Prestekrage
| Prestekrage | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Leucanthemum vulgare Lam., 1779 | |||
| Populærnavn | |||
| prestekrage[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Slekt | prestekrageslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | eng, tørrbakker | ||
| Utbredelse: | Europa, Afrika, Asia | ||
- For å lese om prestekrage som del av tradisjonell prestedrakt, se pipekrage
Prestekrage (Leucanthemum vulgare) er en flerårig korgplante i prestekrageslekta og er vanlig i hele landet. Prestekrage var et velkjent innslag i tidligere tiders slåtteenger, men er nå vanligst å finne på veikanter og andre tørre, åpne steder.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.
Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3–6 cm brede. Korgene blomstrer ikke samtidig, men blomstringen strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite, hunnlige randkroner (tungeforma), mens de sterkt gule rørkronene i midten er tokjønna.[3]
Korgdekkbladene ligger oftest i 2-3 lag. Om høsten dannes en frukt som 2,5 mm i diameter, og lyst grå eller grågrønn. Fruktene mangler fnokk, men har lister og krage.
Økologi og utbredelse[rediger | rediger kilde]
I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge og arten finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten. Den trives på enger, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter 1220 moh. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har trolig blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.[3]
Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]
Prestekrage har vært en svært utbredt og kjent plante i Norge og har vært brukt til flere barneleker. Mest kjent er spådomsleken som er kjent fra mange land: Man napper ut en og en av randkronene og framsier en ordramse. Det ordet som sies på den siste krona gjelder.[4]. Ordramsene handler oftest om når eller om man skulle bli gift og med hvem: "Iår - neste år - en gang - aldri", "Gift - ugift", "Prest - prost - klokker - skolemester - enkemann - fattigmann - stakker".[5] Til denne leken har forøvrig flere lignende planter også vært brukt; balderbrå, solblom. Prestekrage har også vært brukt til blomsterkranser og som "speilegg" i barneleker.
Systematikk[rediger | rediger kilde]
Prestekrage ble av Linné ført til slekta Chrysanthemum i 1753 med navnet Chrysanthemum leucanthemum som betyr "gullblomst hvitblomst" (fra chrysos - latinsert gresk: gull, leuco- - latinsert gresk: hvit og anthos - gresk: blomst). Arten ble flyttet til en egen slekt av Lamarck i 1778.
Det norske navnet prestekrage er ganske enerådende, men noen steder har også denne arten hatt navnet "slåtteblomst" i betydningen at når denne blomstrer er det tid for å slå enga.[5]
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Bestand med utspringende, blomstrende, og avblomstrete korger. -
Bladene er tannete, og lanse- eller spatelformede. -
Eng med prestekrager, Karlsruhe, Tyskland. -
Tungekrone (venstre) og rørkrone. (Leucanthemum sp.)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av prestekrage Leucanthemum vulgare som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ Høeg, O. A. og H. Hjort (1991). Barkebåt og kongleku. Tradisjonelle barneleker med ville vekster. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788200406259.
- ^ a b Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Prestekrage i Encyclopedia of Life
- (en) Prestekrage i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Prestekrage hos Artsdatabanken
- (sv) Prestekrage hos Dyntaxa
- (en) Prestekrage hos ITIS
- (en) Prestekrage hos NCBI
- (en) Prestekrage hos The International Plant Names Index
- (en) Prestekrage hos Tropicos
- (en) Kategori:Leucanthemum vulgare – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Leucanthemum vulgare – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Leucanthemum vulgare – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir prestekrage som «spiselig».
