Kystverket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kystverket
TypeDirektorat
VirkeområdeNorge
Etablert1974
Org.nummer874783242
KystdirektørEinar Vik Arset[1]
HovedkontorÅlesund
UnderlagtNærings- og fiskeridepartementet
Ansatte 1 129 (2013)[2]
Nettstedwww.kystverket.no

Kystverket er en norsk statlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet. Kystverket ble etablert i 1974 ved sammenslåingen av Fyr- og merkevesenet, Losvesenet, og Havnedirektoratet.

Foruten å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i farleiene og i norske havområder, skal Kystverket også hindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Kystverket er myndighet, fagorgan og statlig utbygger, og drifter og forvalter maritim infrastruktur, maritime tjenester og statlige beredskapsressurser.

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, deler av forurensningsloven, svalbardmiljøloven og plan- og bygningsloven.

Kystverket har sektoransvar for å følge opp nasjonale og internasjonale oppgaver som handler om kystforvaltning og sjøsikkerhet, og et sektorovergripende ansvar for beredskap mot akutt forurensning.

Som transportetat skal Kystverket legge til rette for effektiv sjøtransport og fungerende havner, og at sektoren bidrar til å nå nasjonale klima- og miljømål.

Kystverket har blant annet ansvar for å utvikle og vedlikeholde den maritime infrastrukturen for trygg og effektiv sjøferdsel, som omfatter om lag 22 000 sjømerker, deriblant fyr og over 14 000 dagmerker.[3]

Lostjenesten og de fem sjøtrafikksentralene som overvåker skipstrafikken langs kysten og i havområdene våre er også del av Kystverket.

Kystverkets rederi har ni større fartøyer og ett hjelpefartøyer[4] som brukes til nybygging, vedlikehold og drift av fyrstasjoner, lykter, lanterner og merker langs kysten. Etaten har også ansvaret for lostjenesten og sjøtrafikksentraler.

Kystverkmusea, som er Kystverkets etatsmuseum, ble åpnet 8. september 2008 av daværende kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen. Etatsmuseet har fire institusjoner: Lindesnes fyrmuseum, Lofotmuseet, Tungenes fyr og Fyrmuseet i Dalsfjord.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Organisasjonskart

Etaten var frem til 2020 organisert med et hovedkontor (frem til 2007 kalt Kystdirektoratet) i Ålesund og fem regioner, med regionkontorer i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg og en beredskapsavdeling i Horten. Etter omorganiseringen i 2020 er alle disse likestilte kontorlokasjoner. Etaten har ikke lenger et hovedkontor. Øverste leder i Kystverket er kystdirektøren, som har kontor i Ålesund.

I omorganiseringen i 2020 ble det besluttet å endre fra regioninndeling til at Kystverket skal organiseres etter funksjoner.[5]

Kystverkets arbeid blir nå inndelt i følgende virksomhetsområder:

  1. Transport, havn og farled
  2. Navigasjonsteknologi og tjenester
  3. Miljøberedskap
  4. Lostjenesten

Ressurser[rediger | rediger kilde]

Hovedfartøy[rediger | rediger kilde]

OV Ryvingen ved Båly, Spangereid
Foto: Philip Gabrielsen, 2020
OV «Utvær» var det første skipet som ble bygget gjennom Kystverkets flåtefornyingsplan.
  1. MS Trænen (levert 1977)
  2. Oljevern 01 (levert 1977)
  3. Oljevern 02 (levert 1978)
  4. MS Ona (levert 1985)
  5. OV Utvær[6] (levert 2012)
  6. OV Skomvær[7] (levert 2013)
  7. OV Bøkfjord[8][9] (levert 2016)
  8. OV Ryvingen[10] (levert 2018)
  9. OV Hekkingen[11] (levert 2020)

OV i skipsnavnene over står for Oljevern.

OV «Utvær» ble levert til Kystverket i 2012 som det første skipet som inngikk i Kystverkets flåtefornyingsplan. Kystverket bytter ut den gamle flåten. Seks skip bygget på 2000-tallet erstatter flåten fra 70-tallet til tidlig 80-tall. Før byggingen av OV «Utvær» hadde Kystverkets flåte en gjennomsnittsalder på 33 år.

Hjelpefartøy[rediger | rediger kilde]

  • Lindesnes (levert 2009)

Arbeidsbåter[rediger | rediger kilde]

  • «Kya» har arbeidsområde i Midt-Norge.
  • «Myken» har arbeidsområde i Nordland.
  • MS «Slåtterøy» er en Alusafe 1500 MPV med arbeidsområde rundt Bergen[12]
  • MS «Lyngøy» er en Alusafe 1300 L og har arbeidsområde langs kysten av Troms og Finnmark[13]

«Kya» og «Myken» ble levert av Promek[14] på Smøla.

Losbåter[rediger | rediger kilde]

  • 25 fartøy ved 18 stasjoner[15]
  • Innleide fartøy ved behov

Tilbringertjenesten for los er satt ut på anbud[16]. Bukser og Berging[17] har fått kontrakten. De investerer nå i nye losbåter[18].

Fly[rediger | rediger kilde]

  • Innleide fly
  • Beechcraft King Air B350ER[19]

Slepebåtberedskap[rediger | rediger kilde]

Kystverket er ansvarlig for den statlige slepebåtberedskapen[20].

  • 2 større innleide fartøy
    • NSO Crusader
    • Strilborg
  • 2 mindre innleide slepebåter
    • BB Supporter
    • BB Connector

Isbryterberedskap[21][rediger | rediger kilde]

Norge har vanligvis ikke problemer med havis, men om det skjer har Kystverket ansvar for isbryting. Dette skjer vanligvis med innleide slepebåter og med Kystverkets egne fartøy ved behov.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juli 2019. Besøkt 11. juli 2019. 
  2. ^ Antall ansatte ifølge Forvaltningsdatabasen.
  3. ^ «Om kystens veivisere – sjømerker. Motivelement på 200-kroneseddelen» (norsk). Besøkt 13. november 2018. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2018. Besøkt 13. november 2018. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020. 
  6. ^ «OV Utvær». Arkivert fra originalen 14. november 2018. Besøkt 13. november 2018. 
  7. ^ «OV Skomvær». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 16. august 2013. 
  8. ^ «Signerte kontrakt på nytt kystverkfartøy». Kystverket. 11. juli 2014. Arkivert fra originalen 19. april 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  9. ^ «Kystverket døpte sitt første hybridskip». Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. Besøkt 27. september 2016. 
  10. ^ «Bygger grønt flaggskip». Bygger grønt flaggskip (norsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2017. Besøkt 31. januar 2017. 
  11. ^ «Ny kontrakt med Kystverket > Fitjar Mekaniske Verksted - FMV». www.fmvas.no (norsk). Besøkt 11. juli 2019. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2018. Besøkt 13. november 2018. 
  13. ^ «Dåp for ny tilsynsbåt». Dåp for ny tilsynsbåt (norsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2017. Besøkt 31. januar 2017. 
  14. ^ «Promek hjemmeside». 
  15. ^ «Losbåter». Arkivert fra originalen 17. mars 2015. Besøkt 16. august 2015. 
  16. ^ «Ny leverandør av tilbringertjenester for los». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 10. september 2016. 
  17. ^ «Bukser og Berging hjemmeside». 
  18. ^ «Sea transport for Norwegian pilots.». Besøkt 10. september 2016. 
  19. ^ «Nytt overvåkningsfly på vingene». Arkivert fra originalen 17. mai 2013. Besøkt 26. februar 2013. 
  20. ^ «Stalig slepeberedskap - et av våre forebyggende tiltak». Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 10. september 2016. 
  21. ^ «Kystverkets istjeneste». Arkivert fra originalen 16. juni 2015. Besøkt 26. februar 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kystverket&oldid=24451290»