Dobbeltspor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Dobbeltspor på Drammenbanen.

Dobbeltspor er innenfor jernbaneteknikk en betegnelse på en jernbaner der to parallelle spor utgjør linjen (banestrekningen mellom to stasjoner).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Hensikten med dobbeltspor er å øke kapasiteten på en jernbanestrekning.

På en enkeltsporet jernbane må tog møte eller forbikjøre hverandre på en stasjon, som i teknisk forstand er utstyrt med et dobbeltspor over en kortere strekning (typisk 500 meter). Stasjoner i denne forstand har normalt et eller annet sikringsanlegg som sørger for at det kun befinner seg ett tog om gang mellom to stasjoner (eller to etterfølgende i samme kjøreretning dersom strekningen er utstyrt med en mellomliggende blokkpost).

På en dobbeltsporet strekning er stasjonens møte- og forbikjøringsmulighet utvidet til å gjelde hele banestrekningen. Fortsatt benyttes sikringsanlegg for å sikre at det bare befinner seg ett tog om gangen på en veldefinert sporstrekning beskyttet av signaler.

Normalt brukes sporene til bestemte kjøreretninger. I Norge er det høyrekjøring, mens det f.eks. i Sverige er venstrekjøring på jernbanene. Likevel kan toglederen bestemme at ett av sporene på en dobbelsporet strekning skal brukes til en vilkårlig kjøreretning, for eksempel for å kunne foreta en forbikjøring der begge togene er i fart, eller dersom det ene sporet er sperret på grunn av sporvedlikehold.

Flere enn to spor[rediger | rediger kilde]

Dersom kapasiteten er for liten med dobbeltspor, kan man utvide antall parallelle spor til både tre (trippelspor) og fire (kvadruppelspor). I realiteten har man driftsmessig kvadruppelspor mellom Lysaker og Asker, og mellom Vålerenga og Lillestrøm, selv om de fire sporene bare kortere steder faktisk ligger helt ved siden av hverandre. I USA eksisterte det endel strekninger med kvadruppelspor som ble redusert til dobbeltspor i forbindelse med at det ble installert fjernstyring av stasjonene. Dette økte framføringskapasiteten så mye, at man at ikke trengte dobbeltspor for hver kjøreretning.

Dobbeltspor i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har over 4000 km jernbane men av dette er bare 276 km dobbeltspor[1]. Samtlige strekninger befinner seg på Østlandet, med unntak av Stavanger - Sandnes på Sørlandsbanen[2]. Arbeidet med Bergen - Arna er påbegynt.

Følgende strekninger har i dag dobbeltspor:

  • Askerbanen: Lysaker-Asker 16 km
  • Dovrebanen: Langset-Kleverud 17 km
  • Drammenbanen: Oslo S-Drammen 42 km
  • Gardermobanen: Etterstad-Venjar 64 km
  • Gjøvikbanen: Etterstad-Grefsen 2 km
  • Hovedbanen: Oslo S-Lillestrøm 21 km
  • Sørlandsbanen: Sandnes-Stavanger 15 km
  • Vestfoldbanen: Kobbervikdalen-Nykirke 31 km, Barkåker-Tønsberg 6 km
  • Østfoldbanen: Oslo S-Sandbukta 57 km, Såstad-Haug 6 km

Følgende strekninger er under utbygging til dobbeltspor:

  • Bergensbanen: Arna-Bergen 9 km, ferdig 2024 (delvis åpning 2022)[3]
  • Follobanen (Østfoldbanen): 22,5 km, ferdig 2021
  • Nordlandsbanen: Hell-Værnes: 2 km, ferdig 2021 (delvis åpning 2017)
  • Vestfoldbanen: Farriseidet-Porsgrunn 23 km, ferdig 2018

Følgende strekninger er under planlegging og prosjektering (Kommunedelplan, Reguleringsplan, Byggeplan) for utbygging til dobbeltspor:

  • Dovrebanen: Eidsvoll-Langset: 8,8 km, Kleverud-Sørli: 15,8 km, Sørli-Åkersvika: ca. 15 km. Dobbeltspor planlagt ferdig til Ottestad eller Åkersvika innen 2024.
  • Gardermobanen: Venjar-Eidsvol: 4,5 km, planlagt ferdig 2023
  • Nordlandsbanen: Trondheim-Stjørdal (fremdrift ukjent)
  • Ringeriksbanen: Sandvika-Hønefoss, planlagt byggestart i 2021/2022
  • Sørlandsbanen: Drammen-Hokksund, Nærbø-Sandnes (fremdrift ukjent)
  • Vestfoldbanen: Drammen-Kobbervikdalen, Nykirke-Barkåker (planlagt ferdigstillelse innen 2024)
  • Østfoldbanen (vestre linje): Sandbuka-Såstad: 10 km, planlagt byggestart 2018 - Haug-Seut (Fredrikstad)-Sarpsborg. Dobbeltspor planlagt ferdig til Seut i 2024 og Sarpsborg 2026.

Følgende strekninger er planlagt, eller vurderes for utbygging til dobbeltspor frem mot 2050:

NTP

  • Bergensbanen: Arna-Stanghelle (planlagt byggestart i 2024 i hht. forslag til NTP 2018-2029)
  • Grenlandsbanen: Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen mellom Porsgrunn og Skorstøl (planlagt ferdig i 2035 ifølge forslag til NTP 2018-2029)
  • Vestfoldbanen: Tønsberg-Farriseidet, Porsgrunn-Skien (planlagt ferdig i 2032 ifølge forslag til NTP 2018-2029)
  • Østfoldbanen: Sarpsborg-Halden (planlagt ferdig i 2034 ifølge forslag til NTP 2018-2029)
  • Dovrebanen: Hamar-Lillehammer/Hove (planlagt ferdig i 2034 ifølge forslag til NTP 2018-2029)

Andre mulige utbygginger (forslag gjennom KVU/diverse utredninger)

  • Bergensbanen: Stanghelle-Voss
  • Dovrebanen: Trondheim-Heimdal, mulig dobbeltsporparseller/sammenhengende dobbeltspor videre mot Støren
  • Gjøvikbanen: Ny dobbeltsporet bane i ny trasè Grefsen/Alna-Hakadal, mulig sammenkobling av Gjøvik- og Dovrebanen mellom Kallerud (Gjøvik) og Moelv
  • Hovedbanen: Parsell(er) mellom Lillestrøm-Eidsvoll
  • Kongsvingerbanen: Parsell(er) mellom Lillestrøm-Kongsvinger
  • Ofotbanen: Narvik-Riksgrensa
  • Sørlandsbanen: Hokksund-Kongsberg, Nærbø-Egersund
  • Østfoldbanen: Halden-Kornsjø
  • Østfoldbanen (østre linje): Ski-Mysen

Referanser[rediger | rediger kilde]