Carl Berner

«Carl Berner» har flere betydninger.

Carl Berner
Født		20. november 1841 Christiania, Norge
Død		25. mai 1918 (76 år) Christiania, Norge
Yrke		Skoledirektør
Parti		Venstre
Venstres formann
1903–1909
Forgjenger		Lars Holst
Etterfølger		Gunnar Knudsen
Stortingspresident
1898–1909
Norges kirke- og undervisningsminister
1892–1893
Regjering		Steen I
Forgjenger		Vilhelm Andreas Wexelsen
Etterfølger		Anton Christian Bang
Stortingsrepresentant
1886–1903; 1904–1909
Valgkrets		Bergen; Sarpsborg

Karikatur av Andreas Bloch i «Korsaren» fra 1905. Stortingspresident Berner beskytter Amandus Schibsted i Aftenposten og Nils Vogt i Morgenbladet mot Ola Thommessen fra Verdens gang.

Carl Christian Berner (født 20. november 1841 i Christiania, død 25. mai 1918 i Christiania) var en norsk skoledirektør og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget 1886–1909, kirke- og undervisningsminister 1892–1893 og Venstres formann 1903–1909. Ifølge Leiv Mjeldheim personifiserte Berner det nasjonale samholdet og fikk rykte på seg som brobygger i politikken da han var stortingspresident ved unionsoppløsningen i 1905. Av yrke hadde han ulike stillinger i skoleverket, blant annet som den første direktøren ved Bergen tekniske skole 1875–1891.

Bakgrunn og yrkeskarrière

Han ble født i Christiania i 1841 som sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–1855) og Marie Louise Falkenberg (1816–1841). Han ble tidlig foreldreløs idet moren døde tre uker at han ble født, stemoren da han var åtte år og faren da Carl Berner var knapt 14 år. Han bodde deretter en tid i Larvik hos morens familie og tok studenteksamen i der i 1859. Berner studerte videre realfag, dog uten å avlegge noen eksamen, ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han forøvrig tok graden cand.philos. i 1861.

Etter studiene utnyttet Berner sine kunnskaper som lærer ved forskjellige skoler i Christiania, blant annet ved Gjertsens skole fra 1865 og ved Aars og Voss' skole fra 1866. Han tok også aktivt del i studentpolitisk arbeid, herunder som formann i Det Norske Studentersamfund 1867–1868. På denne tiden tilhørte han en krets av nasjonal-demokratiske opposisjonelle bestående av blant andre Ernst Sars, Aasmund Olavsson Vinje og Hagbart Berner. Carl Berner var inspektør ved Aars og Voss' skole fra 1874, men senere samme år ble han ansatt som den første direktøren ved Bergen tekniske skole. Fra 1885 var han politiker på heltid, men fortsatte formelt som skoledirektør inntil 1891. I 1899 ble Berner utnevnt til embedet som stempelpapirforvalter, og fikk dermed i oppgave å forvalte og forhandle stempelmerker (stempelavgift).

Berner giftet seg med Olivia Mathilde Jacobine Berner (1841–1919), datter av garvermester Jørgen Haslef Berner (1811–1892) og Jørgine Smith (1808–1887), i 1868 og ble far til arkitektene Jørgen Haslef Berner (1873–1955) og Carl Berner (1877–1943).

Politisk arbeid

Carl Berner var statsråd og sjef for Kirkedepartementet fra juli 1892 til mai 1893 i Johannes Steens første regjering.

Han var stortingsrepresentant i tiden 1886–1909. Berner var Venstres parlamentariske leder 1889–1893 og 1898–1906. Han var stortingspresident fra 1898 til 1909, og var president 7. juni 1905.

Han var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.

Utmerkelser

Berner ble 29. november 1905 tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt storkorset av Dannebrogordenen (Danmark), storkorset av Æreslegionen (Frankrike), 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.

Carl Berners plass, som er et av Oslos mest biltrafikkerte veikryss, er oppkalt etter ham.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Carl Berner – bilder, video eller lyd

• Carl Berner i Norsk biografisk leksikon
• Carl Berner. NSD.