Kystartilleriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
7,5cm Bofors m/57 tårnkanon tilsvarende de man fant på en rekke norske kystfort, bla Bolærne fort
Kanon i kasematt ved Brettingen fort
Eldre norsk kanonstilling ved Sundås batteri

Kystartilleriet var en tidligere våpenart i det norske militærvesenet. Kystartilleriet ble oppsatt 17. juni 1899 som en våpenart i Hæren. I 1903 ble det slått sammen med landfestningene og fikk navnet Festningsartilleriet. I 1934 ble landfestningene overført til Feltartilleriet og navnet endret tilbake til Kystartilleriet. Samtidig ble Kystartilleriet tatt ut av Hærens organisasjon og flyttet til Marinedepartementet. I 1957 ble Kystartilleriet sammen med Marinen innpasset i den nye felles forsvarsgrenen Sjøforsvaret. [1] 1. januar 2002 ble Kystartilleriet og Marinen lagt ned og overtatt av Kysteskadren. Kystartilleriet ble imidlertid formelt avviklet først 17. juni 2007 i en seremoni på Oscarsborg festning, på dagen 108 år etter at Kystartilleriet var opprettet som egen våpenart.

I dag er Kystjegerkommandoen arvtageren til Kystartilleriet.

Norske kystfort etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Østfold

Kjøkøy, Rauøy,Torgauten, Mørvika

Akershus

Oscarsborg festning

Buskerud

Svelvik befestninger

Vestfold

Bolærne, Folehavna, Oddane, Malmøya, Torås.

Telemark

Tangen

Vest-Agder

Belteviga, Krossodden, Møvik, Odderøya, Randøya,

Rogaland

Fjøløy, Mastrafjorden, Tau, Hundvåg, Brimse, Vigdel, Neset.

Hordaland

Buarøy, Fjell, Herdla, Korsnes, Neset, Skjellanger, Tittelsnes

Sogn- og Fjordane

Nesje

Sør-Trøndelag

Austrått, Brettingen, Hambåra, Hysnes, Sørviknes, Krågvåg, Tarva, Løkhaug

Nord-Trøndelag

Ledangsholm


Nordland

Korshamn, Porsøy, Nes, Tjeldøy, Bremnes

Troms

Breiviknes, Gibostad, Grøtavær, Grøtsund, Meløyvær, Rødbergodden, Skorliodden, Skrolsvik, Stangnes, Trondenes (Kråkenes), Årøybukt, Malangen torpedobatteri, Sandsøy fort

Tyske kystfort[rediger | rediger kilde]

Oversikt over de kystbatterier som kystartilleriet overtok like etter frigjøringen

Under den annen verdenskrig hadde den tyske okkupasjonsmakten over 450 kystbatterier (ca 300 var det høyeste antall på et gitt tidspunkt) langs norskekysten, som en del av «Atlanterhavsvollen» som strakk seg fra den finsk-russiske grense i nord til den fransk-spanske grense i sør. Noen var permanent bemannet, andre lot seg bemanne på kort varsel. Batteriene i Finnmark og Nord-Troms ble enten evakuert eller sprengt av tyskerne selv da de ble tvunget på retrett av den Den røde armé ved frigjøringen av de nordligste delene av landet høsten 1944. Etter krigen overtok det norske forsvaret det som var igjen av det tyske kystartilleriet[trenger referanse]. Hvert av batteriene ble evaluert for blant annet relevans og tilstand, våpenutrustning, og eventuelt videreført i det norske kystartilleriet eller Heimevernet for en kortere eller lengre periode. Øvrige batterier ble desarmert, ryddet og tilbakelevert til opprinnelige grunneiere (bare de fort som ble satt opp etter krigen er tatt med på listen over).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Se også

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klar til strid – Kystartilleriet gjennom 100 år, Kystartilleriets Offisersforening, 1999. ISBN 82-995208-0-0