333 skvadron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
P-3C Orion i norsk tjeneste
Lockheed P-3 Orion fra 333 skvadron

333 skvadron er Luftforsvarets operatør av P-3C Orion overvåkingsfly. Skvadronen er underlagt 133 luftving Evenes, og stasjonert på Andøya flystasjon i Andøy kommune i Nordland fylke.

Historie[rediger | rediger kilde]

8. februar 1942 ble spiren til 333 skvadron, «Catalina-avdelingen», opprettet i Woodhaven i Skottland. Avdelingen var underlagt 210 Squadron RAF, og det første av fire Catalina-fly ankom ikke lenge etter opprettelsen. Offisielt gikk avdelingen under navnet Norwegian Detachment Woodhaven. I begynnelsen av 1943 fikk avdelingen ny betegnelse, 1477 (Norwegian) Flight, samtidig som den ble tilført seks Mosquito-fly. Dermed var avdelingen så stor at det ble naturlig å opprette en skvadron. 333 (Norwegian) Squadron ble opprettet 10. mai 1943 med Catalina-flyene i en A-flight og Mosquitoene i B-flight.[1] Skvadronen var underlagt RAF Coastal Command.

I Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Vingtor, det første flyet som ble levert «Catalina-avdelingen», forløperen til 333 skvadron

Catalina-flyene ble igjen i Woodhaven, mens Mosquito-flighten og skvadronens hovedkvarter flyttet snart til Leuchars utenfor St. Andrews. Operasjonsområdet var Nordsjøen, Norskehavet og langs norskekysten. Oppdraget var patruljering etter ubåter, rekognosering mot Norge, angrep mot tyske skip og spesialoppdrag som ilandsetting av agenter med radiosendere til hemmelig oppdrag i Norge og å hente utsatte hjemmefrontmenn med en dødsdom hengende over seg i Norge til sikkerhet i Storbritannia. Skvadronen ble kreditert to senkede og syv skadde ubåter, 18 ødelagte og fem skadde fiendtlige fly samt medvirkning til senking av en rekke overflatefartøyer. Den hadde 28 norske og én britisk falne og mistet 23 fly.

I mai 1945 ble 333s B-flight (Mosquito flight) skilt ut som egen skvadron under navnet 334 (N) Squadron.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalina. Disse var aldri formelt sett blitt norsk eiendom, da Luftforsvaret fikk dem tildelt under NATOs våpenhjelpprogram. I juni 1961 ble de gjenværende Catalina returnert til USAF i Wiesbaden. De er deretter blitt sendt til Spania

I 1961 fikk skvadronen tildelt ni nye fly. Flytypen som ble valgt som erstatning for «katta» fra andre verdenskrig var Albatross som skvadronen hadde i tjeneste frem til 1969, da de ble avløst av de nåværende Lockheed P-3 Orion. I 1989 fikk de fire nye P-3C UIII Orion samtidig med at to av de gamle P-3B ble bygd om ved NAS Jacksonville, FL slik at skvadronen hadde seks fly. Ti år senere, i 1999 var de fire P-3C flyene på nytt oppdatert og fikk betegnelsen P-3C UIP (update improvement program). Alle flyene har fått nye vinger, ny avionikk og oppgraderte operasjonssystemer[2] for å kunne være operative til arvtakeren Boeing P-8 Poseidon innfases i 2023 på Evenes flystasjon.[3]

Innfasing av P-8 Poseidon[rediger | rediger kilde]

I mars 2017 kjøpte Norge fem P-8A Poseidon til rundt ti milliarder kroner direkte fra USA via FMS-programmet («foreign military sales»).

I juli 2021 ble det bekreftet at det første P-8 flyet får navnet «Vingtor» og viderefører med dette en nesten 80 år lang tradisjon i Luftforsvaret, da Norges første «Vingtor» var en del av «Catalina-avdelingen». Fly nummer to og tre vil bære navnene «Viking» og «Ulabrand». Også dette er navn som stammer tilbake til Catalina-avdelingen i Skottland.

De fem nye maritime patruljeflyene skal ikke bare erstatte P-3 Orion, men også to DA-20 Jet Falcon i 717 skvadron som driver med elektronisk krigføring. De to mørke søsterflyene heter «Hugin» og «Munin», og disse navnene videreføres til P-8A-maskin nummer fire og fem som skal være på plass i Norge i 2025.

Det første flyet vil være ferdigprodusert hos Boeing på senhøsten, og klar for å starte operativ testing fra Evenes i starten av 2022. Planen er at dette skal lede til første operative evne (IOC) i 2023 og at Luftforsvaret skal være fullt operative (FOC) med fem fly og ti besetninger i 2025.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Georg Werner-Hansen: På vingene for Norge - historien om 333 (Norwegian) Squadron's kamp. Gyldendal 1947.
  • Håvard Klevberg: «Request Tango» - 333 skvadron på ubåtjakt - maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk. Universitetsforlaget 2012. ISBN 978-82-15-01863-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

333 skvadrons tidlige historie