Dobbeltspor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dobbeltspor på Drammenbanen.

Dobbeltspor er innenfor jernbaneteknikk en betegnelse på en jernbaner der to parallelle spor utgjør linjen (banestrekningen mellom to stasjoner).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Hensikten med dobbeltspor er å øke kapasiteten på en jernbanestrekning.

På en enkeltsporet jernbane må tog møte eller forbikjøre hverandre på en stasjon, som i teknisk forstand er utstyrt med et dobbeltspor over en kortere strekning (typisk 500 meter). Stasjoner i denne forstand har normalt et eller annet sikringsanlegg som sørger for at det kun befinner seg ett tog om gang mellom to stasjoner (eller to etterfølgende i samme kjøreretning dersom strekningen er utstyrt med en mellomliggende blokkpost).

På en dobbeltsporet strekning er stasjonens møte- og forbikjøringsmulighet utvidet til å gjelde hele banestrekningen. Fortsatt benyttes sikringsanlegg for å sikre at det bare befinner seg ett tog om gangen på en veldefinert sporstrekning beskyttet av signaler.

Normalt brukes sporene til bestemte kjøreretninger. I Norge er det høyrekjøring, mens det f.eks. i Sverige er venstrekjøring på jernbanene. Likevel kan toglederen bestemme at ett av sporene på en dobbelsporet strekning skal brukes til en vilkårlig kjøreretning, for eksempel for å kunne foreta en forbikjøring der begge togene er i fart, eller dersom det ene sporet er sperret på grunn av sporvedlikehold.

Flere enn to spor[rediger | rediger kilde]

Dersom kapasiteten er for liten med dobbeltspor, kan man utvide antall parallelle spor til både tre (trippelspor) og fire (kvadruppelspor). I realiteten har man driftsmessig kvadruppelspor mellom Lysaker og Asker, og mellom Vålerenga og Lillestrøm, selv om de fire sporene bare kortere steder faktisk ligger helt ved siden av hverandre. I USA eksisterte det endel strekninger med kvadruppelspor som ble redusert til dobbeltspor i forbindelse med at det ble installert fjernstyring av stasjonene. Dette økte framføringskapasiteten så mye, at man at ikke trengte dobbeltspor for hver kjøreretning.

Dobbeltspor i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har over 4000 km jernbane men av dette er bare 276 km dobbeltspor[1]. Samtlige strekninger befinner seg på Østlandet, med unntak av Stavanger - Sandnes på Sørlandsbanen[2]. Arbeidet med Bergen - Arna er påbegynt.

Følgende strekninger har i dag dobbeltspor:

  • Askerbanen: Lysaker-Asker 16 km
  • Dovrebanen: Langset-Kleverud 17 km
  • Drammenbanen: Oslo S-Drammen 42 km
  • Gardermobanen: Etterstad-Venjar 64 km
  • Gjøvikbanen: Etterstad-Grefsen 2 km
  • Hovedbanen: Oslo S-Lillestrøm 21 km
  • Sørlandsbanen: Sandnes-Stavanger 15 km
  • Vestfoldbanen: Kobbervikdalen-Nykirke 31 km, Barkåker-Tønsberg 6 km
  • Østfoldbanen: Oslo S-Sandbukta 57 km, Såstad-Haug 6 km

Følgende strekninger er under utbygging til dobbeltspor:

  • Bergensbanen: Arna-Bergen 9 km, ferdig 2021[3]
  • Follobanen (Østfoldbanen): 22,5 km, ferdig 2022
  • Nordlandsbanen: Hell-Værnes: 2 km, ferdig 2021 (delvis åpning 2017)
  • Vestfoldbanen: Farriseidet-Porsgrunn 23 km, ferdig 2018

Følgende strekninger er under planlegging og prosjektering (Kommunedelplan, Reguleringsplan, Byggeplan) for utbygging til dobbeltspor:

  • Dovrebanen: Eidsvoll-Langset: 8,8 km, Kleverud-Sørli: 15,8 km, Sørli-Åkersvika: ca. 15 km. Dobbeltspor planlagt ferdig til Ottestad eller Åkersvika innen 2024.
  • Gardermobanen: Venjar-Eidsvol: 4,5 km, planlagt ferdig 2023
  • Nordlandsbanen: Trondheim-Stjørdal (fremdrift ukjent)
  • Ringeriksbanen: Sandvika-Hønefoss, planlagt byggestart i 2021/2022
  • Sørlandsbanen: Drammen-Hokksund, Nærbø-Sandnes (fremdrift ukjent)
  • Vestfoldbanen: Drammen-Kobbervikdalen, Nykirke-Barkåker (planlagt ferdigstillelse innen 2024)
  • Østfoldbanen (vestre linje): Sandbuka-Såstad: 10 km, planlagt byggestart 2018 - Haug-Seut (Fredrikstad)-Sarpsborg. Dobbeltspor planlagt ferdig til Seut i 2024 og Sarpsborg 2026.

Følgende strekninger er planlagt, eller vurderes for utbygging til dobbeltspor frem mot 2050:

NTP

  • Bergensbanen: Arna-Stanghelle (planlagt byggestart i 2024 i hht. forslag til NTP 2018-2029)
  • Grenlandsbanen: Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen mellom Porsgrunn og Skorstøl (planlagt ferdig i 2035 i følge forslag til NTP 2018-2029)
  • Vestfoldbanen: Tønsberg-Farriseidet, Porsgrunn-Skien (planlagt ferdig i 2032 i følge forslag til NTP 2018-2029)
  • Østfoldbanen: Sarpsborg-Halden (planlagt ferdig i 2034 i følge forslag til NTP 2018-2029)
  • Dovrebanen: Hamar-Lillehammer/Hove (planlagt ferdig i 2034 i følge forslag til NTP 2018-2029)

Andre mulige utbygginger (forslag gjennom KVU/diverse utredninger)

  • Bergensbanen: Stanghelle-Voss
  • Dovrebanen: Trondheim-Heimdal, mulig dobbeltsporparseller/sammenhengende dobbeltspor videre mot Støren
  • Gjøvikbanen: Ny dobbeltsporet bane i ny trasè Grefsen/Alna-Hakadal, mulig sammenkobling av Gjøvik- og Dovrebanen mellom Kallerud (Gjøvik) og Moelv
  • Hovedbanen: Parsell(er) mellom Lillestrøm-Eidsvoll
  • Kongsvingerbanen: Parsell(er) mellom Lillestrøm-Kongsvinger
  • Ofotbanen: Narvik-Riksgrensa
  • Sørlandsbanen: Hokksund-Kongsberg, Nærbø-Egersund
  • Østfoldbanen: Halden-Kornsjø
  • Østfoldbanen (østre linje): Ski-Mysen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jernbanen i tall». Jernbaneverket. januar 2013. Besøkt 16. januar 2014. 
  2. ^ JBV: "Mandag morgen tas dobbeltsporet i bruk"
  3. ^ http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/mer-om-prosjektet/"Bygging av Dobbeltsport mellom bergen ogArna"]