Stabekk stasjon
| Stabekk stasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Foto: Mars 2006 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Sted | Stabekk | ||||
| Kommune | Bærum | ||||
| Distanse | 8,99 km | ||||
| Høyde | 20,5 moh. | ||||
| Arkitekt | Paul Armin Due (stasjonsbygningen fra 1902) | ||||
| Åpnet | 1884 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Drammenbanen | ||||
| Plattform(er) | 2 | ||||
Posisjonskart   Stabekk stasjon Stabekk stasjon (Akershus) | |||||
Stabekk stasjon 59°54′29″N 10°36′26″E | |||||
Stabekk stasjon ble åpnet i 1884 og ligger 8,9 km fra Oslo langs Drammenbanen på Stabekk i Bærum. Stasjonen var stengt fra april 2014 til desember 2015,[1][2][3] og har i den perioden gjennomgått en omfattende oppgradering og fremstår nå i moderne drakt med universell utforming.[4] Stabekk er nå blitt endestasjon for både Mossetoget og Skitoget, som tidligere har hatt Skøyen som endestasjon, samt utgangsstasjon for ett Flytog i timen som kjøres mellom Stabekk og Oslo lufthavn. Sammen med at linjen (Spikkestad)-Asker-Lillestrøm økte fra 30 til 15 minutters frekvens har dette ført til et langt bedre tilbud for de reisende.[5]
Når man ser bort fra helt nye baner er Stabekk sannsynligvis den norske stasjonen som i nyere tid har opplevd den største tilbudsøkningen: Man gikk i fra to til fire tog i timen i hver retning - og fikk i tillegg ytterligere tre tog i timen til/fra Oslo (med direkte forbindelse videre til Ski og Moss) samt et Flytog i timen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Jernbanen har en historisk relevant påvirkning på Stabekk-området. Området ble i hovedsak bygget ut i forbindelse med anleggelse av Drammenbanen i 1870–72, ved at jernbanen kjøpte opp tomter fra de omkringliggende gårdene til banetraseen og senere utparsellerte disse til jernbanens ansatte da trasevalget var klart. Særlig tomtene langt fra stoppestedene var billige. Jernbanen skapte muligheter for boligbygging i området da det på denne måten ble knyttet kommunikasjonsmessig nærmere til Oslo.
Selve Stabekk stasjon ble åpnet i 1884. Det var først et enkelt stoppested med ekspedisjonsbygning før stasjonsbygningen ble åpnet i 1902. Jernbanen førte også etter hvert til en senterbebyggelse med butikker, postkontor, lege, tannlege osv.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NRK Østlandssendingen 7. oktober 2011. Drammenbanen langtidsstenges. Besøkt 3. februar 2017.
- ^ Norconsult nyheter. Høvik og Stabekk togstasjoner åpnet. Besøkt 3. februar 2017.
- ^ Budstikka, 12. oktober 2015.
- ^ Bane NOR. «Stabekk» (norsk). Besøkt 29. juni 2017.
- ^ «Implenia | Prosjekter | Bane NOR | Stabekk stasjon». www.implenia.no (engelsk). Besøkt 9. november 2017.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 192–193. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 101–126.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bane NORs informasjonsside om Stabekk stasjon
- Stabekk stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Drammenbanen
- Stabekk stasjon på Togkart
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt: Strand
| Drammenbanen | nedlagt: Myra
| ||
| Lokaltrafikk | ||||
| F2 | Drammen - Oslo S - Oslo Lufthavn Gardermoen | |||
| L1 | Spikkestad - Oslo S - Lillestrøm | |||
| Endestasjon | L2 | Stabekk - Skøyen - Oslo S - Ski | ||
| L2x | Stabekk - Oslo S - Ski | |||
| L21 | Stabekk - Skøyen - Oslo S - Moss | |||
| ||||||||||||||
| |||||
|
