Trollheimen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trollheimen ligger i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Trollheimen er et fjellområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I vest er fjella av alpin karakter, mens de i øst er roligere. Området avgrenses av Surnadal og Rindal i nord, Rennebu og Dovrebanen i øst, Sunndal i sør og fjordene i vest.

Trollheimen sett fra sørøst

Historie[rediger | rediger kilde]

Gjennom millioner av år har isbreer forma fjellområdet. Breene har skapt u-daler i øst og elver og stryk har gravd ut v-daler i vest. Trollheimen har sannsynligvis det området i landet hvor issmeltingen først blottla landskapet etter siste istid. Arkeologiske funn, som er opptil 9 000 år gamle, tyder på at mennesker har oppholdt seg i området siden steinalderen. Fangst har vært matvei i alle tider, og er det fortsatt, særlig fugl, rein og elg. Området er også viktig for norsk friluftsliv og idrett som fjellklatring og skisport.

Navnet Trollheimen ble først foreslått av Håkon Løken, og ble gitt til området av Trondhjems Turistforening i 1880-åra.

Natur[rediger | rediger kilde]

Trollheimen om vinteren sett fra øst.

Trollheimen danner et klimaskille mellom landsdelene. Dype, trange daler skjærer gjennom landskapet, de mest kjente er Innerdalen, Todalen og Gjevilvassdalen.

Området er kjent for en spennende fjellflora og med blant annet norsk malurt. I gjennomsnitt går skoggrensa på rundt 1000 meter, men på grunn av mildere klima de siste åra, kryper skoggrensa oppover fjellesidene, år for år.

Mellom de høyeste fjelltoppene er Trolla (1850 moh.), Tåga (1840 moh.), Dronninga (1816 moh.), Kongen (1806 moh.), Kråkvasstinden (1700 moh.), Blåhøa (1672 moh.), Snota (1668 moh.), Såtbakkollen (1632 moh.) og Trollhetta (1614 moh.).

Det er flere freda områder i Trollheimen: Innerdalen landskapsvernområde (1967); Trollheimen landskapsvernområde (1 165 km², 1987); Svartåmoen naturreservat i Surnadal og Rindal (12 650 dekar, 1987; utvida 1999); og Minnilldalsmyrene naturreservat i Oppdal og Rennebu (1878 dekar flatmyr, 1990).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Det er særlig jordbruk, turisme og vasskraft som blir drevet i Trollheimen.

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Trollheimen tilbyr godt beite og samla tall på sau er mellom 10 000 og 12 000 dyr. Det blir drevet reindrift, med en stamme på om lag 2 500 rein. I tillegg er det mindre mengder storfe. Det er fortsatt setrer i drift i alle deler av Trollheimen, for eksempel i Heldalen. Det finnes ikke villrein i Trollheimen.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta. Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten. Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytta Vollasetra.

Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh. mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh. slik at høydeforskjellen er stor på turene. Gåturene blir ikke karakterisert som særskilt krevende, men klatreulykker forekommer og fjellet har i enkelte tilfelle krevd liv. Blant annet har flere omkommet i Trolla-massivet.

I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiløyper rundt i området. Det står ca. 1500 hytter omkring i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.

Vasskraft[rediger | rediger kilde]

Mellom 1960 og 1980 ble mye av vasskrafta i Trollheimen bygd ut. 75% av vasskraftpotensialet i Trollheimen er bygd ut og halvparten av vassoverflata er regulert.

Forskning[rediger | rediger kilde]

På Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målingene viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.

Annet[rediger | rediger kilde]

Speilsalen

Om lag 5 timers gåtur nord for Gjevilvasshytta lå det et par isgrotter, kalt Speilsalen og Blåsalen.[1] Isgrottene var danna av at det gikk ei elv gjennom fonna som ligger mellom Svarttjønnin og Blåhøtjønna. Det var bare i enkelte år at disse isgrottene åpnet seg.

På grunn av klimaendringer krymper isbreene, og isgrottene kollapset i november 2007 og er nå borte. [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]