Pilegrimsleden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Milestein i Hamar som viser hvor langt det er igjen til Trondheim.
Vestveggen på Nidarosdomen, målet for pilegrimsvandringen.

Pilegrimsleden eller Pilegrimsleia er et fellesnavn på flere turveier, som fører fra forskjellige deler av Norge til Trondheim og enkelte andre hellige steder. Pilegrimsledene i Norge er turveger basert på tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring som oppstod etter Olav den Helliges død i 1030, og fortsatte utover middelalderen. Ledene bindes sammen av natur– og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavstradisjonen.

Arbeid med å kartfeste, rydde og merke pilegrimsledene startet i 1994. Den første leden, fra Oslo til Trondheim og Stiklestad, ble åpnet i 1997. Denne ruten er ca. 650 kilometer lang. Pilegrimsledene i Norden, eller St. Olavsvegene til Nidaros, består av et rutenettverk på totalt 5000 km. 2000 av disse er i Norge. Denne kulturskatten forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter, som ble opprettet i 2011, i samarbeid med de regionale pilegrimssentrene, som ligger langs ledene.

Pilegrimsleden var mellom 2007 og 2010 en del av Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren som et eget pilotprosjekt. Flere aktører var med på dette arbeidet, og da prosjektet ble avsluttet i 2010 var over 2000 km med pilegrimsled merket og ryddet. I tillegg ble en rekke nye overnattingssteder langs leden etablert. Det ble også opprettet fem regionale pilegrimssentre, samt Nidaros pilegrimsgård Trondheim. Pilegrimsgården tar imot vandrerne som kommer til det store pilegrimsmålet, Nidarosdomen.

Nasjonalt pilegrimssenter ble opprettet i 2011 og ble permanent fra 1.1.2013. Senteret er en del av Riksantikvaren og skal fungere som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimssatsningen. Nasjonalt Pilegrimssenter er lokalisert sentralt i Trondheim, med Nidarosdomen som nærmeste nabo. Berit Lånke er direktør for det nasjonale senteret.

St. Olavsvegene i Norge[rediger | rediger kilde]

Nidaros var det største pilegrimsmålet i Nord-Europa i middelalderen på grunn av Olav den helliges grav i Nidarosdomen. Følgende pilegrimsleder er godkjente som St. Olavsveger.

Andre pilegrimsleder i Norge[rediger | rediger kilde]

Selja ble besøkt på grunn av St. Sunniva og Seljumennene. Røldal stavkirke ble besøkt på grunn av sitt undergjørende krusifiks. St.Thomas–kirken på Filefjell var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Folk kom fra hele Sør–Norge for å få igjen helsen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mathis Kværne: Langs den gamle Kongeveien. A/S Lund & Co.’s Forlag.
  • Smedstad, Ingrid. "Norske pilegrimsveier til Nidaros" i Helgonet i Nidaros, Olavskult og Kristnande i Norden Landsarkivet i Östersynd, Jyväskylä, Finland 1997.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norges geografi-stubbDenne Norges geografi-relaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.