Nautisk mil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
nautisk mil
En nautisk mil er tilnærmet lik ett breddeminutt = 160 breddegrad.
Generell informasjon
Navnnautisk mil
Enhet avlengdeRediger dette på Wikidata
EnhetssymbolnmRediger dette på Wikidata

Nautisk mil (tilnærmet lik et gjennomsnittlig breddeminutt) forkortet nm eller NM, er en måleenhet for distanse som brukes til sjøs, i luften og i meteorologi. Det er også grunnlaget for hastigheter i knop, dvs. nm/h.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Én internasjonal nautisk mil er definert som nøyaktig 1852 meter, som er lik den avrundede gjennomsnittlige lengden av ett breddeminutt på Jorden. Én nautisk mil deles videre inn i ti kabellengder à 185,2 m.[1]

Hvis man seiler i én time med én knops fart, har man seilt én nautisk mil.[2]

Det opprinnelige målet for en nautisk mil var at man delte Jordens omkrets over polene, 40 000 km, senere målt til 40 007,864 km, på 360 (grader) og deretter på 60 (minutter), hvilket gav 1852,276 m (WGS 84: 1852,216 m); dette ble rundet av til nærmeste hele meter og den er siden 1929 definert å være nøyaktig lik 1852 m (Den internasjonale hydrografiske organisasjon, Monaco).[1]

I Storbritannia og samveldelandene var one nautical mile lik 6080 fot (1853,184 m) helt frem til 1970 da den internasjonale nautiske milen overtok. 6080 fot var også kjent som the Admirality mile og var lik lengden av ett bueminutt av en storsirkel på en kule som har samme overflateareal som Clarkes ellipsoide fra 1866.

Én nautisk mil tilsvarte tidligere også 14 sjømil. Betegnelsen kvartmil har sammenheng med tidligere tiders sjømil som etter hvert utgjorde 7408 m (fire nautiske mil), altså fire kvartmil. (Opprinnelig var én sjømil lik fire geografiske mil, 7421,43 m).

Det er vanlig å bruke betegnelsen sjømil ensbetydende med nautisk mil, hvilket i teorien kan misforstås, men fordi den gamle definisjonen ikke er i bruk er de i dag å betraktes som synonymer.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ditlefsen 1985, s. 16
  2. ^ Ditlefsen 1985, s. 18
  3. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 1. juli 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ditlefsen, Reidar: Navigasjon: terrestrisk og astronomisk navigasjon, Aschehoug, Oslo, 1985 (Ebok fra bokhylla.no)