Kai Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kai Eide
Kai Eide, former UN Special Representative to Afghanistan.jpg
Kai Eide i 2010
Født 28. februar 1949 (65 år)
Sarpsborg, Norge
Yrke Diplomat
Parti Høyre
Norges ambassadør til NATO
20022006
Forgjenger Hans Jacob Biørn Lian
Etterfølger Kim Traavik
Eide med Robert Gates i 2009

Kai Aage Eide (født 28. februar 1949 i Sarpsborg) er en norsk diplomat og tidligere politiker (H). Han har en lang diplomatisk karrière, med internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering som arbeidsfelt, i tjeneste for Norge, FN og NATO. Eide har vært ambassadør ved en rekke norske utenriksstasjoner, og var Norges ambassadør til OSSE 19982002 og til NATO 2002–2006, samt FNs spesialutsending til Afghanistan 20082010. Eide er en flittig skribent og har vært mye brukt som foredragsholder. Han var lenge politisk aktiv i Høyre, blant annet som statssekretær for Jan P. Syse 19891990, men er i dag medlem av Arbeiderpartiet.[1]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Eide ble født i Sarpsborg i 1949 som sønn av løytnant Knut Aage Hansen (19111970) og sykepleier Ella Margareth Eide (19031997). Han var gift med læreren Mariane Bing (født 1951) 1976–1989, og er gift med NRK-journalist Gro Holm (født 1958) fra 2004. Eide vokste opp i Fredrikstad og Ski, og er i dag bosatt i Lommedalen i Bærum.

Han har examen artium fra Ski gymnas fra 1967, og er cand.mag. i fransk, folkerett og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1976. Han hadde flere avbrudd underveis i studietiden grunnet politisk arbeid for Høyre.

I 1975 ble han aspirant i Utenriksdepartementet, og var videre ambassadesekretær i Bern og senere i Praha. Han var medlem av Norges delegasjon til Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) ved dennes nesten 10 måneder lange møte i Beograd 19771978 og delegat ved KSSEs møte i Madrid i vel seks måneder 19801981. Etter to år i Utenriksdepartementet begynte Eide å arbeide for NATO i Brussel, hvor han var 1. ambassadesekretær for den norske delegasjonen 19841987 og assisterende direktør for sekretariatet til NATOs generalsekretær (henholdsvis Manfred Wörner og Peter Carington) 1984–1989. I en periode i 1989 var Eide byråsjef i Utenriksdepartementet, i 1990 kom han tilbake til departementet som del av utenriksminister Thorvald Stoltenbergs sekretariat, og i 1991 var Eide spesialrådgiver i Statoils planavdeling.

Eide var videre ministerråd ved Norges delegasjon til NATO 1991–1993, rådgiver og stedfortreder for FN-fredsmegler Thorvald Stoltenberg i det tidligere Jugoslavia 1993–1995, leder for FNs operasjon i Bosnia-Hercegovina 1997–1998, Norges ambassadør til OSSE i Wien 1998–2002, Norges ambassadør til NATO i Brussel 2002–2006 og politisk direktør i Utenriksdepartementet 2006–2008. Han var FNs spesialutsending til Afghanistan fra 7. mars 2008 inntil han ble avløst av Staffan de Mistura 1. mars 2010. Eide var også FNs spesialutsending til Kosovo for daværende generalsekretær Kofi Annan i 2004 og 2005, hvorfra Eides rapporter la grunnlaget for den politikken Sikkerhetsrådet besluttet å følge.[2]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Eide var tidlig aktiv i Høyre og arbeidet for partiet frem midten av 1970-årene, blant annet som personlig rådgiver for Høyre-formann Erling Norvik.[2][3] Frem til 1975 var også medlem av Unge Høyres sentralstyre.[4] Han var også engasjert i arbeidet for norsk EU-medlemskap og jobbet derfor for Haakon Lie i Europabevegelsen.[1][5] Han var statssekretær for internasjonale spørsmål ved Statsministerens kontor i Jan P. Syses regjering 1989–1990 og nestleder i Europabevegelsen omkring 1991.[6]

Foran stortingsvalget 1993 var han på tale som miljøpolitisk talsmann, miljøvernminister eller handelsminister om Høyre ble valgvinner.[7] Arbeiderpartiet beholdt imidlertid regjeringsmakten og Eide ble ikke innvalgt på Stortinget. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Akershus 19931997, og møtte i alt fem dager på Stortinget.[8] Han var Jan Petersens hardeste rival om vervet som partileder i Høyre etter at Kaci Kullmann Five varslet sin avgang i 1994, og var angivelig en av Kullmann Fives egne favoritter til vervet ved siden av Petersen og Per-Kristian Foss.[9][10][11]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Fra 1998 er Kai Eide kommandør av St. Olavs Orden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vår mann i Kabul. Dagsavisen (21. november 2009).
  2. ^ a b Kai Eide. Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ FN-handleren i Kabul. Dagbladet (19. desember 2009).
  4. ^ I margen: Oppvask. Aftenposten (19. april 1991).
  5. ^ Norsk nær NATO-toppen. Aftenposten (13. juli 1987).
  6. ^ AUF-leder sier nei til "Ungdom for Europa". NTBtekst (6. august 1991).
  7. ^ Kaci-kameratene. Verdens Gang (30. mars 1993).
  8. ^ Kai Eide. Stortinget.
  9. ^ Valgkomitéens rolle blir viktigere i Høyre. Aftenposten (1. februar 1994).
  10. ^ Jan Petersen foreslått til ny leder i Høyre. NTBtekst (21. februar 1994).
  11. ^ Jeg ville støttet Foss. Aftenposten (18. september 2010).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]