Innebandy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innebandy er en lagsport som spilles med kølle og ball på en bane med 50 cm høye vant. På banen, som måler 20 × 40 m, er det fem utespillere og en målvakt på hvert lag. Man kan ha opp til 20 spillere totalt på benken, og disse kan byttes ut og inn når som helst gjennom kampen. Spillet går ut på at ballen kun kan berøres med kølla (hele kroppen unntatt armer og hode kan brukes til å stoppe eller bevege ballen til seg selv) Bruk av armer og hode er aldri tillatt. Internasjonalt blir spillet kalt floorball (eng.) eller unihockey (fr.). Køllene er av plast eller karbon, mens ballen er av plast. Den er laget som et hult skall med masse huller i med en vekt på 23 gram, og er på størrelse med en tennisball. Pr 2006 var det 6512 registrerte innebandyspillere i Norge
Innhold |
[rediger] Spillet
Kamptiden er normalt 3 omganger av 20 minutter, mens blant de yngre lagene kan det være 2 omganger av 20 minutter for de yngste mens det også er 3 omganger av 15 minutter. I forbundsseriene er det effektiv spilletid mens det da er opp til hver krets å avgjøre om det skal benyttes effektiv eller løpende tid i kretskampene. Normalen er i dag løpende tid fra 2 divisjon og ned samt aldersbestemte kamper. 5 utespillere og 1 keeper får være på banen samtidig. Kampene spilles i høyt tempo og man pleier at spille med 2 rekker slik at man bytter spillere ofte. Det er to dommere og begge har samme autoritet. Sammenlignet med ishockey tillates det ikke røff nærkontakt da spillerne er uten beskyttelse. Innebandy blir ofte sammenliknet med ishockey på grunn av spillets oppsett av utøvere, men bevegelsesmessig er det mer likt basketball. Også pga teknikken spillet preges av vil den siste sammenlikningen være mer reel. Idrettens egenart er teknikk og hurtighet, men spillet har blitt tøffere med tiden og gitt mer plass til spillere med andre egenskaper enn teknikk. Internasjonalt er de største kravene god fysikk som kondisjon, styrke og hurtighet samt godt pasningspill.
[rediger] Historie
I starten var innebandy en treningsmåte for bandyklubbene i sesongen uten is. For å øke rekrutteringen til bandy, ble innebandy innført i skoleverket, og interessen fra lærere og elever var stor. Et stort arbeid ble i denne forbindelse nedlagt av Per Fredrik Wright, som på alle måter må ses på som «innebandyens far». I 1988 ble innebandyseksjonen dannet i Norges Bandyforbund. e ble starten på en ny idrett. I de første årene ble det laget et enkelt regelverk, og det første uoffisielle NM i innebandy ble avholdt i 1988.
I 1991 ble innebandy offisielt en del av Norges Bandyforbunds idretter. Samme år vedtok NIF at innebandy skulle være en innendørs idrett på lik linje med alle andre innendørs idretter som for eksempel håndball, og at den skulle få tilgang til idrettshallene på samme måte. Dette året er den store milepælen i innebandyhistorien.
Fra 1991 og frem til i dag er antallet lisensierte innebandyspillere over tidoblet, og idretten er i kraftig vekst. Stadig flere barn, ungdom og voksne spiller innebandy
2004/2005 blev det registrert 6277 betalte lisenser for spillere over 13 år. Dette er en økning på 11,75% fra i fjor (2003/2004). Størst økning i 2004/2005 er det i gruppen for menn under 17 år, som har en økning på hele 18%. Gruppen for jenter under 17 vokser også kraftig med en økning på 17,95%. Fra 1.januar til 1.juni 2005 ble det registrert så mye som 25 nye innebandyklubber i Norge.
