Carl Berner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Berner
Carl Berner 1905.jpg
Født 20. november 1841
Christiania, Norge
Død 25. mai 1918 (76 år)
Christiania, Norge
Yrke Skoledirektør
Parti Venstre
Venstres formann
19031909
Forgjenger Lars Holst
Etterfølger Gunnar Knudsen
Stortingspresident
18981909
Norges kirke- og undervisningsminister
18921893
Regjering Steen I
Forgjenger Vilhelm Andreas Wexelsen
Etterfølger Anton Christian Bang
Stortingsrepresentant
18861903; 1904–1909
Valgkrets Bergen; Sarpsborg

Karikatur av Andreas Bloch i «Korsaren» fra 1905. Stortingspresident Berner beskytter Amandus Schibsted i Aftenposten og Nils Vogt i Morgenbladet mot Ola Thommessen fra Verdens gang.

Carl Christian Berner (født 20. november 1841 i Christiania, død 25. mai 1918 i Christiania) var en norsk skoledirektør og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget 18861909, kirke- og undervisningsminister 18921893 og Venstres formann 1903–1909. Ifølge Leiv Mjeldheim personifiserte Berner det nasjonale samholdet og fikk rykte på seg som brobygger i politikken da han var stortingspresident ved unionsoppløsningen i 1905.[1] Av yrke hadde han ulike stillinger i skoleverket, blant annet som den første direktøren ved Bergen tekniske skole 18751891.[2]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Christiania i 1841 som sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (18091855) og Marie Louise Falkenberg (1816–1841). Han ble tidlig foreldreløs idet moren døde tre uker at han ble født, stemoren da han var åtte år og faren da Carl Berner var knapt 14 år.[1] Han bodde deretter en tid i Larvik hos morens familie og tok studenteksamen i der i 1859.[1] Berner studerte videre realfag, dog uten å avlegge noen eksamen, ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han forøvrig tok graden cand.philos. i 1861.[1][3]

Etter studiene utnyttet Berner sine kunnskaper som lærer ved forskjellige skoler i Christiania, blant annet ved Gjertsens skole fra 1865 og ved Aars og Voss' skole fra 1866. Han tok også aktivt del i studentpolitisk arbeid, herunder som formann i Det Norske Studentersamfund 18671868. På denne tiden tilhørte han en krets av nasjonal-demokratiske opposisjonelle bestående av blant andre Ernst Sars, Aasmund Olavsson Vinje og Hagbart Berner.[1] Carl Berner var inspektør ved Aars og Voss' skole fra 1874, men senere samme år ble han ansatt som den første direktøren ved Bergen tekniske skole. Fra 1885 var han politiker på heltid, men fortsatte formelt som skoledirektør inntil 1891.[2] I 1899 ble Berner utnevnt til embedet som stempelpapirforvalter, og fikk dermed i oppgave å forvalte og forhandle stempelmerker (stempelavgift).

Berner giftet seg med Olivia Mathilde Jacobine Berner (18411919), datter av garvermester Jørgen Haslef Berner (18111892) og Jørgine Smith (18081887), i 1868 og ble far til arkitektene Jørgen Haslef Berner (18731955) og Carl Berner (18771943).

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Carl Berner var statsråd og sjef for Kirkedepartementet fra juli 1892 til mai 1893 i Johannes Steens første regjering.

Han var stortingsrepresentant i tiden 18861909. Berner var Venstres parlamentariske leder 1889–1893 og 1898–1906. Han var stortingspresident fra 1898 til 1909, og var president 7. juni 1905.

Han var medlem av Nobelkomiteen 19041918.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Berner ble 29. november 1905 tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt storkorset av Dannebrogordenen (Danmark), storkorset av Æreslegionen (Frankrike), 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.[1]

Carl Berners plass, som er et av Oslos mest biltrafikkerte veikryss, er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Carl Berner. Norsk biografisk leksikon.
  2. ^ a b Carl Berner, 1905 og HiB. Høgskolen i Bergen (19. januar 2005).
  3. ^ Carl Christian Berner. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Carl Berner – bilder, video eller lyd