Malteserordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta
Malteserordenens flagg
Malteserordenens våpen
Flagg Våpen
Motto: Tuitio Fidei et Obsequium Pauperum (Forsvar av troen og hjelp de lidende)
Offisielt språk Italiensk
Hovedkvarter Roma
Stormester Matthew Festing
Lovgivende forsamling Generalkapittelet
Medlemmer 11 000

Malteserordenen (Den suverene militære hospitallerordenen av Sankt Johannes av Jerusalem av Rhodos og av Malta, Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta) er en geistlig ridderorden som idag fungerer som en veldedig organisasjon. Ordenen hevder suverenitet, har fulle diplomatiske relasjoner med et stort antall av verdens land og har permanent observatørstatus i FN. Organisasjonen inngår i Den katolske kirke, der dens fyrste og stormester – Fra' Matthew Festing (fra 2008) – har protokollarisk rang rett etter kardinalene. Malteserordenen er en av verdens mest eksklusive ridderordener, og består fra gammelt av bare av adelige medlemmer (med visse nyere unntak). Medlemskap er kun ved invitasjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Se også Johannitterordenen.

Ordenen oppstod i Jerusalem under navnet Johanitterordenen som en av de tre store ridderordenene under korstogstiden; de to andre var Tempelridderordenen og Den tyske orden. Etter at ridderordenene ble presset ut av Palestina slo ordenen seg ned på Rhodos i 1309 og virket der til de ble drevet ut av den osmanske sultanen Suleimans hær i 1522. Etter Rhodos flakket ordenen rundt om i Europa før den fikk etablere seg på Malta i 1530 etter ordre fra paven og spanskekongen. Som leie for øya skulle ordenen gi kongen en Malteserfalk hvert år på allehelgensdag. Ordenen regjerte på Malta frem til den ble kastet ut av Napoleon i 1798.

Malteserordenen har idag hovedkvarter med ekstraterritoriell status i Roma.

Regjering[rediger | rediger kilde]

Rødt: Fulle diplomatiske relasjoner. Orange: Andre relasjoner

Ordenens overhode er Stormesteren, som velges på livstid. Stormesteren biståes av Det suverene råd, som velges av Generalkapittelet, ordenens lovgivende forsamling. Generalkapittelet møtes hvert femte år; på hvert møte velges alle medlemmene av Det suverene råd. Rådet består av seks medlemmer og fire embedsmenn: Storkommandøren, Storkansellisten, Storhospitalleren og Forvalteren av hovedkassen. Storkommandøren er ordenens øverste religiøse embetsmann og fungerer som interimsfullmektig når Stormesterens embede er ledig. Storkansellisten har ansvar for administrasjonen av ordenen. Storhospitalleren koordinerer ordenens humanitære og veldedige virksomhet. Forvalteren av hovedkassen er ordenens finanssjef.

Ordenens finanser granskes av Revisornevnden, som består av en president og fire rådsmedlemmer, alle valgt av Generalkapittelet. Ordenens dømmende myndighet utøves av domstoler med dommere utnevnt av Stormesteren og Det suverene råd.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Medlemskap er bare ved invitasjon, og er inndelt i ulike klasser. Viktigst er skillet mellom riddere som avlegger religiøse ordensløfter og riddere som ikke gjør det.

Ordenen tar i utgangspunktet bare opp adelige medlemmer, men har i nyere tid gjort visse unntak fra dette. Den har hatt noen få norske medlemmer, bl.a. pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (ridder)[1] og Janne Haaland Matlary (dame). Andre europeiske medlemmer inkluderer keiser Otto I av Østerrike, Otto von Habsburg, Franz von Papen, Luigi Parrilli og Reinhard Gehlen, amerikanske medlemmer inkluderer Gerald Ford og Frank Sinatra.

Internasjonal organisasjon[rediger | rediger kilde]

Malteserordenen er tilstedeværende i 54 land. Ordenen er organisert i seks storpriorier, fire underpriorier og 45 nasjonalforbund.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 114