Motorpsycho

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Motorpsycho
Motorpsycho
Motorpsycho under konsert på Studenten i Steinkjer.
Opphav Trondheim
Periode 1989
Sjanger Hard rock, Psykedelisk rock, Progressiv rock
Plateselskap Rune Grammofon (2008)
Stickman Records (1994–)
Sony Norway (1994–)
Voices of Wonder (1990–1993)
Medlemmer
Hans Magnus Ryan
Bent Sæther
Kenneth Kapstad
Tidligere medlemmer
Håkon Gebhardt
Kjell Runar Jenssen
Morten Fagervik

Motorpsycho er et norsk rockeband fra Trondheim. Bandet består av Bent Sætherbass og vokal, Hans Magnus «Snah» Ryangitar og vokal og Kenneth Kapstadtrommer. Gruppens navn er hentet fra en film av Russ Meyer. Alle medlemmene har spilt i og medvirket i flere andre band og musikkprosjekter, både før og etter Motorpsycho ble startet. Motorpsycho har heller aldri vært redd for å benytte seg av gjesteartister, både live og i studio, blant andre Deathprod, Anneli Drecker, Baard Slagsvold ((fra Tre Små Kinesere) var fast medlem i gruppa over lengre tid), Jaga Jazzist, Strings Unlimited, med flere. Kim Hiorthøy har designet de fleste av bandets albumcover.

Musikken deres kan best beskrives som en eksperimentell blanding av psykedelisk rock, vanlig rock, jazz, metall og punk. De er kjente for å lage variert musikk, og varierer stil mellom plateutgivelsene. Den av platene som kanskje utmerker seg mest i slikt henseende er The Tussler, en fullverdig country-plate bandet laget delvis fordi Gebhart hadde fått seg banjo, delvis "for å bevise at country & western er noe mer enn den musikken foreldrene våre nesten drepte oss med i bilen i sommerferiene".

Bandet har vunnet tre Spellemannpriser: Spellemannprisen 1996 i klassen rock for albumet Blissard, Spellemannprisen 1997 i klassen hardrock for albumet Angels and Daemons at Play og Spellemannprisen 2000 i klassen rock for albumet Let Them Eat Cake. Sistnevnte ga dem også Alarmprisen 2001 i klassen rock. Bandet fikk dessuten Gammleng-prisen i klassen pop/rock i 1999 og Edvard-prisen i klassen populærmusikk i 2010 for albumet Child of the Future.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bandet ble startet i 1989 i Trondheim, med Kjell Runar «Killer» Jenssen på trommer. I 1990 produserte bandet sin første demo Maiden Voyage, og året etter kom albumet Lobotomizer. Stilen deres på den tiden var noe helt annet enn det rolige, avbalanserte bandet fansen kjenner i dag. De var sterkt inspirert av punk og grunge, en sjanger som var på det tidspunktet var "det nye store". Det var mye skriking og fuzzgitar. Etter albumet sluttet Killer i bandet, og Snah hentet inn en kompis fra folkehøyskolen, nemlig Håkon Gebhardt. Bandet var veldig tidlig knyttet opp til UFFA og Svartlamon i Trondheim, et frisinnet boligområde for boligløse, kunstnere og politiske aktivister.

De neste utgivelsene var Soothe i 1992 og 3 Songs for Rut året etter. Begge disse to utgivelsene kom bare på vinyl. Derfor ble utgivelsen 8 Soothing Songs for Rut gitt ut, en cd som i inneholdt begge de to tidligere utgivelsene. Det var i denne perioden at Motorpsycho møtte Helge Sten, en artist som arbeidet mye med eksperimentell elektronisk musikk og keyboard. Helge fattet interesse for prosjektet og ble med på den neste utgivelsen Demon Box, en plate som blant store deler av fansen regnes som deres beste utgivelse og som inneholder høydepunkter som Waiting for the One, Nothing to say, Demon Box og flere andre kjente og kjære låter. Etter Demon Box ble Deathprod mindre aktiv i Motorpsycho for å kunne konsentrere seg om egne studier. Han fortsatte dog som co-produsent og støymaker ved behov.

I 2003 brøt Motorpsycho tradisjonen med å gi ut et album hver høst. De hadde tidligere på året gitt ut In The Fishtank sammen med Jaga Jazzist. Neste utgivelse ble ikke en ordinær Motorpsycho-utgivelse men en plate med det musikalske sideprosjektet The International Tussler Society. Denne plata kom høsten 2004 og var oppfølgeren til det første Tussler-prosjektet fra 1994. Utgivelsen, som fikk the beskjedne navnet Motorpsycho presents: The International Tussler Society, ble en stor suksess, og plasserte seg bra på salgslistene.

Bent Sæther samarbeidet i 2004 med Øyvind Holm fra Dipsomaniacs. Dette resulterte i to låter som ble utgitt på Øyvind Holms solodebut. Øyvind Holm spilte forøvrig inn Kill Some Day til tributealbumet Selfindulgent Mono-minds, A Motorpsycho Tribute (3xLP) som ble utgitt i 1998.

Sommeren 2005 sluttet trommeslager Håkon Gebhardt i Motorpsycho. De to gjenværende medlemmene ga i 2006 ut Black Hole/Blank Canvas hvor Bent Sæther spiller trommer på de fleste låtene. For første gang siden Trust Us fra 1998 slapp de med dette et dobbeltalbum, som tradisjonen tro også kom i en begrenset spesialutgave, med annet cover og en ekstra CD med 2 ekstra (tidligere uutgitte) spor. Slippdato var 17. mars i land som slipper nye plater på fredager, og 20. mars i land som slipper nyheter på mandager. Norge inngår i sistnevnte.

Etter et og et halvt år uten fast trommeslager, ble Kenneth Kapstad fullverdig medlem av bandet i høsten 2007. Med ny trommeslager på plass, har trioen spilt inn et nytt album som ble gitt ut 31. mars 2008 under navnet Little Lucid Moments i Skandinavia, Frankrike, England og USA på selskapet Rune Grammofon. Albumet er produsert av Helge Sten og Bent Sæther og består av fire lengre spor som gis ut som både CD og dobbelt LP.[1] Senere har trioen fulgt opp med Child of The Future i 2009 (kun tilgjengelig på vinyl). 18. januar 2010 kom albumet Heavy Metal Fruit, som fikk utmerkede anmeldelser i Adressa[2], Verdens Gang[3], Dagbladet[4], Bergens Tidende[5], Aftenposten[6], Musikknyheter[7] og Fædrelandsvennen.[8] For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen rock. I 2012 ga de ut albumet The Death Defying Unicorn sammen med Ståle Storløkken og ble for det nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen rock.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

(Denne diskografien er ikke komplett.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Motorpsycho på Rune Grammofon" - artikkel fra mic.no
  2. ^ "På toppen av formtoppen" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Adressa
  3. ^ "Edelt destillat" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Verdens Gang
  4. ^ "Full framdrift og total stagnasjon på samme tid" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Dagbladet
  5. ^ "Fruktbart jubileum" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Bergens Tidende
  6. ^ "Motorpsycho viser ingen tegn på tretthet" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Aftenposten
  7. ^ "Norges mest produktive band leverer med et variert smell" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Musikknyheter
  8. ^ "Frukt som varer" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Fædrelandsvennen