DumDum Boys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
DumDum Boys
DumDum Boys
«Prepple»
Opphav Norge Trondheim, Norge
Periode 1985–
Tidligere navn Wannskrækk
Sjanger Rock
Plateselskap CBS Records (1985–1992)
Oh Yeah! (1992–)
Nettsted dumdumboys.no
Medlemmer
Prepple Houmb
Kjartan Kristiansen
Aslak Dørum
Sola Jonsen
Tidligere medlemmer
Persi Iveland
Atle Karlsen

DumDum Boys fra Trondheim er et av de mest sentrale bandene i norsk rockehistorie, og er også kjent som en av de fire store i norsk rock. Bandet oppstod i 1979 under navnet Wannskrækk og var i starten et punkband. Etter at den første vokalisten fikk sparken, ble Per Øyvind Houmb (Prepple) hentet inn som erstatter av kompisene Kjartan Kristiansen (gitar) og Persi Iveland (bass).[1]

Bandet opptrer noen ganger under aliaset «Racer», som for eksempel da de gav ut «Bønda fra nord» som den offisielle låta til herrelandslaget i fotball i EM i fotball 2000. DumDum Boys ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Historie[rediger | rediger kilde]

1979–1990[rediger | rediger kilde]

Bandet opptrådte for første gang på Angelltrøa fritidsklubb i Trondheim i 1979 og rakk på kort tid å bli ganske populære i nærmiljøet. Ett av problemene var imidlertid at plateselskapene ikke var så begeistret for musikken, noe som tvang gruppa til å tenke nytt.

I 1985 bestemte de seg for å skifte navn og landet etter mye om og men på DumDum Boys (etter en låt av Iggy Pop og David Bowie). Bandet sang fremdeles på norsk, selv om Prepple byttet ut trønderdialekten med riksmål. Det viste seg imidlertid at plateselskapene fremdeles var like uinteresserte, og til slutt bestemte de seg for å gi ut debut-singelen Sorgenfri på egen hånd.

Etter at også EP-en Bapshuari ble utgitt på eget selskap, våknet plateselskapene. DumDum Boys fikk tilbud fra flere av dem og bestemte seg til slutt for å signere for CBS (nåværende Sony).

I 1988 spilte bandet inn sin første LP, Blodig Alvor (NaNaNaNa), i Nidaros Studio sammen med produsent Roger Valstad. Platen ble godt mottatt av kritikerne og solgte bedre enn forventet. Låtene «En vill en», «Lunch i det grønne», «Idyll» og tittelkuttet står igjen som klassikere. Platen ble belønnet med Spellemannprisen 1988 i klassen rock, og bandet flyttet til Oslo.

Året etter, i 1989, kom det store gjennombruddet. DumDum Boys spilte inn sin andre LP, Splitter Pine, og dro på turne. Albumet ble en suksess, og selve låten «Splitter Pine» ble en slager dette året. Turneen omfattet både Kalvøyafestivalen, Roskildefestivalen og en konsert i Moskva. På ganske nøyaktig ti år hadde bandet klart å bli det mange regner som Norges beste rockeband. Under Spellemannprisen 1989 vant de nok en gang klassen rock for beste album.

I 1990 ble keyboardist Atle Karlsen offisielt medlem av gruppa. Sammen med Kjartan Kristiansen lagde han filmmusikken til den norske spillefilmen Døden på Oslo S. Hitlåten fra filmen, «Englefjes», var sammen med «Metallic Hvit» blant høydepunktene på bandets tredje plate Pstereo, den siste av tre gjort i samarbeid med Roger Valstad. Pstereo ble godt mottatt av kritikerne, og bandet sikret seg sin tredje Spellemannpris i klassen rock på like mange år – og for sine tre første album – noe som fremdeles er unikt i Spellemannprisens historie.

Turneen som fulgte, var også en stor suksess, men en del av gløden i bandet var borte; intern uro og et generelt høyt stressnivå var resultatet av hardkjøret de siste tre årene. Forsøkene på å etablere seg i Sverige og Danmark gikk heller ikke særlig bra, og bandet bestemte seg for å ta ett års pause.

1992–1996[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble bandet løst fra kontrakten med Sony og blåste liv i et gammel plateselskap – Oh Yeah! – samtidig som de inngikk en distribusjonsavtale med EMI. Samleplaten Riff 1980–85, som inneholder alle studioutgivelsene fra perioden som Wannskrækk (inkludert låtene fra demokassetten), ble utgitt på begynnelsen av året.

Gruppas neste plate, Transit, ble spilt inn i Ambience Studio i Oslo og i Bergen med Yngve Sætre som produsent. Transit viste den litt mer kompakte og røffe siden av DumDum Boys, og nok en gang fikk de gode kritikker. Platen ble en salgssuksess, og bandet gjenerobret posisjonen som landets kanskje beste rockeband. DumDum Boys fikk ikke Spellemannprisen i kategorien rock denne gangen, men mottok derimot vandretrofeet Årets spellemann under Spellemannprisen 1992.

Til tross for pausen som gruppa hadde i ett år – og Transit-suksessen – hjalp ikke dette på den interne uroen i bandet, og Persi Iveland sluttet. Den første ikke-trønderen i bandet ble den nye bassisten, Aslak Dørum, Steinar Vikans høyre hånd i Ramalama Management, som hadde hatt ansvaret for flere av DumDum Boys' videoer. I mai 1993 gjorde Dum Dum Boys sin første konsert med Aslak på bass, den foregikk utendørs på plattdans i Vanvikan utenfor Trondheim.

Prepple fremførte Morten Abels tittellåt til filmen Hodet over vannet, en låt som forøvrig ble veldig populær. Selv om det en stund kunne virke sånn, hadde ikke Prepple noen solo-ambisjoner på dette tidspunktet; han hadde etablert et eget firma som drev med utleie av bruktbiler, og «på fritida sang han i DumDum Boys».[2]

Det neste året ble en tragedie for Prepple; hans lille datter døde. Hendelsen affiserte også de andre medlemmene i bandet, og Kjartan og Atle skrev låten «Tyven Tyven», som i senere tid er kjent som deres mest følelsesladde sang. Sola har sagt i et intervju på NRK at han gråter hver gang den blir spilt. I august 1994 kom albumet Ludium ut. Platen var et resultat av nok et samarbeid med Yngve Sætre og ble en umiddelbar salgssuksess. Flere av bandets mest populære låter noensinne er å finne på dette albumet: «Mitt hjertes trell», «Hagelangs», «Tyven Tyven» og den episke tittellåten på nesten åtte minutter. Publikum sviktet imidlertid den første delen av den påfølgende turneen, og det var ikke før filmdokumentaren Stein og stjerner hadde première på norske kinoer utpå høsten, at bandet igjen spilte for fulle lokaler. Disse konsertene ble utgangspunktet for live-albumet 1001 Watt.

Det påfølgende året kan karakteriseres som nok et hvileår for bandet, selv om Kjartan skrev låter og bandet jevnlig møttes for å forberede seg på nok en runde i studio. I 1996 dro bandet til Melbourne i Australia for å spille inn en ny plate. Yngve Sætre var som vanlig produsent, men i tillegg hadde han med seg Espen Berg som assistent; han sørget for å få et markant 90-tallspreg på lydbildet, og det nye albumet, Sus, gikk rett inn på førsteplass på de norske hitlistene. Bandet dro på turne igjen i april og ble møtt av mer entusiastiske kritikker enn noensinne. Turneen varte hele året, og i september markerte bandet at det var ti år siden den første singelen, Sorgenfri, ble sluppet. I forbindelse med markeringen ble de første utgivelsene – Sorgenfri og Bapshuari – utgitt på en felles CD, Bapshuariari.

1996 og til i dag[rediger | rediger kilde]

DumDum Boys under en konsert i Strandgateparken, Hamar.

Om 1996 kan betegnes som et rolig år, ble 1997 også det; Kjartan og Atle lagde filmmusikken til kortfilmen Red Indian, og bandet tok på seg sporadiske spillejobber, bl.a på torget i Trondheim hvor de spilte for over 20 000 tilskuere i forbindelse med byens 1000-årsjubileum. Utpå høsten gikk bandet i sitt eget studio, Stearinlyd, for å forberede det nye albumet. Totem ble påbegynt i løpet av desember i studioet Endless Sound i Oslo. Samtidig slapp de singelen Stjernesludd, som imidlertid ikke ble med på albumet, og låta ble spilt hyppig på landets radiostasjoner i løpet av julehøytiden. Samme år ble bandet tildelt Gammleng-prisen i klassen pop.

I mars 1998 slapp DumDum Boys sitt syvende album, Totem, og første singel (om man ser bort fra Stjernesludd) er Ikke Faen. Etter Totem gikk bandet i dvale; det gikk rykter om at bandet var oppløst – til manges fortvilelse – mens bandet selv sa at de har tatt en «lengre pause». Pausen skulle i praksis vare i ca. fem år, til 2003.

8. januar 2001 kom samlealbumet Schlägers, som inneholder 20 av DumDum Boys' favorittlåter, i tillegg til den helt nye låta «Monosapiens». Albumet ble også sluppet som dobbel-CD i et begrenset opplag på 5 000 eksemplarer.

Sommeren 2003 var DumDum Boys endelig tilbake på scenen. I juni spilte de på Norwegian Wood-festivalen, og Dagbladets journalist omtalte konserten som ikke mindre enn historisk og ga den terningkast seks – «... 7 000 tilskuere, men om 10 år vil 70 000 hevde at de var tilstede». 23. oktober samme år holdt bandet nok en konsert, denne gang under UKA i «Dødens Dal» i Trondheim. Konserten ble foreviget på film og kom i 2004 ut som en DVD, DumDum Boys i Dødens Dal.

9. desember 2004 mottok DumDum Boys Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris av fylkesordfører Tore O. Sandvik. Bandet ble fremhevet som «landets fremste rockeband og en stor inspirasjonskilde for mange andre musikere». Prisen besto av en glasskulptur av Cathrine Maske, et diplom og et pengebeløp på 25 000 kroner.[3]

I 2005 medvirket DumDum Boys med låten «Gjeld» på dobbeltalbumet Det Beste Til Meg Og Mine Venner, hvor norske musikere hyllet Joachim Nielsen. Bandet kom i januar 2006 ut med singelen Enhjørning og høster gode kritikker i rikspressen; VG fant frem til sekseren på terningen. Bandets første album på åtte år, Gravitasjon, ble utgitt 13. mars 2006, og de spilte en rekke konserter rundt omkring i Norge i løpet av våren/sommeren. Høsten 2006 deltok de på albumet Dans til musikken, et hyllestalbum til Lasse Myrvolds ære, med «Dine øyne sier alt».

12. november 2007 kunngjorde DumDum Boys at Atle Karlsen hadde sluttet i bandet, og at de kom til å fortsette som kvartett – også på konserter i november og desember. Tidlig i 2008 ble imidlertid keyboardist Mikael Lindqvist hyrt inn på tangenter til deres turné påfølgende sommer.

Bandet ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2007 2. februar 2008.

18. september 2009 slapp bandets sin første singel på tre år, «Snø på Mars», fra albumet Tidsmaskin som ble gitt ut 9. november samme år. Låten er skrevet av Kjartan Kristiansen.[4] Under Spellemannprisen 2009 vant Kjartan Kristiansen og Aslak Dørum prisen årets tekstforfattere for musikken til Tidsmaskin.

11. juni 2010 startet de årets sommerturne som en av hovedbandene på Norwegian Wood.

Bandet ble i 2011 tildelt Alf Prøysens Ærespris.

Festivalen Pstereo som arrangeres på Marinen i Trondheim er oppkalt etter Dumdum Boys albumet ved samme navn. Dumdum Boys har gjestet festivalen som headliner 2 ganger (2008/2010) og har også spilt på festivalen som Wannskrækk.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Live album og samleplater[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

EP[rediger | rediger kilde]

DVD[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DumDum Boys biografi» (html). nrk.no musikklekskon. 11. september 2009. Besøkt 4. februar 2010. 
  2. ^ «DumDum Boys 1979–2005» (PDF). dumdumboys.no. 4. april 2006. Besøkt 28. mars 2008. 
  3. ^ «Kulturpris til DumDum Boys». NRK. 9. desember 2004. Besøkt 28. mars 2009. 
  4. ^ «EMI Music Norway: Dumdum Boys med ny single». EMI Music Norway. 18. september 2009. Besøkt 21. september 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]