Trøsken
Trøsken er et skogområde i Sarpsborg, på nordsiden av Glomma i retning Askim. Dette nordvestlige hjørnet av Sarpsborg kommune har rundt 200 innbyggere fordelt på 50 km². I Trøsken ligger en skihytte med kunstsnøløyper og slalåmanlegget Kjerringåsen med flere bakker. Jens Arne Svartedal, verdensmester og verdenscupvinner i langrenn, representerer Trøsken Idrettslag. Trøskenholmen stikker ut i Glomma og markerer delet mellom Vestvannet og Mingevannet. Navnet Trøsken kommer av det svenske ordet tröskel, som betyr terskel. Her har det nemlig ligget en terskel på rundt 24 meter over havet. Det betyr at ved vannføring under 500 m3, ble kontakten mellom Vestvannet og Mingevannet brutt. Ved sundet ligger også Trøsken bru og det lille tettstedet Trøskeholtet, med rundt 20 hus.
Trøsken kanal[rediger | rediger kilde]
Trøsken har vært midtpunktet for langvarig strid mellom næringsinteressene i hvert av de to løpene av Glomma rundt Tunøya. På en tre mil lang strekning fra Vamma i Askim ligger Glomma 24 meter over havet, før den faller til havnivå via Sarpsfossen i øst og Sølvstufoss i vest. Nesten alt vannet går via Sarpsfossen, der Borregaard og Hafslund har brukt vannet til energiproduksjon. Syd for Sølvstufoss lå Soli Brug, Nord-Europas største sagbruk. Industrien i Fredrikstad sto sammen med Sanne og Soli Brug i kampen for å få ledet mest mulig vann via det vestre løpet. I 1840 ble det inngått avtale som avgjorde alle stridspunkter for lang tid, ved at Sanne og Soli forpliktet seg til at Trøsken ingen steder skulle være lavere enn 4 fot og fem og 5,25 tommer under to merker i fjellet. Utover på 1800-tallet ble tømmeret som skulle til Fredrikstad ledet utfor Sarpsfossen, men siden store mengder tømmer da ble slått til pinneved, var dette en ineffektiv løsning. Fra 1887 avsettes 5 % av vannet til tømmerfløting. Dette skjedde først via tømmerrenne ved Sarpsfossen, men dette førte til kaos i Sarpsborgs havneområde og lagde hindringer for skipstrafikken. Dette var bakgrunnen for åpningen av verdens lengste tømmertunnel i 1907, en 3 km lang tunnel fra Eidet til Visterflo, med inntak i Vestvannet, rundt 3 km syd for Trøsken. Samtidig med at tømmertunnelen ble bygget ble terskelen sprengt bort, for å utvide sesongen for tømmertunnelen.
I 1918 ble det etablert en enveis sluse i Trøsken, en såkalt klappeluke. Denne hadde til formål å lede flomvann inn i Vestvannet uten at det rant tilbake ved lavere vannstand. Fram til slusen ble revet i 1933 fungerte Vestvannet som et magasin sagbrukene kunne tappe ned etter behov, med høyere vannstand enn Mingevannet utover sommeren. Fra 1936 var det demningen i Sølvstufoss som bestemte vannstanden mellom 24,6 og 23,3 meter. I 1954 forsvant den muligheten ved at vannstanden i Glomma ble hevet med én meter bestemt av Sarpsfossen. Gjødsling fra landbruket har gitt frodigere terreng å legge egg i, samtidig som variasjonen i vannstanden gjennom året er redusert fra 6-9 til 3-4 meter, noe som bidrar til at færre egg tørker ut gjennom vinterhalvåret. Når vannstanden så ble hevet, kom frodigere terreng i nærkontakt med vannet. Dette antas å være årsaken til en voldsom oppblomstring av milliarder av tunefluer siden 1950-tallet, med svermingstid rundt sankthans og klekkeområder rundt 2 km syd for Trøsken i retning Sølvstufoss. Her kan det ligge oransje klaser på opptil en halv milliard egg per kvadratmeter.
Trøsken bru[rediger | rediger kilde]
Ved Trøsken var det en sesongferge som dekket behovet i de deler av året hvor man ikke kunne krysse sundet tørrskodd. Fergen gikk fra Stangevja grunnet vanskelige strømforhold i overgangen mellom Mingevannet og Vestvannet. Sprengingen av terskelen i Trøsken i 1907 økte behovet for bro over til Tunøya, som gjennom sprengingen mistet sin eneste landforbindelse med fastlandet. Dermed ble Tunøya Norges mest folkerike øy, fram til Tromsøya overtok den tittelen i etterkrigstiden. Den første brua over Trøsken åpnet i 1912, og ble sprengt i 1940. Dagens bru er fra 1965. Når Trøsken bru er stengt, er nærmeste omkjøring en omvei på 14 km via fylkesvei 363 til Missingmyr i Råde og videre over E6-brua ved Solli. Til tross for dette har ikke fylket prioritert å asfaltere fylkesveien på den 6 km lange strekningen mellom Agnalt og Slangsvold, som dermed er en av få norske interkommunale fylkesveier med grusdekke.
Gårder[rediger | rediger kilde]
Området som går under betegnelsen Trøsken er de tre grunnkretsene Agnalt, Trøsken og Minge, som til sammen har 204 innbyggere, en nedgang på rundt 5 prosent siden årtusenskiftet. Rundt 20 bolighus er bygd langs en kilometerlang strekning i området mellom Trøsken bru og de beryktede Torskenessvingene på fylkesvei 114. Det ligger også fire mindre gårder i området ved Trøsken bru: Kattekross og Torskenes vendt mot Vestvannet, Stang og Bjørnland Ødegård vendt mot Mingevannet. I retning Råde ligger de to store gårdene Agnalt og Skauge. I retning Skiptvet ligger Sætre og Minge.