Tautra kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klosterruinene
Nordveggen

Koordinater: 63°35′00″N 10°37′27″Ø Tautra kloster, eller Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula i gammel tid, er ruinene av et kloster på øya Tautra i Trondheimsfjorden. Tautra er en del av Frosta kommune. Man vet lite om selve klosterbygningene, men iflg. islandske årbøker brant de i 1251 .[1] Klosterruinene ble i 1846 gitt som gave til Fortidsminneforeningen .[2] I dag er ruinene forholdsvis godt bevarte, og er et yndet turistmål for turister fra hele verden.

Klosterets historie[rediger | rediger kilde]

Klosteret var et cistercienserkloster som ble innviet 25. mars 1207 av cisterciensermunker fra Lyse kloster sør for Bergen.[3] En regional forløper til Tautra kloster er Munkeby kloster i Levanger (i Nord-Trøndelag), som trolig er oppført noen tiår før Tautra kloster. I tilknytning til klosterkirken er det i bakken spor av flere bygninger, som delvis er asymmetriske i forhold til klosterkirken/klosterruinen.

Tautra kloster hadde god strategisk beliggenhet i det kristenretten ble formet og ført inn i Frostatingsloven, og også i forhold til Nidaros (Trondheim) som ble erkebispesete for store deler av Norden fra og med 1153. Noe som bekreftet det maktpolitiske gravitasjonsfeltet som lå nettopp i Trøndelag gjennom store deler av middelalderen.

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1532, og ble lagt under kronen i 1537.

Klosteret ble velstående, og flere av abbedene hadde høy anseelse, noe som førte til at to av dem ble valgt til erkebiskoper, dog for korte perioder; iflg. Frosta i gammel og ny tid ble abbed Sigurd valgt til erkebiskop etter erkebiskop Gutorms død i 1224. Sigurd var imidlertid uvenn med kongen, og mistet tittelen etter kort tid. Senere, da erkebiskop Einar døde høsten 1253, ble abbed Birger av Tautra valgt til hans etterfølger. Heller ikke han fikk kongens velsignelse, og Birger fikk aldri embetet sitt bekreftet.

I 1531 pantsatte den beryktede abbeden Mathias Henrikssøn (senere kalt «Gale Mathias») fire gårder til Niels Lykke, svigersønn til Austrått. Etter dette ble Tautra kloster en brikke i maktspillet mellom erkebiskop Olav Engelbrektsson og riksrådsmedlemmet Niels Lykke, som i 1532 lot seg velge til klosterets forstander.

Etter rettssaken mot Lykke i 1535 ble alt han eide – inkludert klosteret på Tautra – tildømt erkebiskopen på den norske krones vegne. Da Olav Engelbrektson selv måtte forlate landet i 1537, ble klosteret lagt inn under kronen.

Tautra Mariakloster[rediger | rediger kilde]

Modell av det nye klosteret
Se egen artikkel: Tautra Mariakloster

Ikke langt fra de gamle ruinene ligger i dag et nytt cistercienserkloster. Det ble grunnlagt i provisoriske bygninger i 1999. Grunnsteinen til et nytt kloster ble så lagt ned av dronning Sonja 8. mai 2003. Den 25. mars 2006 ble klosteret gitt status som selvstendig priorat. Klosterbygningene ble tatt i bruk i 11. juli 2006 [4] .[5]

I mars 2007 ble det nye bygget kåret til «årets bygg» for 2006 av byggebransjen i Norge [6] .[7]

Klosterets kirke ble vigslet 12. mai 2007. Også ved denne anledningen var dronning Sonja til stede[8] .[9]

Bruk av klosterruinene[rediger | rediger kilde]

Tautra klosterruin ligger i dag lett tilgjengelig med veiforbindelse ut til øya og helt fram, over en lang molo ut i fjorden, i Frosta kommune.

I jubileumsåret 2007 er det med utgangspunkt i Klostergården – fra og med mai – guiding i og rundt klosteranlegget hver hele time, lørdager og søndager. Fra Klostergården ved klosterruinen er det i tillegg opplegg for guiding ved minnestedet for Frostatinget, ca. 10 minutter fra Tautra. Det er både historiker og ornitolog (fugle-ekspert) knyttet til stedet.

I direkte tilknytning til klosteranlegget er det spisested og overnattingsmuligheter. Det er nylig utarbeidet en kultursti med poster knyttet til historie og natur (spes. fugleliv), opparbeidet med panoramautsikt i alle himmelretninger i Trondheimsfjorden.

Tautra har forøvrig et særdeles rikt fugleliv og er et naturreservat med en rekke sjeldne arter. Det tilbys guiding for fugletitting. I Klostergården (inne) og Klosterparken (ute) er det stadig store og små arrangementer. En årlig gospel-festival i juli utgjør foreløpig det største arrangementet i klosterparken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øivind Lunde, «Norske klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1987
  2. ^ Fortidsminneforeningens eiendommer
  3. ^ Scriptores rerum Danicarum, T. 4, s. 416. Omtalt i Kraft, Jens (1835) Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, b. 5, s. 39. Christiania Les i fulltekst
  4. ^ «Viste frem nytt kloster»NRK Trøndelag, 9. august 2006
  5. ^ «Bønnestund i Guds frie natur»Trønder-Avisa, 9. august 2006
  6. ^ Adresseavisen: «Tautra-klosteret er årets bygg»
  7. ^ NRK: «Klosteret på Tautra årets bygg»
  8. ^ katolsk.no: «Kirkevigsel på Tautra»
  9. ^ NRK: «Dronningen på klostervigsling»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gervin, Karl, Klostrene ved verdens ende, 2007. ISBN 9788253030104
  • Lidén, Hans-Emil, «Taura klosterruin på Frosta» i Fortidsminneforeningens årbok 1969, s. 114-117
  • Lidén, Hans-Emil, «Taura kloster» i En reise gjennom norsk byggekunst, Oslo 1994, s.151-154 ISBN 82-90052-44-8
  • Lunde, Øivind «Norske klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1987, s. 118-119
  • Vega, Roy, Festskrift til 800års jubileet: "En 800årig påminnelse", Frostingen, 30.8.2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Tautra Mariakloster – bilder, video eller lyd