Bektasji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Verdenshovedkvarteret til Bektasji-ordenen i Tirana, Albania.

Bektasji-ordenen (tyrkisk: Bektaşi Tarikatı) er en sufistisk-alevittisk religiøs orden (tariqa) grunnlagt i det 13. århundre av Haji Bektasj Veli. Den er i dag utbredt i Anatalia og Balkan-området.

Bektasji-ordenen var utbredt i det ottomanske riket, og var nært knyttet opp til janitsjarene. Da janitsjar-korpset ble lagt ned av Mahmud II i 1826, ble Bektasji-ordenen samtidig forbudt. Avgjørelsen ble støttet både av sunni-eliten og ledere av mer ortodokse sufi-ordener. Under tanzimat-perioden ble det lettet på forbudet, men etter dannelsen av den tyrkiske republikken, beordret Kemal Atatürk stenging av alle sufi-ordener i 1925. Lederskapet i Bektasji-ordenen flyttet da til Tirana i Albania.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Birge, John K., The Bektashi Order of Dervishes London : Luzac Oriental 1994, Opprinnelig utgitt 1937
  • Küçük, Hülya, The role of the Bektās̱ẖīs in Turkey's national struggle, Leiden : Brill, 2002