Kosovos andre uavhengighetserklæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kosovos andre uavhengighetserklæring ble lest opp av statsminister Hashim Thaçi i Kosovos lokale parlament 17. februar 2008. Erklæringen, som innebærer at Kosovo løsriver seg fra Serbia, ble vedtatt av Kosovos folkevalgte forsamling samme dag^{[1] [2]}, med unntak av stemmene til de ti serbiske parlamentarikerne som alle boikottet avstemningen.^[3]

Innhold 1 Bakgrunn 2 Anerkjennelse 2.1 Offisiell anerkjennelse 2.2 Planlegger offisiell anerkjennelse 2.3 Avviser anerkjennelse 2.4 Andre standpunkter 3 Reaksjoner 3.1 Politiske reaksjoner 3.2 Uroligheter 3.3 Påvirkning på andre områder 4 Referanser

[rediger] Bakgrunn

Kosovo har også én gang tidligere erklært uavhengighet, 7. september 1990^[4], men denne var mislykket da det bare var Albania som anerkjente Kosovos krav om selvstendighet^[5]. I motsetning til den første erklæringen er det ventet at denne vil bli anerkjent av en rekke land, inkludert de fleste EU-land samt USA.

Kosovos uavhengighetserklæring var kontroversiell. Den nylig selverklærte republikken er ikke representert i FN, og man tror at Russland vil kunne hindre Kosovo i å bli medlem i organisasjonen^[6]. Russland er en sterk motstander av et uavhengig Kosovo og landet kan komme til å «hevne» en internasjonal anerkjennelse av den unge republikken ved å anerkjenne de de facto selvstendige statene Abkhazia og Sør-Ossetia, som de fleste land i idag ikke anerkjenner som uavhengige stater. Bare minutter etter at Kosovo hadde erklært selvstendighet slo Serbias statsminister Vojislav Kostunica fast at Serbia ikke anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat og vil trolig oppfordre andre land til å gjøre det samme.^[7] Kosovos statsminister Thaci på sin side har skrevet og signert 192 brev til alle verdens land, Serbia inkludert, og bedt dem om å anerkjenne uavhengighetsklæringen. ^[8]

Hashim Thaci innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig^[9], og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære seg som en uavhengig nasjon^[10]. De ti serbiske parlamentarikerne boikottet avstemningen.^[3]

[rediger] Anerkjennelse

[rediger] Offisiell anerkjennelse

Listen viser de landene som offisielt har anerkjent Kosovo som en uavhengig stat, og kan sorteres for hver av kolonnene.

Nr	Dato	Land
1	17.02-2008	Costa Rica[11]	17. februar lokal tid, 18. februar norsk tid
2	18.02-2008	Afghanistan[12]	OIC-medlem
3	18.02-2008	Albania[13]	OIC-medlem
4	18.02-2008	Frankrike[14]	EU-medlem – NATO-medlem
5	18.02-2008	Tyrkia[14]	NATO-medlem – OIC-medlem
6	18.02-2008	USA[15]	NATO-medlem
7	18.02-2008	Storbritannia[14]	EU-medlem – NATO-medlem
8	19.02-2008	Australia[16]
9	19.02-2008	Senegal[17]	OIC-medlem
10	20.02-2008	Latvia[18]	EU-medlem – NATO-medlem
11	20.02-2008	Tyskland[19] [20]	EU-medlem – NATO-medlem
12	21.02-2008	Estland[21]	EU-medlem – NATO-medlem
13	21.02-2008	Italia[22]	EU-medlem – NATO-medlem
14	21.02-2008	Danmark[23]	EU-medlem – NATO-medlem
15	21.02-2008	Luxemburg[24]	EU-medlem – NATO-medlem
16	22.02-2008	Peru[25]
17	24.02-2008	Belgia[26]	EU-medlem – NATO-medlem
18	26.02-2008	Polen[27]	EU-medlem – NATO-medlem
19	27.02-2008	Sveits[28]
20	28.02-2008	Østerrike[29] [30] [31]	EU-medlem
21	29.02-2008	Irland[32]	EU-medlem
22	04.03-2008	Sverige[33]	EU-medlem
23	04.03-2008	Nederland[34]	EU-medlem – NATO-medlem
24	05.03-2008	Island[35]	NATO-medlem
25	05.03-2008	Slovenia[36]	EU-medlem – NATO-medlem
26	07.03-2008	Finland[37]	EU-medlem
27	18.03-2008	Japan[38]
28	18.03-2008	Canada[39]	NATO-medlem
29	19.03-2008	Monaco[40] [41]
30	19.03-2008	Ungarn[42]	EU-medlem – NATO-medlem
31	19.03-2008	Kroatia[43]
32	20.03-2008	Bulgaria[44]	EU-medlem – NATO-medlem
33	25.03-2008	Liechtenstein[45]
34	28.03-2008	Sør-Korea[46]
35	28.03-2008	Norge[47]	NATO-medlem
36	17.04-2008	Marshalløyene[48]
37	23.04-2008	Nauru[49]
38	24.04-2008	Burkina Faso[50]	OIC-medlem
39	06.05-2008	Litauen[51]	EU-medlem – NATO-medlem
39	06.05-2008	Litauen[52]	EU-medlem – NATO-medlem
40	11.05-2008	San Marino[53]
41	21.05-2008	Tsjekkia[54]	EU-medlem – NATO-medlem
42	30.05-2008	Liberia[55]
43	13.06-2008	Sierra Leone [56]	OIC-medlem
44	06.08-2008	Colombia [57]

I tillegg til disse landene listet ovenfor har disse omstridte landene anerkjent Kosovo:

• Republikken Kina (Taiwan)^[58] Folkerepublikken Kina uttalte at Republikken Kina (Taiwan) ikke har rett til å anerkjenne Kosovo.^[59]
• Nord-Kypros^[60] Nord-Kypros er kun anerkjent av Tyrkia. Republikken Kosovo har enda ikke uttalt om de anerkjenner Nord-Kypros som stat.

Storbritannia, USA og Frankrike annonserte 18. februar 2008 at de ville opprette ambassader i Priština.^[61]

Organisasjoner

• Den 57 land store islamske konferansen ga alle sin anerkjennelse av uavhengighetserklæringen.^[62]

• Den internasjonale olympiske komite har sagt at den vil anerkjenne Kosovo, selv om de tvilte på at landet ville kunne delta i sommerlekene i 2008.^[63]

• Parti Québécois, et nasjonalistisk politisk parti fra Quebec, Canada sendte sine gratulasjoner til folket av Kosovo og fremmet samtidig sin egen kamp for et selvstendig Quebec.^[64]

Avhengige områder

• Baskerland uttalte via Miren Azkarate at Kosovos uavhengighet var pasifistisk og demokratisk. De mente også dette var et eksempel på hvordan etniske problemer kunne løses. Spania ble også kritisert for å ikke anerkjenne Kosovo.^[65][66]

[rediger] Planlegger offisiell anerkjennelse

• Pakistan ^[67]

[rediger] Avviser anerkjennelse

Serbia og Russland signaliserte tidlig at de vil sette seg imot selvstendighet for Kosovo da de mener erklæringen om selvstendighet er ulovlig, og Russland uttalte at de vil blokkere et FN-medlemskap^[68], og indikerte også at et eventuelt uavhengig Kosovo vil ha betydning for statusen til omstridte områder som Abkhazia og Sør-Ossetia.^[10] En del EU-land som Spania, Kypros, Hellas, Slovakia og Romania har varslet at de ikke vil anerkjenne et uavhengig Kosovo.^{[14] [10]} Kina uttrykte at de var «dypt bekymret» om fremtiden til regionen^[69], mens Indonesia^[70], Sri Lanka^[71] og Vietnam^[14] ikke anerkjente det nye landet. Romania uttalte at uavhengighetserklæringen var «ulovlig»^[72], mens Slovakia ikke så hvordan de kunne anerkjenne Kosovo^[73]. Moldova^[74] og Sør-Afrika^[75] vil heller ikke gi sin anerkjennelse. I tillegg vil ikke Aserbajdsjan^[76], Hviterussland^[77], Georgia^[78] og Kasakhstan^[79] anerkjenne Kosovo.

[rediger] Andre standpunkter

New Zealands statsminister Helen Clark uttalte at de verken ville anerkjenne eller ikke anerkjenne Kosovo. Landets standpunkt var at de ikke var i en posisjon til å ta en slik vurdering.^[80] Bosnia-Hercegovina erklærte at de ikke ville anerkjenne Kosovo «i nær fremtid». Styreformann for Bosnia-Hercegovinas tripartite, Zeljko Komsic, uttalte at på grunn av landets spente situasjon ville de forholde seg rolige.^[81]. Nabolandet Montenegro uttalte at de ikke ville være de første til å anerkjenne Kosovo, men heller ikke de siste. Statsminister Milo Djukanovic sa at Montenegro ville vente på uttalelser fra EU.^[82] Mexico, Filipinene og Sør-Afrika mente alle at videre forhandlinger var det beste.^{[83] [84] [85]} Canada sa at de ikke ville forhaste seg med å velge side, og det ble forventet at det tok tid før Canada kom med sitt standpunkt. Det ble spekulert i at Canada ventet på en eventuell anerkjennelse fra FN for å ikke skape presedens for situasjonen omkring egne provinser, deriblant Quebec^[86][87], men landet anerkjente allikevel Kosovo som et uavhengig land omtrent en måned etter erklæringen 18. mars.

18. februar 2008 sa lederen Ilkka Kanerva for OSSE at hver av de 56 medlemslandene i organisasjonen må selv bestemme om de vil anerkjenne Kosovo eller ikke.^[88]. Dagen etter oppfordret Kanerva og OSSE Minorities Commissioner Knut Vollebæk Kosovos regjering om å sørge for minoriteters rettigheter.^[89] Serbia har sagt at landet vil motarbeide medlemskap i OSSE for Kosovo og oppfordrer organisasjonen om å fordømme uavhengighetserklæringen.^[88]

[rediger] Reaksjoner

[rediger] Politiske reaksjoner

Serbia meldte at landet ville trekke sin ambassadører til USA^[75], Storbritannia^[75], Tyrkia^[75], Australia^[90], Norge^[91], Peru^[26] og Belgia^[26] hjem. En enstemmig nasjonalforsamling i Serbia erklærte 18. februar Kosovos løsrivelse for «ugyldig». I vedtaket het det at «den serbiske nasjonalforsamlingen opphever den ensidige uavhengighetserklæringen fra interimsregjeringen i Kosovo fordi den er i strid med Serbias suverenitet og territoriale integritet».^[75]

Serbia bestemte seg også for å reise straffesak mot Kosovos president Fatmir Sejdiu, statsminister Hashim Thaci og lederen i nasjonalforsamlingen Jakup Krasniqi.^[75][92].

Russlands utsending til NATO, Dmitrij Rogozin, uttalte 22. februar: «Hvis EU utarbeider en felles holdning, eller hvis NATO bryter mandatet sitt i Kosovo, vil disse organisasjonene være i konflikt med FN. Nå må også vi gå fremover med det syn at for å bli respektert må vi ta i bruk brutal maktbruk, det vil si væpnet makt.»^[93].

Etniske serbiske politifolk begynte i tiden etter uavhengighetserklæringen å forlate politistyrken i Kosovo. Serberne utgjorde før erklæringen ca 800 av totalt 7000 politifolk.^[94] 150 serbiske politifolk ble etterhvert suspendert da de nektet å ta ordre fra myndighetene i Kosovo.^[95]

Norske myndigheter ga etterhvert opp å forsøket å få serbisk sanitetspersonell til de norske styrkene i Meymaneh i Afghanistan, da signalene var at en slik avtale aldri ville bli godkjent i det serbiske parlamentet.^[96]

[rediger] Uroligheter

Like etter at uavhengigshetserklæringen var et faktum brøt det ut uroligheter i den kosovoske byen Mitrovica, der det ble kastet en granat mot en FN-bygning.^[97] I Beograd angrep sinte demonstranter den amerikanske ambassaden og vestlige butikker i byen.^[97]

1000 maskerte serbiske demonstranter angrep og brente ned to grenseposter mellom Serbia og Kosovo 19. februar. Kosovos politi ba om hjelp fra NATO da flere grensevakter måtte søke dekning fra den rasende mobben.^[98]

To dager senere kom nye større uroligheter, da serbiske reservesoldater kastet stein mot politi fra Kosovo på grensen, samme dag som en større demonstrasjon med hundretusenvis av serbere tok sted i Beograd.^[99] Samme kveld angrep flere hundre serbiske demonstranter de amerikanske, britiske, tyrkiske, belgiske og kroatiske ambassadene i Beograd under massedemonstrasjonen mot uavhengighetserklæringen. Minst to ambassadene ble satt fyr på.^[100] En uidentifisert person omkom i den amerikanske ambassaden, mens over 30 serbere skal ha blitt skadd i demonstrasjonene.^[99]

25. februar kom det igjen til uroligheter ved grensa mellom Kosovo og Serbia da ca 150 serbiske reservister kom fra serbisk side, og støtte sammen med politimenn fra Kosovo. Det hele endte med ti sårede politifolk.^[101]

28. februar ble to biler fra FN-styrken i Kosovo sprengt i luften i et bombeangrep i Mitrovica. Ingen ble såret i angrepet.^[94]

Fleire hundre serbiske demonstrantar stormet 14. mars en FN-drevet domstol i Mitrovica nord i Kosovo, overtok bygget og erstattet FN-flagget med et serbisk.^[102] Ukrainske FN-politi brukte tåregass da de ryddet bygningen 17. mars. Flere demonstranter og polititjenestemenn ble såret i tumultene. Et titalls demonstranter ble arrestert.^[103]

[rediger] Påvirkning på andre områder

Den bosniskserbiske forsamlingen i Republika Srpska uttalte etter uavhengigshetserklæringen at området hadde like stor rett til å løsrive seg fra Bosnia-Hercegovina dersom nok FN- og EU-land anerkjenner Kosovos selvstendighet, og at landet burde følge Kosovos eksempel.^[104]

[rediger] Referanser