Politikk i Sarpsborg
Politikk i Sarpsborg omfatter politikk i byen Sarpsborg samt deres folkevalgte til Stortinget.
Sarpsborg valgkrets var en egen valgkrets til stortingsvalgene 1853-1918. Fra 1885 representerte mandatet et parti, og de som hadde mandatet lengst var Karl Julius Arnesen (Høyre), Carl Berner (Venstre) og Ludvig Enge (Arbeiderpartiet). Det desidert største politiske partiet i Sarpsborg er Arbeiderpartiet, som har hatt ordføreren sammenhengende siden 1913.
Sammenliknet med gjennomsnittet for Østfold og Norge bruker Sarpsborg kommune mindre penger på administrasjon, og mer penger på grunnskole og omsorgssektoren. Kvinneandelen i kommunestyret er klart høyere enn landssnittet, men valgdeltakelsen er klart lavere, særlig i valgkretsen Alvim som har landets laveste valgdeltakelse med ned mot 30 prosent.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
Storkommunen Sarpsborg[rediger | rediger kilde]
I 1991 ble bystyret for den nye storkommunen etablert, og 1995 startet Jan Engsmyr en 16-årig ordførerepoke med økende oppslutning valg for valg, fra 33 til 49 prosent. Etter 1995-valget var det nødvendig å tilby Høyres Per Olaf Toftner å bli varaordføreren for å sikre videre Ap-styre, grunnet suksessen til en protestliste som ville hindre nedleggelse av lokalsykehuset i Sarpsborg. I 1999 lyktes Engsmyr med å få tilbake sykehuset, ved at sykehuset i Fredrikstad ble vedtatt erstattet med et nybygd i Sarpsborg, som åpnet i 2015. Fra 1999 har Ap og SV hatt flertall, og Sarpsborg utmerket seg i Engsmyr-epoken med å si nei til bompenger, samtidig som kommunen hadde relativt stabil økonomi uten behov for store økninger i eiendomsskatten. Etter valget i 2011 behøvde Aps nye ordfører Sindre Martinsen-Evje[1] kun støtte fra SVs ene mandat for å sikre flertall[2], men Senterpartiet og Venstre ble også innlemmet i samarbeidet.[3]
Uenigheter om jernbanekorridorer[rediger | rediger kilde]
I 2015-valget økte Ap med ett mandat og fikk flertall alene. Men i denne perioden skulle plankorridorene for fremditig jernbane gjennom byen fastsettes. Ap og Høyre gikk da inn for å kun utrede korridorer som forutsatte kryssing av Glomma ved Greåker og Sarpsfossen, og minimum to stasjoner i Nedre Glomma: Én i Fredrikstad og én i Sarpsborg. På et bystyremøte i 2016 var det grunnet sprikende stemmegiving i Aps gruppe et flertall for også å utrede korridorer med felles stasjon mellom byene (ved E6 eller nær Østfoldhallen), men Ap fikk etter en lengre pause overtalt en kongolesisk innvandrerrepresentant til å stemme for å utsette saken. Før saken skulle behandles på ny året etter hadde Høyre snudd. Jernbanesaken førte til enorm uro og avskalling. To Ap-representanter, Høyres partileder og representanter for KrF og Frp meldte seg ut og ble uavhengige representanter. Tre av representantene samlet seg i "Sammen For Sarpsborg", mens Høyres partileder etablerte "Det Rette Parti" sammen Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn og Toftner som var Høyres varaordfører da de styrte med Ap på 1990-tallet. Den siste delen av bystyreperioden var Ap på grunn av avskallingen derfor avhengig av støtte fra både SVs og Miljøpartiet De Grønnes representant, eller én av de to Senterparti-representantene. Venstres representant gikk inn i Høyre midtveis i bystyreperioden.
Valgresultater[rediger | rediger kilde]
| Oppslutning (i %) ved kommunestyrevalg i storkommunen |
1991 | 1995 | 1999 | 2003 | 2007 | 2011 | 2015 | 2019 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 45,1 | 32,9 | 43,9 | 46,9 | 48,7 | 48,1 | 50,5 | 34,5 | 27,6 |
| Høyre | 15,6 | 12,4 | 16,3 | 10,8 | 11,3 | 20,6 | 15,8 | 9,8 | 26,4 |
| Fremskrittspartiet | 6,9 | 13,9 | 12,8 | 18,4 | 19,5 | 14,0 | 12,9 | 10,4 | 15,8 |
| Kristelig Folkeparti | 9,0 | 8,9 | 9,8 | 6,5 | 6,7 | 5,8 | 5,5 | 4,0 | 3,9 |
| Pensjonistpartiet | 1,7 | 4,5 | 3,5 | 2,5 | 2,5 | 2,6 | 3,9 | ||
| Rødt | 0,6^ | 0,3^ | 0,7^ | 0,5 | 1,0 | 4,2 | 3,7 | ||
| Senterpartiet | 8,1 | 6,7 | 4,3 | 4,0 | 3,7 | 3,2 | 3,7 | 10,8 | 3,6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 12,6 | 4,3 | 5,1 | 7,3 | 3,2 | 2,1 | 1,8 | 2,4 | 3,4 |
| Miljøpartiet De Grønne | 3,2 | 4,0 | 2,4 | ||||||
| Venstre | 2,1 | 2,4 | 1,5 | 0,9 | 2,5 | 2,7 | 1,7 | 1,2 | 1,4 |
| Andre | 0,6 | 18,5 | 3,8 | 0,5 | 0,1 | 0,4 | 0,4 | 11,1 | 7,9 |
| Valgdeltakelse | 61,4 | 61,6 | 54,4 | 54,6 | 54,8 | 55,9 | 51,8 | 57,1 | 54,4 |
Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 27,6 | −6,9 | 6 988 | −1 669 | 12 | −3 | 3 |
| Høyre | 26,4 | +16,6 | 6 686 | +4 225 | 11 | +7 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 15,8 | +5,4 | 3 986 | +1 384 | 7 | +3 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 3,9 | −0,1 | 986 | −18 | 2 | 1 | |
| Pensjonistpartiet | 3,9 | +1,3 | 976 | +328 | 2 | +1 | |
| Rødt | 3,7 | −0,5 | 930 | −128 | 2 | 1 | |
| Senterpartiet | 3,6 | −7,2 | 911 | −1 800 | 2 | −3 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,4 | +1,0 | 852 | +245 | 1 | ||
| Industri- og Næringspartiet | 3,2 | +3,2 | 810 | +810 | 1 | +1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 2,4 | −1,6 | 595 | −401 | 1 | −1 | |
| Sammen for Sarpsborg | 2,2 | −4,5 | 566 | −1 114 | 1 | −2 | 1 |
| Norgesdemokratene | 1,7 | +1,7 | 424 | +424 | 1 | +1 | |
| Venstre | 1,4 | +0,2 | 365 | +53 | |||
| Konservativt | 0,5 | −0,4 | 128 | −101 | |||
| Liberalistene | 0,3 | +0,3 | 87 | +87 | |||
| Andre | −8,6 | −2 159 | −4 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 54,4 % | 25 625 | 43 | 11 | |||
| Ordfører: Magnus Arnesen (H) | Varaordfører: Andreas Brännström (Frp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Sarpsborg kommune − Møteprotokoll bystyret 12.10.2023 | |||||||
Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 34,5 | −16,1 | 8 657 | −2 487 | 15 | −7 | 4 |
| Senterpartiet | 10,8 | +7,1 | 2 711 | +1 903 | 5 | +3 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 10,4 | −2,5 | 2 602 | −238 | 4 | −2 | 1 |
| Høyre | 9,8 | −6,0 | 2 461 | −1 034 | 4 | −3 | 1 |
| Det Rette Parti | 8,6 | +8,6 | 2 159 | +2 159 | 4 | +4 | 1 |
| Sammen for Sarpsborg | 6,7 | +6,7 | 1 680 | +1 680 | 3 | +3 | 1 |
| Rødt | 4,2 | +3,2 | 1 058 | +835 | 2 | +2 | |
| Kristelig Folkeparti | 4,0 | −1,6 | 1 004 | −220 | 2 | 1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 4,0 | +0,8 | 996 | +292 | 2 | +1 | |
| Pensjonistpartiet | 2,6 | +0,1 | 648 | +92 | 1 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 2,4 | +0,7 | 607 | +220 | 1 | 1 | |
| Venstre | 1,2 | −0,4 | 312 | −60 | −1 | ||
| Partiet De Kristne | 0,9 | −0,5 | 229 | −82 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 57,1 % | 25 431 | 43 | 11 | |||
| Ordfører: Sindre Martinsen-Evje (Ap) | Varaordfører: Henriette Gausdal Paedersen (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Sarpsborg kommune − Møtedetaljer for møte 17.10.2019 | |||||||
Lokallag[rediger | rediger kilde]
Kristelig folkeparti[rediger | rediger kilde]
KrF har røtter tilbake til 1913. En lokal liste stilte til valg i Sarpsborg som «Kristelig folkeparti». Ifølge avisreferatene møtte det opp «ca 70 stemmeberettigede – hvorav flere kvinner» på møtet hvor valglista ble satt opp. Partiet ville innføre kommunal alderspensjon og i skolepolitikken ville Sarpsborg KrF kjempe for gratis skolemateriell. KrF fikk 6 representanter i de tre første periodene i Sarpsborg bystyre. Ved direkte valg til skolestyret i 1919 ble KrF det nest største partiet i Sarpsborg. Det første lokale kvinnelag i KrF ble stiftet i Sarpsborg i 1937. Da landspartiet til KrF ble etablert i Bergen i 1938 ble Birger Kronhaug fra Sarpsborg valgt inn i det første landsstyret for Kristelig Folkeparti.
Den 11. august 1945 ble fylkeslaget til Østfold KrF konstituert på et møte i Sarpsborg. Bernt Fjell fra Sarpsborg ble valgt til KrFs første fylkesformann i Østfold. Fylkeslagets første vedtekter ble utarbeidet av Bertil Kronhaug fra Sarpsborg, Karl Bjørnland fra Tune og Peder Svenningsen fra Skjeberg. Den 3. september 1945 ble Østfolds første stortingsnominasjonsmøte avholdt i Sarpsborg. KrF fikk 17 129 stemmer i Østfold ved stortingsvalget i 1945. Helt siden den gang har KrF vært representert på Stortinget for Østfold. I 1946 ble Dagmar Bang fra Sarpsborg den første formannen i Østfold KrFs fylkeskvinnelag. Året etter ble det landsdekkende kvinnelaget stiftet i Oslo.[4]
Etter annen verdenskrig har oppslutningen til Sarpsborg KrF i lokalvalg vært omtrent på landsgjennomsnittlig nivå. F.eks. da KrF på landsbasis fikk 11,5 prosent oppslutning i kommunestyrevalget 1975 var oppslutningen om KrF lokalt i kommunene Sarpsborg, Tune, Skjeberg og Varteig totalt 3 352 av 24 533 stemmer.[5] KrF fikk ved forrige kommunevalg (2007) 6,7 % av stemmene og tre representanter i Sarpsborg bystyre.
Sarpsborg Kristelig Folkepart har pr. 2023 ca 300 medlemmer.[6] Ann-Karin Aarvik, Ståle Solberg og Annar Hasle sitter i bystyret for KrF i Sarpsborg. Annar Hasle er gruppeleder.
Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]
Sarpsborg Arbeiderparti ble stiftet i 1903. I 1910 ble Ludvig Enge valgt inn som første stortingsrepresentant fra Sarpsborg Arbeiderparti.[7]
Fra 1914 til nå (pr. 2023) har de hatt ordføreren sammenhengende.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nå heter ordføreren Sindre». Sarpsborg Arbeiderblad, 13. oktober 2011.
- ^ «Valgresultatet med mandatfordeling». Sarpsborg kommune, 14. september 2011. Arkivert fra originalen 5. januar 2012.
- ^ «Dette lover de å gjøre». Sarpsborg Arbeiderblad, 14. oktober 2011.
- ^ Sarpsborg KrFs Historie
- ^ Statistikk fra kommunestyrevalget i 1975[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. desember 2014. Besøkt 20. mars 2023.
- ^ a b «Historie». Sarpsborg Arbeiderparti. Besøkt 25. mars 2023.