Nordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nordland fylke»)
Nordland
Nordlaante
Nordlánda
Nordlánnda
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterBodø
Statsforvalterens hovedseteBodø
StatsforvalterembeteNordland
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

38 154,86 km²[2]
35 759,14 km²[3]
2 395,72 km²[3]
Befolkning243 081[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerEivind Holst (H) (2023)
FylkesrådslederSvein Magnar Øien Eggesvik (Sp) (2023)
RegjeringspartierH, Fremskrittspartiet, Sp, og V
StatsforvalterTom Cato Karlsen[1]
Kart
Nordland
66°50′00″N 14°40′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Reine i Lofoten
Torghatten med hullet, Brønnøy, februar 2005
Saltstraumen
Avstander fra en rasteplass i Sørfold
Sju søstre

Nordland[a] er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. I 1920-årene ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp i 1950-årene, uten at noen deling ble gjennomført.

Statsforvalteren i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.

Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Nordland strekker seg omkring 500 km fra Trøndelag til Troms og Finnmark. Strekningen langs veien fra Bindal lengst syd i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km, mens det er 513 km i luftlinje fra Storfjellet på grensen mellom Bindal og Namsskogan til Andenes. Dette tilsvarer avstanden mellom Flekkefjord og Molde.

Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra syd til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, SaltfjordenSkjerstadfjorden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms og Finnmark fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Kjente tidevannsstrømmer i fylket er Saltstraumen syd for Bodø, og Moskstraumen ytterst i Lofoten.

Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler.

Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest største innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen.

Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer.

Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1 915 m). Stetinden i Narvik kommune har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen.

Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. Nord-Europas dypeste grotte, Råggejávrrerájgge ligger i Hamarøy kommune, ved Musken i Hellemofjorden (Oarjjevuodna) innerst i Tysfjorden. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotten i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotten i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder, og Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og derfra er det eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er blant verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer.

Klima[rediger | rediger kilde]

Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0 ℃ vinterstid, 25 ℃ over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5,6 ℃ som årsmiddeltemperatur i syd til 4,0 ℃ i nord.

Våren er noe varmere i den sydlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattssolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25 ℃. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8 ℃. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sydvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste.

På innlandet er det betydelig kaldere, flere steder er døgnmiddeltemperaturen i januar mellom −9 og −12 ℃. Årsmiddeltemperaturen ligger der mellom 1 ℃ og 2,7 ℃. Mange av de stedene på innlandet har også døgnmiddeltemperaturer i juli på mellom 11 ℃ og 13,8 ℃, som betyr at det er vesentlig forskjell på somre og vintre. De indre delene av Nordland har som regel en variasjon av innlands og subarktisk klima.

Over skoggrensa går det over til alpint tundra klima, og visse steder i høyfjellet finnes det også noe permafrost.[4]

Nedbørsmengdene i Nordland er generelt store, mellom 1 200 og 2 260 mm for store deler av fylket.[5] Store deler av Nordland faller da under definisjonen for temperert/boreal/kystregnskog. De indre dalførene i Nordland er betydelig tørrere, fra 900 mm og helt ned til 265 mm i Saltdal.[6][7]

Klimadata for Majavatn stasjon III-Grane (1967–1997) 339 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -4.7 -3.6 -0.6 3.3 8.9 14.6 16.6 15.2 10.1 5.0 -0.5 -3.1 5,10
Døgnmiddeltemp. °C -8.3 -7.7 -4.6 -0.6 4.7 10.0 12.1 11.2 6.9 2.9 -3.3 -6.9 1,37
Normal min. temp. °C -13.3 -12.2 -9.0 -4.9 0.0 5.1 7.7 6.9 3.5 -0.3 -7.1 -10.9 −2,87
Nedbør (mm) 122 93 94 65 49 63 88 92 143 145 111 135


Klimadata for Susendal-Bjormo i Hattfjelldal (1975–1998) 265 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Døgnmiddeltemp. °C -9.2 -7.5 -4.0 0.7 6.5 11.1 12.9 11.5 6.9 2.6 -4.1 -7.4 1,67
Nedbør (mm) 97 74 70 43 38 46 70 72 107 114 91 108


Klimadata for Nerdal-Rana (1966–1989) 31 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -2.7 -1.8 1.6 5.3 11.6 15.9 17.7 16.4 11.3 6.1 1.2 -1.1 6,79
Døgnmiddeltemp. °C -5.1 -4.4 -1.7 2.1 7.1 11.3 13.0 12.5 8.4 4.3 -1.0 -3.6 3,58
Normal min. temp. °C -8.1 -7.1 -4.4 -0.9 3.5 7.8 10.3 9.3 5.7 1.9 -3.5 -6.4 0,68
Nedbør (mm) 146 117 112 74 64 70 97 110 155 186 136 163


Klimadata for Bjørnfjell-Narvik (1922–nåtid) 512 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Døgnmiddeltemp. °C -12.0 -10.7 -8.5 -4.0 1.8 7.0 10.5 9.2 4.2 -0.8 -6.0 -9.4 −1,56
Nedbør (mm) 82 66 52 48 45 70 87 99 98 116 85 92


Klimadata for Glomfjord-Meløy (1916–nåtid) 39 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 1.3 1.5 3.1 5.8 10.9 14.3 16.1 15.6 11.9 8.2 4.1 2.1 7,91
Døgnmiddeltemp. °C -1.3 -1.1 0.3 2.9 7.5 10.7 12.5 12.2 8.9 5.8 1.7 -0.4 4,97
Normal min. temp. °C -3.9 -3.6 -2.4 0.2 4.5 7.7 9.9 9.6 6.4 3.5 -0.6 -2.8 2,38
Nedbør (mm) 194 163 148 117 90 99 143 153 237 283 212 230


Midnattssol[rediger | rediger kilde]

Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattssol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er syd for polarsirkelen og har omkring tre timer dagslys ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattssol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker med mørketid mellom 15. desember og 28. desember.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

I Nordland finnes det totalt 12 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn.

Tidligere var det 13 flyplasser i Nordland, men den 13 flyplassen, Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned den 1. april 2017 grunnet byggingen av Hålogalandsbrua for å forkorte kjørelengden mellom Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen.

Tog[rediger | rediger kilde]

SJ Norge kjører dag- og nattog på strekningen Trondheim–Bodø og lokaltog på strekningen Rognan–Bodø. I tillegg går det tog mellom Narvik og Sverige.

Buss[rediger | rediger kilde]

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket.[8] Trafikken bedrives under varemerket Nordlands fylkeskommune, men lokale bedrifter kjører bussene. Viktige regionruter er: Mosjøen–Sandnessjøen, Brønnøysund–Mosjøen, HalsaGlomfjord–Ørnes–Bodø, Bodø–Fauske–Narvik–Sortland, Å–Leknes–Svolvær–Narvik.

Båt[rediger | rediger kilde]

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal båttrafikk i fylket. Viktige regionale ruter er Bodø–Ørnes–Sandnessjøen og Bodø–Svolvær.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Regioner[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder i Nordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023[9] (kommune i parentes):

Bodø, Mo i Rana, Narvik, Mosjøen, Fauske, Sandnessjøen, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Leknes og Stokmarknes har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Nordland.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Nordland er inndelt i 41 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[10] Flatemål
km²
Målform Distrikt
1804
Bodø kommune
Bodø kommune
 Bodø Bodø 53 712 1 392,51 Nøytral Salten
1806
Narvik kommune
Narvik kommune
Narvik Narvik 21 580 3 432,17 Bokmål Ofoten
1811
Bindal kommune
Bindal kommune
 Bindal Terråk 1 399 1 264,63 Bokmål Helgeland
1812
Sømna kommune
Sømna kommune
 Sømna Vik 1 976 194,21 Bokmål Helgeland
1813
Brønnøy kommune
Brønnøy kommune
 Brønnøy Brønnøysund 7 826 1 041,11 Nøytral Helgeland
1815
Vega kommune
Vega kommune
 Vega Gladstad 1 208 163,31 Bokmål Helgeland
1816
Vevelstad kommune
Vevelstad kommune
 Vevelstad Vevelstad 480 538,81 Bokmål Helgeland
1818
Herøy kommune
Herøy kommune
 Herøy Silvalen 1 842 64,58 Bokmål Helgeland
1820
Alstahaug kommune
Alstahaug kommune
 Alstahaug Sandnessjøen 7 421 187,22 Nøytral Helgeland
1822
Leirfjord kommune
Leirfjord kommune
 Leirfjord Leland 2 352 465,29 Nøytral Helgeland
1824
Vefsn kommune
Vefsn kommune
 Vefsn Mosjøen 13 469 1 928,76 Nøytral Helgeland
1825
Grane kommune
Grane kommune
 Grane Trofors 1 447 2 009,95 Nøytral Helgeland
1826
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldal kommune
 Hattfjelldal Hattfjelldal 1 284 2 684,28 Nøytral Helgeland
1827
Dønna kommune
Dønna kommune
 Dønna Solfjellsjøen 1 427 194,14 Bokmål Helgeland
1828
Nesna kommune
Nesna kommune
 Nesna Nesna 1 808 183,13 Bokmål Helgeland
1832
Hemnes kommune
Hemnes kommune
 Hemnes Korgen 4 485 1 588,52 Nøytral Helgeland
1833
Rana kommune
Rana kommune
 Rana Mo i Rana 25 994 4 460,65 Nøytral Helgeland
1834
Lurøy kommune
Lurøy kommune
 Lurøy Onøy 1 886 264,52 Bokmål Helgeland
1835
Træna kommune
Træna kommune
 Træna Husøya 442 16,31 Bokmål Helgeland
1836
Rødøy kommune
Rødøy kommune
 Rødøy Vågaholmen 1 139 711,30 Nøytral Helgeland
1837
Meløy kommune
Meløy kommune
 Meløy Ørnes 6 180 873,96 Bokmål Helgeland
1838
Gildeskål kommune
Gildeskål kommune
 Gildeskål Inndyr 1 958 661,97 Nøytral Salten
1839
Beiarn kommune
Beiarn kommune
 Beiarn Moldjord 1 062 1 221,95 Bokmål Salten
1840
Saltdal kommune
Saltdal kommune
 Saltdal Rognan 4 880 2 215,38 Bokmål Salten
1841
Fauske kommune
Fauske kommune
 Fauske Fauske 9 827 1 210,33 Bokmål Salten
1845
Sørfold kommune
Sørfold kommune
 Sørfold Straumen 1 858 1 636,01 Bokmål Salten
1848
Steigen kommune
Steigen kommune
 Steigen Leinesfjord 2 672 1 006,79 Bokmål Salten
1851
Lødingen kommune
Lødingen kommune
 Lødingen Lødingen 2 060 524,53 Bokmål Ofoten
1853
Evenes kommune
Evenes kommune
 Evenes Bogen 1 330 252,30 Bokmål Ofoten
1856
Røst kommune
Røst kommune
 Røst Røstlandet 460 10,43 Bokmål Lofoten
1857
Værøy kommune
Værøy kommune
 Værøy Sørland 683 18,44 Bokmål Lofoten
1859
Flakstad kommune
Flakstad kommune
 Flakstad Ramberg 1 229 178,09 Nøytral Lofoten
1860
Vestvågøy kommune
Vestvågøy kommune
 Vestvågøy Leknes 11 619 423,30 Nøytral Lofoten
1865
Vågan kommune
Vågan kommune
 Vågan Svolvær 9 793 477,68 Nøytral Lofoten
1866
Hadsel kommune
Hadsel kommune
 Hadsel Stokmarknes 8 236 566,40 Bokmål Vesterålen
1867
Bø kommune
Bø kommune
  Straume 2 634 247,04 Nøytral Vesterålen
1868
Øksnes kommune
Øksnes kommune
 Øksnes Myre 4 569 319,17 Nøytral Vesterålen
1870
Sortland kommune
Sortland kommune
 Sortland Sortland 10 618 722,42 Nøytral Vesterålen
1871
Andøy kommune
Andøy kommune
 Andøy Andenes 4 553 655,60 Nøytral Vesterålen
1874
Moskenes kommune
Moskenes kommune
 Moskenes Reine 954 118,62 Nøytral Lofoten
1875
Hamarøy kommune
Hamarøy kommune
Hamarøy kommune Hamarøy Oppeid 2 729 2 020,45 Nøytral Salten
18
Nordland
Nordland
 Nordland Bodø 243 081 38 461,61 Nøytral Nord-Norge

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2023–2027[rediger | rediger kilde]

Marianne Dobak Kvensjø (H) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2023. Eivind Holst (H) ble valgt til fylkesvaraordfører. På samme fylkesting søkte Kvensjø om fritak fra sitt verv for å tre inn i fylkesrådet. Dermed rykket Holst opp som fylkesordfører, mens Linda Helen Haukland (KrF) ble valgt inn som fylkesvaraordfører i hans sted.

Parti: Representanter:[11]
Arbeiderpartiet 11
Senterpartiet 5
Høyre 11
Fremskrittspartiet 6
Sosialistisk Venstreparti 4
Rødt 3
Miljøpartiet De Grønne 1
Venstre 1
Kristelig Folkeparti 1

Fylkestinget 2019–2023[rediger | rediger kilde]

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2019. Knut Petter Torgersen (Ap) ble valgt til fylkesvaraordfører. I juni 2020 søkte Torgersen om fritak fra sitt verv, og som ny fylkesvaraordfører ble valgt Simon Johnsen (Ap).

Parti: Representanter:[11]
Arbeiderpartiet 12
Senterpartiet 12
Høyre 7
Fremskrittspartiet 4
Sosialistisk Venstreparti 3
Rødt 3
Miljøpartiet De Grønne 2
Venstre 1
Kristelig Folkeparti 1

Fylkestinget 2015–2019[rediger | rediger kilde]

Sonja Alice Steen (Ap) var fylkesordfører og Arve Knutsen (KrF) var fylkesvaraordfører i perioden.

Fylkestinget
Parti: Representanter:[11]
Arbeiderpartiet 17
Høyre 9
Senterpartiet 5
Fremskrittspartiet 5
Sosialistisk Venstreparti 2
Rødt 2
Venstre 2
Kristelig Folkeparti 2
Miljøpartiet De Grønne 1


Fylkesrådet 2023–[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.

Dagens medlemmer av fylkesrådet:[12]

  • Svein Eggesvik (Sp), fylkesrådsleder
  • Marianne Dobak Kvensjø (H), fylkesråd for samferdsel (nestleder, tiltrådte 23.10.2023)
  • Bjørn Larsen (FrP), fylkesråd for næring
  • Joakim Sennesvik (H), fylkesråd for utdanning og kompetanse
  • Anette Amalie Åbodsvik Bang (Sp), fylkesråd for finans og organisasjon, tiltrådte under det konstituerende fylkestinget etter at Aina Nilsen (Sp) ble innvilget permisjon fra sin post i fylkesrådet som følge av fødselspermisjon.
  • Arne Ivar Mikalsen (V), fylkesråd for samfunn, kultur og miljø
  • Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom

Fylkesrådet 2019–2023[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.

Dagens medlemmer av fylkesrådet:[12]

  • Elin Dahlseng Eide (Ap), fylkesrådsleder (tiltrådte 21.02.2023, etter at Remi Solberg gikk av)
  • Svein Eggesvik (Sp), finans og organisasjon (nestleder)
  • Fredric Persson (Ap), fylkesråd for utdanning og kompetanse
  • Monika Sande (Sp), fylkesråd for transport og infrastruktur (etter at Bent-Joacim Bentzen (Sp) ble utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet i 2021)
  • Linda Helen Haukland (KrF), fylkesråd for plan og næring
  • Christian Torset (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø (etter at Kirsti Saxi (SV) ble pensjonist i desember 2021)

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Nordland har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknad
74 Eirik Sivertsen 1971 Bodø Ap 3. Kommunal- og forvaltningskomiteen
75 Margunn Ebbesen 1962 Brønnøy H 2. Næringskomiteen
76 Willfred Nordlund 1988 Sortland Sp 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen
77 Kjell-Børge Freiberg 1971 Hadsel Frp 1. Justiskomiteen Statsråd 2018–2019. Olsen møtte som vara.
78 Åsunn Lyngedal 1968 Narvik Ap 1. Næringskomiteen
79 Jonny Finstad 1966 Vestvågøy H 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen
80 Siv Mossleth 1967 Saltdal Sp 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen
81 Hanne Dyveke Søttar 1965 Vefsn Frp 1. Utdannings- og forskningskomiteen
82 Mona Fagerås 1972 Vestvågøy SV 1. Utdannings- og forskningskomiteen

Historisk representasjon på Stortinget fra Nordland siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 2 1 1 1 2 2 1 2 1 1 0 1
Arbeiderpartiet 5 6 5 6 5 5 5 3 4 4 4 2
Senterpartiet 2 1 1 1 1 3 1 1 1 1 1 2
Kristelig Folkeparti 2 2 1 1 1 1 2 1 1 0 0 0
Høyre 1 2 4 3 2 1 1 2 1 1 2 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 1 2 2 3 2 2
Kystpartiet 1 1 0 0 0 0
Nordland 12 12 12 12 12 12 12 12 10 10 9 9

Steinar Bastesen ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte i 1997, men brøt ut og dannet Kystpartiet i 1999.

Se også[rediger | rediger kilde]

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nordland siden 1973:[13][14]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 35,8 14,1 49,9 7 12,8 4,8 15,3 32,9 4 11,0 4,1 15,1 1
1977 46,4 5,4 51,8 7 12,1 3,8 9,9 25,8 3 18,7 1,6 20,3 2
1981 41,0 8,0 49,0 6 8,1 4,3 7,1 19,5 2 27,4 2,6 30,0 4
1985 45,8 12,1 57,9 7 6,2 2,6 6,1 14,9 2 24,4 1,7 26,1 3
1989 38,9 14,9 53,8 7 6,6 2,7 6,3 15,6 2 18,7 9,9 28,6 3
1993 36,7 12,3 49,0 7 6,0 3,9 23,9 33,8 4 11,2 3,8 15,0 1
1997 36,2 7,3 43,5 6 13,1 3,6 10,9 27,6 3 9,2 11,4 20,6 2
2001 24,2 14,1 38,3 5 11,1 2,2 8,8 22,1 2 13,1 13,3 26,4 4
2005 36,3 11,2 47,5 5 4,5 3,3 9,1 16,9 2 8,4 22,6 31,0 3
2009 39,3 7,7 47,0 5 3,7 2,3 8,3 14,3 1 11,5 24,3 35,8 4
2013 35,1 5,2 40,3 4 3,7 3,7 6,9 14,3 1 21,2 18,8 40,0 4
2017 26,0 7,0 33,0 3 2,4 2,6 18,6 23,6 2 20,2 16,5 36,7 4

Kultur[rediger | rediger kilde]

I perioden 1993–1998 gjennomførte Nordland fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Den 16. juni 2007 åpnet Petter Dass-museetAlstahaug. Museumsbygningen er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS.

Fylkesvåpen[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkesting vedtok 4. desember 1963 hvordan fylkesvåpenet for Nordland skulle være. Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg.

Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med regioner i flere land:

Nordland fylkeskommune deltar i det multilaterale Barentssamarbeidet, som omfatter 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Russland – Barentsregionen. Og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten.

Nordland fylkeskommune er medeier i Nord-Norges europakontor i Brussel, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret skal fremme nordnorske interesser i en europeisk kontekst.

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ lulesamisk: Nordlánnda; sørsamisk: Nordlaante; nordsamisk: Nordlánda

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tom Cato Karlsen blir ny fylkesmann i Nordland». Nordland. 26.10.2018. Besøkt 20. juni 2019. 
  2. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Permafrost Norwegian mainland». 
  5. ^ a b c d e f «Meteorologisk institutt». Arkivert fra originalen 19. november 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. november 2016. Besøkt 28. februar 2021. 
  6. ^ «Arealtall for boreal regnskog i Norge». Arkivert fra originalen 29. november 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. november 2016. Besøkt 29. november 2016. 
  7. ^ «Kystregnskogen». Arkivert fra originalen . Besøkt 29. november 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. november 2016. Besøkt 29. november 2016. 
  8. ^ https://177nordland.no/
  9. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  10. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  11. ^ a b c «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2015 i Nordland». Arkivert fra originalen 26. oktober 2021. Besøkt 30. oktober 2017. 
  12. ^ a b «Fylkesrådet – Nordland fylkeskommune». www.nfk.no. Arkivert fra originalen 27. mars 2016. Besøkt 15. juni 2020. 
  13. ^ «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 15. juni 2020. 
  14. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Arkivert fra originalen 25. oktober 2021. Besøkt 15. juni 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tollefsrud, J.; Tjørve, E.; Hermansen, P.: Perler i Norsk Natur – En Veiviser. Aschehoug, 1991.
  • Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
  • Meteorologisk institutt.
  • Nordland fylkeskommune
I serien Nordlands historie

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]