Fridtjof Nansen-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fridtjof Nansen-klassen
KNM «Fridtjof Nansen» (v) og «Helge Ingstad» (h) til kai i Oslo, april 2010.
Karriere
LandNorge
SkipstypeFregatt
Oppkalt etterFridtjof Nansen
Bygget ved Navantia, Ferrol
Byggeperiode2003–2010
Skip planlagt5
Skip bygget5
Skip i tjeneste4
Skip ute av tjeneste1
Tekniske data
Deplasement5 200 tonn fullt lastet
Lengde134 m
Bredde16,8 m
Dypgående7,6 m
Framdrift2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer
1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin
Inntrekkbar elektrisk azimuth baugthruster, 1MW Brunvoll AS
Hastighet27 knop
Rekkevidde4 500 nm ved 16 knop
BestykningMk 41 VLS for missiler
RIM-162 ESSM SAM
NSM sjømålsmissil
1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon
4 x 12,7 mm Browning M2HB-mitraljøser
4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray-torpedoer
Synkeminer
4 x Sea PROTECTOR
MG-3[1]
SensorerAN/SPY-1F (luft/overflate)
CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar
MRS 2000 skrogmontert sonar
KommandokontrollLink 16, Link 11
Mannskap123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige)
FlyNH-90-helikopter.

Pr 2019 var ennå ikke helikoptrene operative på fartøyene. Programmet kansellert juni 2022. Besluttet å kjøpe MH-60R "Romeo" Sea Hawk i stede.

Ikke operative pr. 04.23, IOC forventet engang etter 2025

Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere Bazan). Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderte fem fregatter og seks NH90-helikoptre var 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet var det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F 310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske figurer: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det første leverte skipet, KNM «Fridtjof Nansen» (F 310), i Oslo.

Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygde fregattene var i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser[2] ble fartøyet overlevert 5. april 2006[3][4] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.

Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007.[5] Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet 19. april 2005.

KNM «Helge Ingstad» kolliderte 8. november 2018 med tankskipet MT "Sola TS" i Øygarden i hva som senere ble kjent som «Helge Ingstad»-ulykken, og ble liggende delvis sunket med store skader. Med dette er kun fire av fem fregatter seilingsdyktige per november 2023.[6]

Strategi[rediger | rediger kilde]

Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiserte systemer. Fartøyenes angulerte flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. Nansen-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og har to meter dypere dypgang.

Man har også gått bort fra dampmotorer til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner (CODAG). Etter politiske vedtak har målene for Norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.

Fregattene er fortsatt de eneste plattformene i den norske marinen med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg maritime helikoptre, som kan deployere dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til antiubåtkrigføring (ASW) enn Oslo-klassen.

Fartøyer[rediger | rediger kilde]

Pennantnummer Navn Kjølstrekking Sjøsatt Satt i tjeneste Status
F 310 KNM «Fridtjof Nansen» 9. april 2003 3. juni 2004 5. april 2006 i tjeneste
F 311 KNM «Roald Amundsen» 3. juni 2004 25. mai 2005 21. mai 2007 i tjeneste
F 312 KNM «Otto Sverdrup» 25. mai 2005 28. april 2006 30. april 2008 i tjeneste
F 313 KNM «Helge Ingstad» 28. april 2006 23. november 2007 29. september 2009 forlist
F 314 KNM «Thor Heyerdahl» 23. november 2007 11. februar 2009 18. februar 2011 i tjeneste

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offisersbladet_0419
  2. ^ Bergens Tidende
  3. ^ Pressemelding Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Forsvarets logistikkorganisasjon Arkivert 8. mai 2006 hos Wayback Machine.
  5. ^ [1]
  6. ^ AS, TV 2. «Tre av fire fregatter har fått installert hasteløsninger». TV 2 (norsk). Besøkt 10. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]