Deep Purple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Medlemmer
Deep Purple
Deep Purple før en konsert i 2004. Fra venstre; Roger Glover, Ian Paice, Ian Gillan, Don Airey og Steve Morse.
Opphav	Hertford, England
Periode	(1968–1976) 1984–
Sjanger	Hardrock Heavy metal Rock
Plateselskap	Edel EMI
Nettside	http://www.deeppurple.org/

Ian Gillan Steve Morse Roger Glover Don Airey Ian Paice
Tidligere medlemmer

Ritchie Blackmore Jon Lord David Coverdale Glenn Hughes Rod Evans Tommy Bolin Joe Lynn Turner Joe Satriani Nick Simper

Deep Purple er en britisk hardrock-gruppe dannet i 1968. Etter moderat suksess i USA de første årene bl.a med med singelen Hush i en tidstypisk progressiv rocke stil, sørget den andre besetningen ("Mark 2") fra 1969 til 1973 for at bandet ble et av verdens største band. Sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath regnes Deep Purple som noen av de virkelige pionerene innen hardrock. Bandet har operert med forskjellige besetninger og har bortsett fra et opphold fra 1976 til 1984, vært aktiv. I følge anonyme kilder har Deep Purple solgt over 100 millioner plater i løpet av karrieren.

[rediger] Møte med Blackmore

Jon Lord hadde vært proffmusiker i 3 - 4 år da han i 1967 møtte trommeslageren i The Searchers, Chris Curtis. The Searchers ble betegnet som et typisk "merseybeat-band", og Curtis' intinierte gruppa med bandnavnet Roundabout, der han selv skulle være trommeslager og vokalist, mens Lord skulle spille orgel. Curtis hadde funnet en fremragende gitarist ved navnt Ritchie Blackmore som på denne tiden spilte i bandet the Tree Musketeers. Blackmore var også britisk, men Musketeers hadde base i Tyskland (Hamburg) der de en sjelden gang konserterte med sitt middelalderkostyme-show. Det ble korrespondert endel med Blackmore på denne tiden via telegram. Blackmore kom etterhvert over til England, men øvinger var bare så vidt kommet i gang da Curtis begynte å oppføre seg merkelig. Plutselig over natten forsvant han og ingen viste hvor han hadde blitt av. Det er anntatt at narkotika var en medvirkende grunn til hans forsvinning. De andre satt slukøret tilbake og like før jul returnerte en skuffet Blackmore tilbake til Hamburg.

[rediger] Mark 1 (1968-69)

Den første "fungerende" besetningen av Deep Purple var Ritchie Blackmore (gitar), Rod Evans (vokal), Jon Lord (tangenter), Nick Simper (bass) og det store trommetalentet Ian Paice. Denne besetningen ga ut tre album før Evans og Simper ble byttet ut. De fikk en stor hit i USA i 1968 med en cover av Joe Souths Hush. Blackmore har i ettertid innrømmet at de på denne tiden kopierte det amerikansk bandet Vanilla Fudge. Purple utviklet seg derimot raskt i en ny retning, som etterhvert skulle omskrive musikkhistorien. Det ble raskt klart at Evans og Simper ikke passet bandets profil og hvorpå de ble avskjediget i 1969.

[rediger] Mark 2 (1969-73)

Ian Gillan og Roger Glover fra bandet Episode Six ble rekruttert på henholdsvis vokal og bass. Gillans kraftfulle tenor med Glovers drivende bass fullendte de nye visjonene til Purple. Denne besetningen (populært kalt Mark 2) ble etterhvert meget suksessrik, og ga blant annet ut klassikeren Machine Head (1972) med låten Smoke on the Water som også ble bandets kjenningsmelodi. I 1972 ble det gjort opptak fra tre konserter under Japan-turnéen. Disse ble til Made in Japan, en live-utgivelse, opprinnelig tenkt kun for det japanske marked. Resultatet ble imidlertid så bra at Made In Japan ble en stor suksess verden over. Plata regnes av mange i dag som verdens beste live album. I 1973 sluttet Gillan etter fire studioalbum og Glover fikk sparken, på initiativ av Blackmore, som stadig ble mer dominerende.

[rediger] Mark 3 (1973-75)

Gillan og Glover ble erstattet med de fremdragende vokalistene David Coverdale, (et den gang ubeskrevet blad), og Glenn Hughes fra gruppa Trapeze, som også overtok rollen som bassist. Mark 3 er dokumentert i en forrykende TV-konsert for BBC ved navn California-Jam. Denne tredje besetningen ga ut to studioalbum før gitarist Blackmore i 1975 bestemte seg å forlate bandet da han mislikte soul - og funk inspirasjonen bandets to nye medlemmer inførte. Blackmore tok med seg oppvarmingsbandet Elf med vokalist Ronnie James Dio i spissen og dannet en ny supergruppe ved navn Rainbow, her kunne han fritt eksperimentere med sine klassiske impulser.

[rediger] Mark 4 (1975-76)

En kortlivet fjerde besetning med amerikanske Tommy Bolin (tidligere i Zephyr og James Gang) på gitar ga ut ett studioalbum før Purple bestemte seg for å legge opp i mars 1976. Bolins narkotikamisbruk var en viktig årsak til at bandet ble oppløst. Bolin døde i desember samme år, bare 25 år gammel.

[rediger] Purple på is (1976-84)

Etter oppløsningen av Deep Purple i 1976, spilte Lord og Paice inn en plate sammen med keyboardist Tony Ashton under gruppenavnet Paice Ashton Lord. De ble senere med i Coverdales nye bandprosjekt, Whitesnake. Whitesnake fortsatte fra 1984 uten Lord og Paice, og fikk stor kommersiell suksess verden over på slutten av 80-tallet. Ian Gillan dannet først det jazz-fusion-inspirerte bandet Ian Gillan Band, før han fikk større suksess i Europa med det hardere bandet Gillan fra 1978 til 1982. I 1983 ble han med i Black Sabbath for én plate og én turné. Blackmores Rainbow hadde en stor tilhengerskare, først som et episk hardrockband med Dio på vokal (1975-78), senere som mer radiovennlig powerpop med andre vokalister. Roger Glover var bassist i Rainbow fra 1979 til 1984.

[rediger] Mark 2 gjenforent (1984-89)

I 1984 ble Mark 2-besetningen gjenforent. De ga ut to album (1984 og 1987) og turnérte jorden rundt. En vedvarende personkonflikt mellom Gillan og Blackmore førte til at Gillan fikk sparken i 1989.

[rediger] Mark 5 (1989-92)

Tidligere Rainbow-vokalist Joe Lynn Turner (USA) overtok mikrofonen for én plate i 1990. Denne besetningen turnerte også.

[rediger] Mark 2 gjenforent igjen (1992-93)

Valget av vokalist var omstridt blant fans, og de tre resterende originalmedlemmene presset Blackmore til å godta at Gillan skulle komme tilbake i 1992. Mark 2s siste album ble utgitt i 1993. Personkonfliktene vedvarte imidlertid. Etter høstturnéen i Europa, kunngjorde Blackmore at han sluttet. Blackmore gjenforente først Rainbow med seg selv som eneste originalmedlem, før han dannet bandet Blackmore's Night sammen med forloveden Candice Night. De har gitt ut flere plater, og spiller middelalderinspirert musikk.

[rediger] Mark 6 (1993-94)

Deep Purple skaffet på kort tid Joe Satriani (USA) som erstatter på konserter i Japan i desember 1993. Samarbeidet fungerte godt, og han ble også med dem på turné i Europa sommeren 1994. Satriani kunne imidlertid ikke bli permanent medlem på grunn av egen karriere.

[rediger] Mark 7 (1994-2002)

Mot slutten av 1994 steppet gitaristen Steve Morse (USA - tidligere Dixie Dregs, Kansas, Steve Morse Band) inn for Satriani på konserter i Mexico og USA. Morse ble permanent medlem, og den sjuende besetningen ga ut to studioalbum (1996 og 1998) og turnerte videre intensivt.

[rediger] Mark 8 (2002- )

Lord sluttet i 2002 for å konsentrere seg om mer klassisk-insipirert soloarbeid. Han ble erstattet av Don Airey, med fortid blant annet fra Rainbow og Ozzy Osbourne. Denne åttende besetningen (Mark 8) har gitt ut to album (2003 og 2005), og turnérer fortsatt verden rundt.

[rediger] Diskografi (album)

Mark 1:

Shades of Deep Purple (1968)
The Book of Taliesyn (1968)
Deep Purple (1969)

Mark 2:

Concerto for Group and Orchestra (1969) (live, med Royal Philharmonic Orchestra)
In Rock (1970)
Fireball (1971)
Machine Head (1972)
Made in Japan (1972) (live)
Who do We Think We Are! (1973)

Mark 3:

Burn (1974)
Stormbringer (1974)
Made in Europe (1975) (live)

Mark 4:

Come Taste the Band (1975)

Mark 2 gjenforent:

Perfect Stranger (1984)
The House of Blue Light (1987)
Nobody's Perfect (1988) (live)

Mark 5:

Slaves and Masters (1990)

Mark 2 gjenforent igjen:

The Battle Rages on... (1993)
Come Hell or High Water (1994) (live)

Mark 7:

Purpendicular (1996)
Live at the Olympia '96 (1997) (live)
Abandon (1998)
Total Abandon (1999) (live)
Live at the Royal Albert Hall (1999) (live med London Symphony Orchestra og gjester.)

Mark 8:

Bananas (2003)
Rapture of the Deep (2005)

I tillegg finnes en rekke "arkivutgivelser", særlig konsertopptak. For fullstendig oversikt anbefales diskografiene på The Highway Star.

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Purple»

Kategorier: Britiske heavy metal-band | Tradisjonelle metal-band