Fridtjof Nansen-klassen
| Fridtjof Nansen-klassen | |||
|---|---|---|---|
 KNM «Fridtjof Nansen» (v) og «Helge Ingstad» (h) til kai i Oslo, april 2010. | |||
| Karriere | |||
| Land |  Norge | ||
| Type | Fregatt | ||
| Nummer | |||
| Verft | Navantia, Ferrol | ||
| Byggeperiode | 2003–2010 | ||
| Skip planlagt | 5 | ||
| Skip bygget | 5 | ||
| Skip i tjeneste | 4 | ||
| Skip ute av tjeneste | 1 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 5 200 tonn fullt lastet | ||
| Lengde | 134 m | ||
| Bredde | 16,8 m | ||
| Dypgang | 7,6 m | ||
| Framdrift | 2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer 1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin Inntrekkbar elektrisk azimuth baugthruster, 1MW Brunvoll AS | ||
| Hastighet | 27 knop | ||
| Rekkevidde | 4 500 nm ved 16 knop | ||
| Bestykning | Mk 41 VLS for missiler RIM-162 ESSM SAM NSM sjømålsmissil 1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon 4 x 12,7 mm Browning M2HB-mitraljøser 4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray torpedoer Synkeminer 4 x Sea PROTECTOR MG-3[1] | ||
| Sensorer | AN/SPY-1F (luft/overflate) CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar MRS 2000 skrogmontert sonar | ||
| Kommandokontroll | Link 16, Link 11 | ||
| Mannskap | 123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige) | ||
| Fly | NH-90-helikopter. Pr 2019 ennå ikke operative på fartøyene. | ||
Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere kalt Bazan). Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderer fem fregatter og seks NH90-helikoptre er 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet var det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F 310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske oppdagere: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.
Fridtjof Nansen-klassen blir av nettstedet Defencyclopedia rangert som verdens åttende mest slagkraftige fregatt bygget i det 21. århundret.[2]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygde fregattene var i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser[3] ble fartøyet overlevert 5. april 2006[4][5] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.
Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007.[6] «Roald Amundsen» har flere endringer i forhold til ikke-operative «Fridtjof Nansen», den viktigste er at den har kommunikasjonssystemet «Link 16». Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet 19. april 2005.
KNM «Helge Ingstad» kolliderte 8. november 2018 med et tankskip i Øygarden og ble liggende delvis sunket med store skader. Med dette er kun tre av fem fregatter seilingsdyktige per november 2018.[7]
Strategi[rediger | rediger kilde]
Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiske systemer. Fartøyenes store, lange flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. «Nansen»-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og stikker to meter dypere.
Man har også gått bort fra dampkjeler til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner. Etter politiske vedtak har målene for Norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.
Fregattene er fortsatt de eneste plattformene i den norske marinen med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre, som vil ha dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til anti-ubåtkrigføring enn Oslo-klassen.
Fartøyer[rediger | rediger kilde]
| Pennantnummer | Navn | Kjølstrekking | Sjøsatt | Satt i tjeneste | Status |
|---|---|---|---|---|---|
| F 310 | KNM «Fridtjof Nansen» | 9. april 2003 | 3. juni 2004 | 5. april 2006 | |
| F 311 | KNM «Roald Amundsen» | 3. juni 2004 | 25. mai 2005 | 21. mai 2007 | |
| F 312 | KNM «Otto Sverdrup» | 25. mai 2005 | 28. april 2006 | 30. april 2008 | |
| F 313 | KNM «Helge Ingstad» | 28. april 2006 | 23. november 2007 | 29. september 2009 | forlist |
| F 314 | KNM «Thor Heyerdahl» | 23. november 2007 | 11. februar 2009 | 18. februar 2011 |
Bilder[rediger | rediger kilde]
KNM «Fridtjof Nansen» fortøyd i Oslo havn.
KNM «Helge Ingstad» til kai i Oslo, 2010.
Nærbilde av KNM Fridtjof Nansen.
KNM Otto Sverdrup, Portsmouth 2011.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offisersbladet_0419
- ^ Defencyclopedia
- ^ Bergens Tidende
- ^ Pressemelding Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Forsvarets logistikkorganisasjon Arkivert 8. mai 2006 hos Wayback Machine.
- ^ [1]
- ^ AS, TV 2. «Tre av fire fregatter har fått installert hasteløsninger». TV 2 (norsk). Besøkt 10. desember 2018.
