Borregaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Borregaard
Organisasjonsform ASA
Nøkkelopplysninger 998753562
Etablert 1889
Hovedkontor Sarpsborg
Bransje Kjemisk prosessindustri
Produkt Spesialcellulose, etanol, lignin, vanillin og farmasøytiske produkter.
Styreleder Jan Anders Oksum
Adm. dir. Per Arthur Sørlie
Antall ansatte 1050
Nettside http://www.borregaard.no
Jernbanevogner med granbasert biomasse fra Borregaard fabrikker, Sarpsborg stasjon.

Borregaard (OSE: BRG) er et norsk industrikonsern og allmennaksjeselskap med hovedkontor i Sarpsborg. Konsernet ble eid av Orkla frem til børsnoteringen i oktober 2012. Omsetningen i 2007 var på 4,6 milliarder kroner, selskapet hadde ca. 1700 ansatte, og ledes (2012) av Per A. Sørlie. Driftsresultatet for 2011 ble på 531 millioner kroner.

Borregaard har hovedfokus innen trekjemi og andre utvalgte nisjer av organisk kjemi. Selskapet utvikler og leverer spesialprodukter til en rekke anvendelser innen spesialcellulose, lignin, finkjemikalier og tilsetningsstoffer. Borregaard har over 20 produksjonsenheter i 13 land og egne salgskontorer i Europa, Amerika, Asia og Afrika.

Historie[rediger | rediger kilde]

The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. ble etablert i Manchester 17. mai 1889. Byggingen av cellulose- og papirfabrikker i Sarpsborg startet raskt etterpå. Den første cellulosefabrikken sto ferdig i 1891. De tidligste årene var preget av sterk utbygging og i de neste ti årene ble det bygget papirfabrikk, karbidfabrikk og et vannkraftverk. Allerede i 1909 var Borregaard landets største industriarbeidsplass.

I 1918 ble selskapet kjøpt tilbake på norske hender av Aktieselskapet Borregaard for 100 millioner kroner. Hjemkjøpet ble betegnet som en stor nasjonal begivenhet der Skogeierforbundet spilte en sentral rolle. Hjalmar Wessel ble første generaldirektør i selskapet.

Borregaard kjøpte Denofa-Lilleborg i 1959 og Stabburet i 1975.

I 1986 ble Borregaard fusjonert med Orkla.

I oktober 2011 ble det kjent at Orkla ville selge ut Borregaard fra sitt konsern, men man var usikre på om bedriften ville havne på børsen eller bli kjøpt opp av nye eiere. Våren 2012 byttet bedriften (med unntak av kraftverket) navn fra "Borregaard Industries Limited", til "Borregaard AS". Grunnen til at kraftverket beholdt sitt gamle navn var fordi at Orkla ville beholde kraftverket. Vannkraftverket ble nemlig bygget før hjemfallsretten trådte i kraft og konsernet kan dermed beholde det til evig tid. 18. oktober 2012 ble Borregaard skilt ut av Orkla og notert på børsen, og har nå blitt "mindre" med tanke på diverse eierskap bedriften hadde før fusjonen med Orkla.

Legionellasaken[rediger | rediger kilde]

8. juni 2005 ble det bekreftet at en legionærsyke-epidemi, forårsaket av Legionella-bakterien, hadde sin smittekilde fra et «scrubber-anlegg» ved Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg.[1] Denne epidemien rammet minst 56 personer, hvorav ti døde.[2]

I juli 2008 var det igjen mistanke om en legionella-smittekilde ved Borregaard.[3]

Generaldirektører[rediger | rediger kilde]

Fabrikkanlegget i Sarpsborg[rediger | rediger kilde]

Produkter[rediger | rediger kilde]

Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg produserer bl.a.:

Prosessen[rediger | rediger kilde]

Tømmerrenseriet[rediger | rediger kilde]

Borregaard benytter seg av grantømmer som råstoff til sine produkter. Råstoffet ankommer Borregaard som både ferdigkuttet flis fra sagbruk, og som hele tømmerstokker. Tømmerstokkene blir vasket, strippet for bark og kuttet opp i flishuggeren.

Kokeriet[rediger | rediger kilde]

Fra tømmerrenseriet blir flisa transportert nesten 750 meter på transportbånd til modningssiloene. Der oksideres harpiksen i treverket for å ikke sette flekker i ferdigvaren. Fra siloene transporteres modnet flis til kokeribygningen. I kokeriet benyttes sulfittprosessen hvor flisa kokes i syre ved høy temperatur og trykk. Under koket løser ligninet(bindemiddelet i treverket) seg fra cellulosefibrene og hemicellulosen. Etter endt kok vaskes avluta (lignin, sukkerarter og kokesyre) fra fibrene, avluta sendes til etanolfabrikken og cellulosen sendes til blekeriet. Det er i kokeriet i tillegg til blekeriet at viskositeten blir bestemt.

Blekeriet[rediger | rediger kilde]

Cellulosefibrene fra kokeriet ankommer blekeriet som en brun masse. Her behandles cellulosen kjemisk i flere prosesstrinn og det er på blekeriet at cellulosens kvalitet og egenskaper blir bestemt, som viskositet, lyset og renhet. Ut fra blekeriet er cellulosen en hvit masse som sendes til tørkemaskinen.

Tørkemaskinen[rediger | rediger kilde]

Cellulosemassen fra blekeriet inneholder mye vann som fjernes i tørkemaskinen. Først siles vannet ut, deretter presses vannet ut av massen før massen tørkes ved å rulles over 98 store og varme sylindere hvor vannet damper av. Det er i tørkemaskinen at kvaliteter som tykkelse, gramvekt og fuktighet blir bestemt. Ferdig tørket cellulosemasse blir pakket i ruller og baller (kuber medark).

Etanolfabrikken[rediger | rediger kilde]

Avluta fra kokeriet inneholder bindemiddelet lignin, sukkerforbindelser og kokekjemikalier. Denne avluta tilsettes gjær som spiser på noe av sukkeret og lager etanol. Denne etanolen blir destillert til 96% og 100% etanol som selges. Etter at etanolen er detillert ut, blir "avfallet" sendt til ligninfabrikken og vanillinfabrikken.

Ligninfabrikken[rediger | rediger kilde]

Avluta fra kokeriet har i etanolfabrikken blitt renset for noe sukker. Ligninstoffene i avluta blir videreforedlet i flere trinn, og råstoffene til ligninfabrikken er avfall fra både etanolfabrikken og vanillinfabrikken.

Vanillinfabrikken[rediger | rediger kilde]

Gjæra i etanolfabrikken spiser ikke alle typer sukker, blant annet vanillin som finnes i gran. Gjennom flere kjemiske prosesstrinn under høy temperatur og trykk får vanillinpulveret ved hjelp av ekstraksjon og oksidasjon en renhet på over 99%.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Legionellasmitten kom trolig fra et skrubberanlegg. Nasjonalt folkehelseinstitutt (8. juni 2005). Besøkt 24. juli 2008.
  2. ^ Bredt samarbeid ga løsningen på Legionellagåten i Sarpsborg. Nasjonalt folkehelseinstitutt (4. januar 2008). Besøkt 24. juli 2008.
  3. ^ Samme bakteriestamme i prøve fra Borregaard som i pasientprøver. Fhi.no (Folkehelseinstituttet) (23.07.2008). Besøkt 24. juli 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]