Dobbeltspor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dobbeltspor

Dobbeltspor er innenfor jernbaneteknikk en betegnelse på en jernbaner der to parallelle spor utgjør linjen (banestrekningen mellom to stasjoner).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Hensikten med dobbeltspor er å øke kapasiteten på en jernbanestrekning.

På en enkeltsporet jernbane må tog møte eller forbikjøre hverandre på en stasjon, som i teknisk forstand er utstyrt med et dobbeltspor over en kortere strekning (typisk 500 meter). Stasjoner i denne forstand har normalt et eller annet sikringsanlegg som sørger for at det kun befinner seg ett tog om gang mellom to stasjoner (eller to etterfølgende i samme kjøreretning dersom strekningen er utstyrt med en mellomliggende blokkpost).

På en dobbeltsporet strekning er stasjonens møte- og forbikjøringsmulighet utvidet til å gjelde hele banestrekningen. Fortsatt benyttes sikringsanlegg for å sikre at det bare befinner seg ett tog om gangen på en veldefinert sporstrekning beskyttet av signaler.

Normalt brukes sporene til bestemte kjøreretninger. I Norge er det høyrekjøring, mens det f.eks. i Sverige er venstrekjøring på jernbanene. Likevel kan toglederen bestemme at ett av sporene på en dobbelsporet strekning skal brukes til en vilkårlig kjøreretning, for eksempel for å kunne foreta en forbikjøring der begge togene er i fart, eller dersom det ene sporet er sperret på grunn av sporvedlikehold.

Flere enn to spor[rediger | rediger kilde]

Dersom kapasiteten er for liten med dobbeltspor, kan man utvide antall parallelle spor til både tre (trippelspor) og fire (kvadrupelspor). I realiteten har man driftsmessig kvadrupelspor mellom Lysaker og Asker, og mellom Vålerenga og Lillestrøm, selv om de fire sporene bare kortere steder faktisk ligger helt ved siden av hverandre. I USA eksisterte det endel strekninger med kvadrupelspor som ble redusert til dobbeltspor i forbindelse med at det ble installert fjernstyring av stasjonene. Dette økte framføringskapasiteten så mye, at man at ikke trengte dobbeltspor for hver kjøreretning.

Dobbeltspor i Norge[rediger | rediger kilde]

Dobbeltspor på Drammenbanen.

Norge har over 4000 km jernbane men av dette er bare ca. 285 km dobbeltspor[1]. Samtlige strekninger befinner seg på Østlandet, med unntak av Stavanger - Sandnes på Sørlandsbanen[2]. Arbeidet med Bergen - Arna er påbegynt.

Følgende strekninger har i dag dobbeltspor:

  • Askerbanen: Lysaker-Asker, 16 km
  • Dovrebanen: Langset-Kleverud, 17 km
  • Drammenbanen: Oslo S-Drammen, 42 km
  • Gardermobanen: Etterstad-Venjar, 64 km
  • Gjøvikbanen: Etterstad-Grefsen, 4 km (1)
  • Hovedbanen: Oslo S-Lillestrøm, 21 km
  • Sørlandsbanen: Sandnes-Stavanger, 15 km
  • Vestfoldbanen:
    • Kobbervikdalen-Nykirke, 31 km
    • Barkåker-Tønsberg, 6 km
    • Farriseidet-Porsgrunn, 23 km [3]
  • Østfoldbanen:
    • Oslo S-Sandbukta 57, km
    • Såstad-Haug, 6 km

(1) Opprinnelig ble strekningen fra Oslo Ø (nå Oslo S) til Grefsen (ca. 6,5 km) bygd ut til dobbeltspor tidlig på 1960-tallet. Ved bygging av Gardermobanen ble Gjøvikbanens to spor ut fra Oslo S tatt i bruk også av denne strekningen. Gjøvikbanen går i dag i avvik fra inngående spor på Gardermobanen, og er redusert til enkeltspor gjennom Etterstadskjæringen (i dag til dels under bebyggelse) rett etter avgreningen.

Pr. 2019 er strekningen Venjar-Sandbukta (ved Moss) norges lengste sammenhengende dobbeltsporstrekning på ca. 121 km. Dette vil vel å merke medføre endring av kjøreretning på Oslo S (det er mulig å kjøre direkte via Hovedbanen og den enkeltsporede Alnabru-Loengabanen). Den lengste strekningen man i Norge kan kjøre på dobbeltspor uten å bytte kjøreretning er Venjar-Drammen på ca. 106 km. Strekningen Drammen-Sandbukta (krever ikke bytte av kjøreretning) er 101 km. Alle disse kombinasjonene blir noen kilometer lenger dersom man legger til grunn Hovedbanen og Drammenbanen mellom Lysaker og Asker.

Følgende strekninger er under utbygging til dobbeltspor:

  • Bergensbanen: Arna-Bergen, 9 km, ferdig 2024 (delvis åpning 2022)[4]
  • Dovrebanen:
    • Eidsvoll-Langset, 8,8 km ferdig 2023
    • Kleverud-Sørli, 16 km, (byggestart 2020) ferdig 2026
  • Follobanen (Østfoldbanen): 22,5 km, ferdig 2021
  • Gardermobanen: Venjar-Eidsvoll, 4,5 km, ferdig 2023
  • Nordlandsbanen: Hell-Værnes, 2 km, ferdig 2021 (delvis åpning 2017)
  • Sørlandsbanen: Drammen-Gulskogen, 2,4 km, ferdig 2025
  • Vestfoldbanen:
    • Drammen-Kobbervikdalen: 9 km, ferdig 2025
    • Nykirke-Barkåker, 14 km, ferdig 2024
  • Østfoldbanen: Sandbukta-Såstad, 10 km, ferdig 2024

Flere av disse utbyggingene vil fra midten av 2020-tallet gi sammenhengende dobbeltspor over lengre strekninger, som bla. Oslo S-Haug (ved Råde), ca. 75 km på Østfoldbanen, Oslo-Åkersvika (ved Hamar, Gardermo- og Dovrebanen), ca. 125 km og Oslo S-Tønsberg (Drammen-, Asker- og Vestfoldbanen) med ca. 102 km. Som sammenhengende strekninger kan dette igjen ses på som Tønsberg-Åkersvika med ca. 227 km dobbeltspor, og Tønsberg-Haug med ca. 177 km. Åkersvika-Haug blir tilsvarende ca. 200 km, men krever bytte av kjøreretning på Oslo S (ved kjøring utenom den enkeltsporede Alnabru-Loengabanen.

Følgende strekninger er under planlegging (Kommunedelplan, Reguleringsplan) for utbygging til dobbeltspor:

  • Bergensbanen: Arna-Stanghelle, ca. 28 km (planlagt byggestart i 2024 i hht. forslag til NTP 2018-2029)
  • Dovrebanen: Kleverud-Åkersvika, ca. 30 km, ferdig 2026 (omtalt i NTP 2018-2029, reguleringsplan foreligger mellom Kleverud og Sørli, under utarbeidelse fra Sørli til Åkersvika)
  • Nordlandsbanen: Trondheim-Stjørdal (ikke omtalt i NTP 2018-2029, forslag til kommunedelplan under utarbeidelse)
  • Ringeriksbanen: Sandvika-Hønefoss, ca. 40 km (omtalt i NTP 2018-2029, planlagt byggestart i 2021/2022, ferdigstilles i 2028/2029)
  • Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund, ca. 15 km (ikke omtalt i NTP 2018-2029, forslag til kommunedelplan foreligger)
  • Vestfoldbanen: Tønsberg-Larvik (Kleivertunnelen) og Vallermyrene-Porsgrunn stasjon (omtalt i NTP 2018-2029, planlagt ferdigstillelse 2032)
  • Østfoldbanen (vestre linje): Haug-Seut (Fredrikstad)-Sarpsborg, ca 34 km (omtalt i NTP 2018-2029, planlagt ferdig til Seut i 2027 og Rolvsøy/Sarpsborg 2029)

Følgende strekninger er planlagt, eller vurderes for utbygging til dobbeltspor etter 2030:

Omtalt i NTP 2018-2029

  • Dovrebanen: Hamar-Lillehammer/Hove, ca. 55–60 km, planlagt ferdig i 2034
  • Grenlandsbanen: Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen mellom Porsgrunn og Skorstøl, ca. 60 km, planlagt ferdig i 2035
  • Østfoldbanen: Sarpsborg-Halden, ca. 25 km, planlagt ferdig i 2034
  • Østfoldbanen (østre linje): Ski-Kråkstad, ca 6 km (ny innføring for østre linje til Ski stasjon med dobbeltspor fra Kråkstad), planlagt ferdig ca. 2025

Andre mulige utbygginger (forslag gjennom KVU/diverse utredninger)

  • Bergensbanen: Stanghelle-Voss
  • Dovrebanen: Trondheim-Heimdal, mulig dobbeltsporparseller/sammenhengende dobbeltspor videre mot Støren
  • Gjøvikbanen: Ny dobbeltsporet bane i ny trasè Grefsen/Alna-Hakadal, mulig sammenkobling av Gjøvik- og Dovrebanen mellom Kallerud (Gjøvik) og Moelv
  • Hovedbanen: Parsell(er) mellom Lillestrøm-Eidsvoll
  • Kongsvingerbanen: Parsell(er) mellom Lillestrøm-Kongsvinger
  • Ofotbanen: Narvik-Riksgrensa
  • Sørlandsbanen: Hokksund-Kongsberg, Nærbø-Egersund, Nærbø-Sandnes (KVU foreligger for Nærbø-Sandnes)
  • Vestfoldbanen: Porsgrunn-Skien
  • Østfoldbanen: Halden-Kornsjø
  • Østfoldbanen (østre linje): Kråkstad-Mysen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jernbanen i tall». Jernbaneverket. januar 2013. Besøkt 16. januar 2014. 
  2. ^ JBV: "Mandag morgen tas dobbeltsporet i bruk"
  3. ^ «Vestfoldbanen blir delvis stengt i sju uker». www.op.no (norsk). 31. juli 2018. Besøkt 3. september 2018. 
  4. ^ Bygging av dobbeltspor mellom Bergen og Arna Arkivert 24. mars 2017 hos Wayback Machine.