NSB

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norges Statsbaner AS
Norges Statsbaner AS
NSBs logo på Bergen stasjon.
Organisasjonsform Statsaksjeselskap
Nøkkelopplysninger 984 661 177
Etablert 1. desember 1996
Datterselskap(er) NSB Gjøvikbanen
CargoNet
Mantena
Nettbuss
Rom Eiendom
Svenska Tågkompaniet
Hovedkontor Schweigaards gate 23, Oslo
Bransje Jernbane
Styreleder Kai G. Henriksen
Adm. dir. Geir Isaksen
Antall ansatte Red Arrow Down.svg 12 668 (2015)
Omsetning Green Arrow Up Darker.svg 15,4 mrd. kr (2015)
Resultat Green Arrow Up Darker.svg 2,8 mrd. kr (2015)
Nettside www.nsb.no

NSB type 73 i ekspresstog 41 ved Krogstadsanden rett nord for Støren, 30. august 2008

Norges Statsbaner AS, til vanlig kjent som NSB AS, er et transportkonsern eid av Samferdselsdepartementet. Morselskapet er den største aktøren innen passasjertransport på jernbanen i Norge og konsernet har også virksomheter innen busstransport (Nettbuss), godstransport på jernbane (CargoNet), vedlikehold av jernbanemateriell (Mantena) og eiendomsutvikling (Rom Eiendom). Passasjertransport på jernbane utføres også av anbudsselskapet NSB Gjøvikbanen og i Sverige av Svenska Tågkompaniet, begge heleide datterselskaper.

Selskapet ble etablert 1. desember 1996 som en videreføring av trafikkdelen i forvaltningsbedriften Norges Statsbaner, mens infrastrukturdelen ble videreført i forvaltningsorganet Jernbaneverket (JBV). Selv om det formelle navnet på selskapet er Norges Statsbaner AS, brukes ikke dette til vanlig, men heller det forkortede NSB AS. Det at man overtok NSB-navnet har i mange år etter delingen ført til misoppfatningen om at selskapet også har ansvar for sporene, altså det som er JBVs felt. Selskapet ble opprinnelig opprettet som et særlovselskap, men er siden 1. juli 2002 et statsaksjeselskap.

I 2015 ble det gjennomført 72,4 millioner reiser med NSB-konsernets tog, hvorav 61,7 millioner i Norge og 5,3 i Sverige. 372 748 containere ble fraktet med konsernets godstog, og 109,6 millioner bussreiser ble foretatt, hvorav 75,3 millioner i Norge og 34,2 i Sverige.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

De første store skrittene fra Statsbanene som en enhetlig forvaltningsbedrift til dagens oppdeling av jernbanemarkedet ble foretatt 1. januar 1989, da man gikk bort fra jernbanedistriktene og over til en divisjonering av selskapet basert på markeds- og fagområder. To markedsområder hadde allerede blitt divisjonert tidligere, Reisebyrådivisjonen (NSB Reisebyrå) fra 1. januar 1985 og Biltrafikkdivisjonen (NSB Biltrafikk) fra 1. september 1988, men fra 1989 ble også Persontrafikkdivisjonen, Godstrafikkdivisjonen, Eiendomsdivisjonen, Materielldivisjonen og Banedivisjonen opprettet.[2] Fra 1. januar 1990 ble Statsbanene regnskapmessig delt i to, der de fleste divisjonene ble lagt under trafikkdelen, mens banedivisjonen ble lagt under kjørevegsdelen. I 1990 gikk flertallet i styret også inn for at hele selskapet eller trafikkdelen i fremtiden burde omdannes til et særlovselskap eller statseid aksjeselskap. Dette var under Jan P. Syses regjering, men Brundtland III-regjeringen som overtok i løpet av høsten signaliserte at dette ikke var aktuelt å gå videre med da.[3]

22. mai 1995 vedtok styret å utrede overgang til statsaksjeselskap, og 26. juni ble det besluttet at NSB Biltrafikk og NSB Reisebyrå skulle omdannes til egne akseselskaper fra 1. januar 1996. Omdannelsen av NSB Reisebyrå ble vedtatt av Stortinget 15. desember, og NSB Reisebyrå AS ble stiftet 19. desember, mens NSB Biltrafikk ble inntil videre satt på vent.[4] 14. november 1996 vedtok Stortinget at trafikkdelen skulle omdannes til et særlovselskap med Samferdselsdepartementet som eier og samferdselsministeren som generalforsamling, og 1. desember 1996 ble Norges Statsbaner BA[5] (NSB BA) opprettet. Forskjellen mellom særlovselskapet og et vanlig statlig aksjeselskap var at de ansatte fikk beholde de fleste rettighetene de hadde fra det gamle selskapet. Samme dag ble NSB Biltrafikk skilt ut som eget datterselskap og underkonsern, mens datterselskapene NSB Reisebyrå og NSB Gardermobanen ble med inn i konsernet. Infrastrukturdelen ble videreført i Jernbaneverket.[6][7][8][9] Alle stasjoner og stasjonsområder bygget fram til da ble overdratt til NSB BAs eiendomsvirksomhet, ikke Jernbaneverket. Ved delingen av Statsbanene ble det opprettholdt felles styre og administrerende direktør med Jernbaneverket, men dette opphørte fra 1. juli 1999.[10]

Konsernhistorikk[rediger | rediger kilde]

Mellom 1999 og 2002 ble en rekke virksomhetsområder skilt ut i egne datterselskaper, noen heleide, noen deleide, og noen ble solgt ganske fort. 1. juli 1999 ble virksomheten for oppgradering og omygging av rullende materiell (NSB Materiellfornyelse) skilt ut i Mitrans AS med hovedkontor på Sundland i Drammen.[11][12] Med virkning fra 1. januar 2000 ble datterselskapet NSB Reisebyrå solgt til Via Gruppen. 10. februar ble NSB Biltrafikk delt i to, der bussaktivitetene fortsatte som Nettbuss, mens lastebilaktivitetene ble skilt ut i Nettlast, som 15. november ble solgt til Posten Norge. 12. mai 2000 etablerte NSB i samarbeid med SJ selskapet Linx, som etter hvert skulle overta den internasjonale persontrafikken mellom de tre skandinaviske hovedstedene. I september 2000 ble NSBs arkitektkontor skilt ut i Linje arkitekter AS, der NSB hadde en eierandel på 30 %. Eiendomsutviklingsselskapet NSB Eiendomsutvikling AS, som var blitt opprettet som datterselskap 18. desember 1998, byttet 1. desember 2000 navn til ROM eiendomsutvikling og ble fra 1. januar 2001 operativt.[13]

IT-tjenester ble skilt ut i Arrive 1. juli 2001, togrenhold i NSB Trafikkservice AS (eid 15 % av danske ISS) 1. oktober og forsikringer i NSB Forsikring AS 1. desember.[12] 1. januar 2002 ble NSB Gods skilt ut i CargoNet, ekspressgods i Ekspressgods AS, teknisk vedlikehold i Mantena og eiendomsvirksomhet i NSB Eiendom AS. Det svenske statseide godstrafikkselskapet Green Cargo fikk ved opprettelsen en eierandel i CargoNet på 45 % som en byttehandel der CargoNet overtok alle aksjene i kombitransportselskapet RailCombi AB. Samme dato etablerte også Nettbuss bussvirksomhet i Sverige ved å ta over Rimbom-konsernet.[14] 1. juli 2002 ble selskapsformen til NSB endret fra særlovselskap til statsaksjeselskap og navnet ble Norges Statsbaner AS (NSB AS).[15] 1. januar 2003 ble Flytoget (tidligere NSB Gardermobanen) solgt til Samferdselsdepartementet, og var dermed ikke lenger en del av NSB-konsernet.[14]

Ved utgangen av 2003 ble selskapet Ekspressgods avviklet.[16] Eierskapet i MiTrans ble 1. januar 2004 overført til datterselskapet Mantena. 26. mars 2004 endret NSB Forsikring navn til Finse Forsikring AS. 13. mai 2004 ble det vedtatt å legge ned datterselskapet Linx ved utgangen av året, og NSB tok over trafikken til Göteborg selv fra 1. januar 2005. 3. desember 2004 inngikk NSB opsjonsavtale om å kjøpe 34 % av aksjene i Svenska Tågkompaniet,[17] med overtakelse 1. april 2005. 30. mai 2005 ble NSBs datterselskap NSB Anbud tildelt anbudet for persontrafikk på Gjøvikbanen fra juni 2006 og ti år fremover med inntil to års forlengelse. 18. november 2005 utvidet Nettbuss aktivitetene til Danmark ved å opprette Netbus Holding, som 2. desember inngikk avtale om å overta alle aksjene i Partner Bus A/S i Frederikssund. I løpet av 2005 solgte NSB seg ytterligere ned i NSB Trafikkservice til 55 % med ISS som kjøper.[18] Fra 1. januar 2007 ble NSB Eiendom fusjonert inn i ROM eiendom. 10. januar 2007 kjøpte NSB resterende aksjer i Svenska Tågkompaniet som da ble et heleid datterselskap.[19] I november 2010 overtok NSB resterende aksjer i CargoNet fra Green Cargo.[20] I mars 2014 ble Arrive oppløst.

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Ved etableringen tok selskapet over all rutegående togtrafikk fra de gamle Statsbanene, med persontog under NSB Persontrafikk og godstog under NSB Gods som tidligere. I april 1999 lanserte NSB nye merkevarer for persontrafikken, der lokaltog skulle bli markedsført som NSB Puls, regiontog som NSB Agenda og fjerntog som NSB Signatur.[21] 1. juli samme år ble persontrafikken omorganisert med separete resultatenheter for de forskjellige togtypene. I Sør-Norge ble lokaltogene (Puls) lagt til NSB Kortdistanse, regiontogene (Agenda) til NSB Mellomdistanse og fjerntogene (Signatur) til NSB Langdistanse, mens NSB Persontrafikk Nord i Trondheim skulle ha ansvar for alle typer persontog med dieselmateriell.[22][23] 1. januar 2002 ble all trafikk i NSB Gods overført til det nyetablerte datterselskapet CargoNet. I februar 2003 valgte man å gå bort fra de forskjellige merkevarene og samle alt under NSB Persontog.[16] Siden da har lokaltogene blitt omtalt som NSB Lokaltog, mens regiontog og fjerntog har blitt omtalt som NSB Regiontog.[17]

NSB og Samferdselsdepartementet inngikk 4. januar 2012 avtale om statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB for årene 2012-2017, der strekninger, rutefrekvens og mange andre forhold er regulert.[24]

9. desember 2012 var det en omfattende endring av lokal- og regiontogruter i Oslo-området i samarbeid med Ruter. Alle ruter ble lagt om for å få mest mulig hensiktsmessig bruk av sporkapasiteten og forutsigbare rutetider. I tillegg ble rutenumrene totalt endret ved at man fikk en prefiksbokstav for å kunne skille lokaltog og regiontog, og antall siffer i rutenummeret angir rutetype.[25] Det ble en ytterligere endring ved ruteskiftet 14. desember 2014, da regiontogene som hadde gått Skien – Lillehammer ble splittet opp til å gå Skien – Eidsvoll og Drammen – Lillehammer med togbytte i Oslo. I tillegg ble lokaltogene på Trønderbanen forlenget sørover til Melhus og Lundamo, mens antall avganger på Sørldandsbanen ble doblet.[26]

Dagens persontrafikk i Norge[rediger | rediger kilde]

Morselskapet opererer persontog i det norske jernbanenettet opp til og med Bodø under navnet NSB Persontog. Dette er markefsføringsmessig delt opp i NSB Lokaltog for lokaltog og NSB Regiontog for regiontog og fjerntog. I tillegg opereres trafikken på Gjøvikbanen av datterselskapet NSB Gjøvikbanen.

For lokal- og regionaltrafikken på Østlandet er det siden 2012 tatt i bruk nye rutenumre. De har en prefiksbokstav som er L for lokaltog og R for regiontog. De indre lokaltogene som opererer som forstadsbane har et énsifret tall, mens de øvrige har et tosifret tall. Første siffer henger sammen med hvilken "korridor" togene betjener.

NSB Lokaltog[rediger | rediger kilde]

Lokaltog i Oslo-området av type 69 og 72 på Skamarken i Drammen.
Sandnes stasjon med to lokaltog på Jærbanen.
Lokaltog på Saltenbanen, her fra endestasjonen Rognan.
Oslo-området
Trondheimsområdet
Bergensområdet
Mindre regionstrekninger i Sør-Norge
Jæren
Bodøregionen

NSB Regiontog[rediger | rediger kilde]

Oslo-området
Østlandet – Midt-Norge
Østlandet – Vestlandet
Midt-Norge

[27]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Heleide datterselskaper
  • NSB Gjøvikbanen: Vant i 2005 anbudet om å drifte Gjøvikbanen i 10 år fra 11. juni 2006
  • Svenska Tågkompaniet
  • Nettbuss: Norges største busselskap. Selskapet har også datterselskaper i Danmark og Sverige
  • Rom Eiendom: Bedriver eiendomsutvikling på gamle tomter NSB benyttet
  • CargoNet: Ble opprettet i 2002 med basis av selskapet NSB Gods.
  • Mantena: Vedlikeholds- og verkstedtjenester
  • Finse Forsikring
Deleide datterselskaper
  • NSB Trafikkservice: 55 % eid av NSB. Ansvarlig for renhold av NSBs togsett
Annet

Omdømme på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

NSB opplevde mye motgang i løpet av de første årene i det nye millenniet. Åsta-ulykken i 2000, mangel på lokomotivførere, hyppige forsinkelser og leverandørenes problemer med det nye togmateriellet ga selskapet et dårlig omdømme. På Handelshøyskolen BIs årlige rangering av kundenes tilfredshet med norske virksomheter, Norsk kundebarometer, har NSB oppnådd følgende plasseringer:

År Plassering
2002 97
2003 124
2004 135
2005 132
2006 97
2007 133
2008 177
2009 164
2010 179
2011 191
2012 178
2013 166
2014 133
2015 161

[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Årsrapport 2015 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 24. februar 2016. 
  2. ^ «Årsrapport for Norges Statsbaner 1988» (PDF). Norges Statsbaner. 29. mars 1989. s. 14–15. 
  3. ^ «Årsrapport for Norges Statsbaner 1990» (PDF). Norges Statsbaner. 17. april 1991. s. 2, 9–10. 
  4. ^ «Årsrapport 1995» (PDF). Norges Statsbaner. 30. april 1996. s. 4, 7, 36. 
  5. ^ «Kunngjøringer – 976 948 343». Foretaksregisteret. Besøkt 28. februar 2016. 
  6. ^ «St. prp. nr. 2 (1996–97): Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.». Samferdselsdepartementet. 27. september 1996. 
  7. ^ «St. prp. nr. 4 (1996–97): Om endring av forslag i St prp nr 2 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.». Samferdselsdepartementet. 11. oktober 1996. 
  8. ^ «Innst. S. nr. 31 (1996–97): Innstilling fra samferdselskomiteen om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. St.prp. nr. 2 (1996—97) og St.prp. nr. 4 (1996—97)». Samferdselskomitéen. 7. november 1996. 
  9. ^ «Årsrapport 1996» (PDF). NSB BA. 23. mai 1997. s. 2–12. 
  10. ^ «Årsrapport 1999 – Styrets beretning». NSB AS. 14. juli 2000. Arkivert fra originalen 10. februar 2001. 
  11. ^ «NSBs ombyggingsverksted i Drammen blir aksjeselskap». NSB. 18. mars 1999. Arkivert fra originalen 10. februar 2001. 
  12. ^ a b «Årsrapport 2001 – NSB-konsernet» (PDF). NSB BA. 5. april 2002. s. 2–6, 22, 27–28. 
  13. ^ «NSB BA Årsrapport 2000» (PDF). NSB BA. 27. april 2001. s. 14, 33. 
  14. ^ a b «Årsrapport 2002 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 4. april 2003. s. 18, 26, 32–34. 
  15. ^ «St. prp. nr. 62 (2001–2002): Om omdanning av NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper». Samferdselsdepartementet. 7. mai 2002. 
  16. ^ a b «Årsrapport 2003 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 16. april 2004. s. 23. 
  17. ^ a b «Årsrapport 2004 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 18. februar 2005. s. 2–3, 26. 
  18. ^ «Årsrapport 2005 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 15. juni 2006. s. 2–4, 32–33. 
  19. ^ «Årsrapport 2006 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 8. mars 2007. s. 9, 13. 
  20. ^ «Årsrapport 2010 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 16. mars 2011. s. 7. 
  21. ^ «NSB i ny drakt». NSB. 22. april 1999. Arkivert fra originalen 29. februar 2000. 
  22. ^ «NSB omorganiserer og flater ut mot kundene». NSB. 31. mai 1999. Arkivert fra originalen 10. februar 2001. 
  23. ^ «Årsrapport 1999 – Utdrag fra NSBs virksomhet i 1999». NSB AS. 14. juli 2000. Arkivert fra originalen 3. februar 2002. 
  24. ^ Kjøp av persontransporttjenester. Samferdselsdepartementets hjemmeside, uten dato. (besøkt 5. januar 2012)
  25. ^ «Største ruteendring noensinne». NRK Østlandssendingen. 3. desember 2012. Besøkt 10. mai 2016. 
  26. ^ «NSB tilbyr flere tog enn noensinne». NSB. 11. desember 2014. Besøkt 10. mai 2016. 
  27. ^ «Rutetabeller i PDF». NSB. Besøkt 10. mai 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]