Knutsen & Ludvigsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også filmen Knutsen & Ludvigsen fra 1974
Knutsen & Ludvigsen
Knutsen og Ludvigsen på Rådhusplassen i Oslo
Foto: Philip Gabrielsen
UtmerkelserTrondheim kommunes kulturpris (2007)
Spellemannprisen for årets barneplate (1972)
Spellemannprisen for årets barneplate (1983) (for: Juba Juba)
OpphavNorge
Aktive år1970–1986, 1988, 2006–2010
PlateselskapNorDisc, Karussell, Notabene Records [1]
Nettstedhttp://www.knutsenogludvigsen.no/
IMDbIMDb
Medlemmer
Øystein Dolmen («Knutsen», gitar og sang) Gustav Lorentzen («Ludvigsen», gitar og sang)
Tidligere medlemmer

Jan Tro (bass, vokal)
Gerd Gudding (fiolin, sang, kor)
Arve Tellefsen (fiolin, sang, kor)
Kaare Ørnung (piano, sang, kor)
Andre forhold
Knutsen & Ludvigsen på Commons
Knutsen & Ludvigsen i Øystein Dolmens strek

Knutsen & Ludvigsen var et norsk band som laget absurd underholdning for barn og voksne. Bandet besto av Øystein Dolmen («Knutsen») og Gustav Lorentzen («Ludvigsen»). Knutsen og Ludvigsen holdt sammen fra 1970 til 1986, men hadde en rekke gjenforenings-/gjenoppløsningskonserter i 2004, 2005 og 2006. Bandet var i hovedsak fokusert rundt figurene Knutsen og Ludvigsen, to «små fyrer som bor i en tunnel», og deres anarkistiske og bisarre påfunn, som kan minne om Astrid Lindgrens fortellinger, især om Pippi Langstrømpe i oppførsel og verdenssyn. Knutsen og Ludvigsen bor i «tunnelen» utenfor en by, men det er aldri eksplisitt hvilken by det er snakk om.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange historier om hvordan Knutsen & Ludvigsen ble til. Den mest troverdige historien for hvordan figurene ble til, er at de oppstod under sene nachspiel på Studentersamfundet i Trondhjems hybler på slutten av 1960-tallet, hvor de i tillegg til å skrive UKErevyen i 1969 også lagde små barneprogram for UKEsenderen, forløperen til Studentradion i Trondheim. Til disse små snuttene ble de første visene om Knutsen & Ludvigsen skrevet.[2] De slo igjennom i Barnetimen i 1970 og kom med tre populære plater de neste fire årene, og ga i tillegg ut boken 23 viser og mye annet.

Knutsen og Ludvigsen (1970)[rediger | rediger kilde]

Det første albumet var selvtitulert, og hadde, i motsetning til de påfølgende, en mer hørespill-aktig karakter, inkludert fortellerstemme.[3] I historien dukker også problemet om at de skal kastes ut av tunnelen av myndighetene opp, noe de kom tilbake til på albumet Fiskepudding! Lakrisbåter!. Her ble også «Konduktøren» introdusert for første gang. Denne figuren dukket også opp flere ganger i løpet av flere av prosjektene til Knutsen og Ludvigsen. Sangene «Knutsen og Ludvigsens kjenningsmelodi» og «Matpakkespisevise», sistnevnte især, er de mest kjente sangene fra dette albumet. Omslagsbildet til albumet var Øystein Dolmens tegning av de to figurene Knutsen og Ludvigsen. Samtlige album gitt ut av Knutsen & Ludvigsen ble siden preget av Dolmens strek. De to figurene sier «Nå kiler det i magen, det gjør ingenting. Det skal det jo for oss som er så små».

Brunost no igjæn? (1972)[rediger | rediger kilde]

Andrealbumet Brunost no igjæn? var dermed det første albumet som var et album med bare sanger, uten fortelling. Albumet inneholdt også sanger som refererte til figuren «Kaptein Knutsen», som var bestefaren til Knutsen. Bestefaren dukket opp gjentatte ganger etter Brunost no igjæn?, men dette var den eneste gangen han selv sang. I tillegg til Bestefar Knutsen ble også «Det store Dyret» introdusert på dette albumet. Det store Dyret har 100 hoder og er i utgangspunktet skummelt på dette albumet. For denne platen vant Knutsen og Ludvigsen Spellemannprisen 1972 (utdelt i mars 1973) klassen barneplate.[4] Omslaget viser Knutsen og Ludvigsen som spiller trommer (Knutsen) og banjo (Ludvigsen). I tillegg spiller Konduktøren bass, noe som henspiller på at bassisten Jan Tro var stemmen til Konduktøren. Bestefar Knutsen spiller tuba, mens det store dyret til venstre på omslaget består av mange hoder, som hver har snakkebobler med flere kommentarer. Også Knutsen og Ludvigsen har snakkebobler der det står «Tålmodighet det er godt å lære (heh)» (Ludvigsen) og «Tålmodige må vi alle være Rock a hula hepp» (Knutsen). Dette er linjer som duoen inkorporerte i en av sangene på det neste albumet de ga ut. Konduktøren sier «Jazz, gitt». Av sanger på dette albumet er «Nesevise» den mest kjente. På tross av at platen ikke inneholder like mange kjente sanger som duoens andre plater, kom den inn på Morgenbladets topp 100 norske rockeplater, på en 63.-plass.[5]

Knutsen og Ludvigsen nr. 3 – Tut (1973)[rediger | rediger kilde]

Tredjealbumet, som oftest bare kjent som Tut, er det første med foto av Dolmen og Lorentzen på omslagets forside. De to holder ut hendene slik at de tegnede Knutsen og Ludvigsen kan kjøre tog over dem. Tut inneholder en av bandets mest kjente sanger, «Grevling i taket». I tillegg hadde de fortsatt relasjonen med Bestefar Knutsen, i dette tilfellet med to sanger, «Sjørøverkaptein Knutsen» og «Bestefar skulle ut og fri». I den førstnevnte var Knutsen en fryktet sjørøver som blant annet fikk brev fra «Myndighetene», og, i typisk anakronistisk stil, slapp fri slavene som Tordenskiold fraktet til Amerika. En figur som også dukket opp på dette albumet var «Rallare Svendson», som dukker opp i to sanger, begge sunget på svensk. I tillegg hadde albumet «Ikke tigge», et klart spark til Margrethe Munthe, som inneholder teksten «Tålmodighet det er godt å lære tålmodige må vi alle være», fra forsiden på «Brunost no igjæn?».

Bakklandets Bassangforening[rediger | rediger kilde]

Bakklandet Bassangforening var et sideprosjekt med flere venner og kolleger. Om enn sangene har en klar stil som minner om Knutsen & Ludvigsen, var dette i utgangspunktet Dolmen og Lorentzens påfunn. Den første platen, Ned med Nidaros (1975) har ingen egentlig kjente sanger, det nærmeste er muligens «Feskhandler Thorske» og «Gamle, gule plata med Beach Boys». Andrealbumet til Bakklandets Bassangforening, Du milde Mosart (1977), var en stor overraskelse i det at det var et konsertopptak med Arve Tellefsen. Konserten bar preg av en slags blanding mellom Tellefsens forsøksvise seriøsitet og Dolmen og Lorentzens spilloppmakeri. Tellefsen sang selv på flere av sangene, inkludert «Rosenborgvise». Den muligens mest kjente sangen fra denne konserten er «Eventyret om en melodi», framført i sin helhet av Lorentzen.

Fiskepudding! Lakrisbåter! (1980)[rediger | rediger kilde]

I 1980 kom det neste rene Knutsen & Ludvigsen-albumet, Fiskepudding! Lakrisbåter!. Albumet hadde stor suksess, og hadde også en viss form for fortelling innimellom sangene. Især henger de tre sangene «Til byen», «Ingenting så spennende som det» og «Trikken hjem» sammen i form av at det er en historie der Knutsen, Ludvigsen og Det store Dyret drar på tur til byen. Plateomslaget viser nettopp det, og er det første albumet helt i farger. Den mest kjente sangen fra albumet er «Hallo! Hallo!», som slo godt an. I tillegg har «Grønn papegøye i en snor» (igjen om Kaptein Knutsen), «Batteri» og «Hei ny dag» fått oppmerksomhet.

Juba Juba (1983)[rediger | rediger kilde]

Der Fiskepudding! Lakrisbåter! ga Knutsen & Ludvigsen nytt liv og ny oppmerksomhet, fikk Juba Juba dem til toppen av norsk pop. Svært mange av sangene ble kjente. De mest kjente ble «Dum og deilig», «Eg ve te Bergen» og «Kanskje kommer kongen», men i tillegg har også «God morgen, Norge» (som ofte brukes som vignett), «Gammel negermarsj», «Spøkelsestog», «Ku i tunnelen» og «Brilleslange» blitt kjente. Platen fikk Spellemannprisen 1983 for beste barneplate. Plateomslaget var i sterk rosa med de to hengende over et gjerde med fingre i hver sin musefelle, og Ludvigsen med en vimpel der det står «Hva er klokka?». Sangene fra Juba Juba fikk mye tid på radio, og platen solgte til over 110 000 eksemplarer, kanskje fordi folk som hadde vokst opp med Knutsen & Ludvigsen hadde blitt voksne. Dette medførte at Juba Juba kom på tredjeplass på VG-listen.[6]

Juba Juba ble det siste studioalbumet fra Knutsen & Ludvigsen, og Knutsen & Ludvigsen ble oppløst i 1986.

Andre medier[rediger | rediger kilde]

Knutsen og Ludvigsen hadde markert seg i forskjellige medier samtidig som de ga ut plater. De begynte som et hørespill, og dette gikk etter hvert over i teateroppsetninger. I 1976 kom det også en film der Harald Heide-Steen jr. og Rolf Just Nilsen hadde hovedrollene som Knutsen & Ludvigsen, men denne hadde bare måtelig suksess. Dolmen og Lorentzens innflytelse i den filmen regnes for å ha vært bagatellmessig. I 1979 kom hørespillet Knutsen & Ludvigsen avslører Fridtjof Nansens falske berømmelse.

Tiden etterpå[rediger | rediger kilde]

I 1995 lå Knutsen & Ludvigsens alter egoer Dolmen & Lorentzen i strid med hverandre, da produsent Ole A. Sørli ville hindre Lorentzen å gi ut en konsertplate med materiale fra Knutsen & Ludvigsen. Dolmen var vitne for Sørli. Dette fikk DumDum Boys til å spille inn deres låt «Kan det være nødvendig å være så sint» (fra Juba Juba) og gi den ut på singel under bandnavnet Racer. Det sies at dette fikk Dolmen og Lorentzen til å begrave stridsøksen. Året etter – i 1996 – kom hyllestplaten Ellediller & krokofanter der Norges fremste rock- og pop-band tolket Knutsen & Ludvigsens låter. Dolmen og Lorentzen var selv også med på noen av innspillingene.

I 2004 hadde Knutsen & Ludvigsen en serie konserter som skulle være en kombinert gjenforenings- og nok-en-gang-oppløsnings-turne med Motorpsykkel som backingband. Det ble sagt at Knutsen & Ludvigsen var endelig oppløst – igjen.

Knutsen og Ludvigsen ble nok en gang gjenforent i 2005 og holdt konsert i Grieghallen i Bergen 29. desember sammen med The Train Conductors (Sondre Lerche, Julian Berntzen, Bård Ylvisåker, Tarjei Strøm og Kato og Yngve Ådland). Det samme ensemblet spilte på Øyafestivalen 2006 den 12. august i Oslo. Låtutvalget var på disse konsertene var stort sett Juba Juba-platen. 19. august spilte Knutsen og Ludvigsen som oppvarming for DumDum Boys på Torget i Trondheim. Bakgrunnsmusikerne var igjen Motorpsykkel med Ronny Wikmark på tangenter i sidevogna.

Den 26. oktober 2006 sendte TV 2 et halvtimes portrett, Hele Historien – Knutsen & Ludvigsen, hvor blant annet Øystein Dolmen, Gustav Lorentzen, Sola Jonsen fra DumDum Boys og Arve Tellefsen medvirket. Samme år fikk Knutsen & Ludvigsen Gammleng-prisen i klassen veteran.

Gustav Lorentzen døde 21. april 2010, 62 år gammel.

Knutsen og Ludvigsen ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame 2014.

Det er blitt gitt ut to animasjonsfilmer om Knutsen & Ludvigsen, Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin fra 2015 og Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret fra 2020.[7] I filmene brukes nyinnspilte versjoner av duoens musikk. Øystein Dolmen har skrevet manus til begge filmene, den første filmen sammen med Thomas Moldestad.

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Singelen Balladen om Nancy Drew/Rett West, med Lillebjørn Nilsen på 5-streng banjo, er inkludert på Knutsen og Ludvigsens Vær'ste'. Flexisingelen Bakklandet Bassangforening som fulgte med en del eksemplarer av Ned med Nidaros er dessverre ikke inkludert på CD-utgaven av albumet. Under navnet Jerikos Murerlag deltok Knutsen & Ludvigsen med sangene «Vesle Kassim», «Dette deilige land» og «La Palestina leve» på LP-en Palestina, gitt ut av plateselskapet MAI i 1975. Disse er ikke utgitt senere.

i 1988, to år etter oppløsningen, lagde Knutsen & Ludvigsen en reklamekassett for «Adax Skotørrer». Kassetten inneholder sketsjer og en ny sang, «Adaxvise». Den øvrige musikken er coverversjoner av listepop.

Av hyllestplater finnes Ellediller og krokofanter fra 1996 og singelen Kan det være nødvendig å være så sint med Racer (DumDum Boys) fra 1995. I tillegg finnes en uoffisiell CD kalt Petter & Arne Aal fra 2008. Albumet The Yawn of the New Age med støykunstneren Zweizz inneholder et spor med tittelen «Hommage a Knutsen & Ludvigsen».

Radio[rediger | rediger kilde]

  • Barnetimen – (ca. 1970)
  • Radioteateret: Knutsen & Ludvigsen avslører Fridtjof Nansens falske berømmelse (1979)

Film[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

  • Knutsen og Ludvigsen og Den Forsvunne Bæpe på Den Nationale Scene og Trøndelag Teater (1978)
  • Knutsen og Ludvigsen: Frosk i taklampa på Den Nationale Scene, Trøndelag Teater og Chat Noir (1981)
  • JUBA JUBA! på Trøndelag Teater (1984)

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 23 viser og mye annet (1972)
  • Knutsen og Ludvigsen og Den Gale Bergenser (1987)
  • Knutsen og Ludvigsen avslører Fridtjof Nansen falske berømmelse (1994)

Priser[rediger | rediger kilde]

Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knutsen & Ludvigsen på Discogs – NRK
  2. ^ Knutsen og Ludvigsens hjemmeside – Historien
  3. ^ Knutsen & Ludvigsen – NRK, 22. april 2010, hentet 2. desember 2011
  4. ^ Knutsen & Ludvigsen – NRK
  5. ^ Topp 100 listen Arkivert 28. november 2011 hos Wayback Machine. mbtopp100.no
  6. ^ VG-lista Knutsen & Ludvigsen
  7. ^ «Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret». p3.no. 23. september 2020. Besøkt 9. juli 2021. 
  8. ^ Gullestad, Frida Holsten (7. januar 2008). «Grevlig i taket og hjerte i Frukirka». Adresseavisen. s. 4–5. «To profesjonelle og én frivillig fikk i helgen Trondheim kommunes kulturpris. Per Ottesen for sitt engasjement for byen, Knutsen og Ludvigsen for førti år med moro.»  Artikkel i egen kulturseksjon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knutsen_%26_Ludvigsen&oldid=24140308»