Hashim Thaçi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hashim Thaçi
Hashim Thaçi
Født 24. april 1968 (45 år)
Burojë i Kosovo, daværende Jugoslavia.
Yrke Politiker
Statsminister i Kosovo

Hashim Thaçi (albansk: Hashim Thaçi, noen ganger Thaqi) (født 24. april 1968) er statsminister i Kosovo, leder for Kosovos demokratiske parti og tidligere politisk leder av Kosovos frigjøringshær (KLA).

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Thaçi ble født i Burojë i Skenderaj-kommunen, nordvest av Drenica-dalen i Kosovo. Etter at han gikk ut fra skolen, studerte han videre ved Universitet i Zürich, om sørøsteuropeisk historie og internasjonale relasjoner. I løpet av årene på universitet var han en av de albanske studentlederne der, og den første studentlederen av det parallelle albanske Universitetet i Prishtina som brøt ut i 1989 (og organisert tidlig på 1990-tallet) fra det virkelige universitet på grunn av kosovoalbansk boikott av Milosevics nye politiske status på Kosovo.

Før Thaçi emigrerte til Sveits, studerte han filosofi og historie ved Universitetet i Pristina.

Kosovos frigjøringshær[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Thaçi med i en kosovo-albansk politisk organisasjon i Sveits. Der ble han en av grunnleggerne av "Kosovos folkebevegelse" (LPK), et markxist-leninistisk[1][2] parti som var rettet mot albansk nasjonalisme, og organisasjonen "Større Albania" som skulle arbeide for å samle alle albanere i et land. I 1993 returnerte Thaçi og ble en av de sentrale lederne av KLA. Thaçi (med krigernavnet "Gjarpëri" på albansk, eller "Slangen" ) fikk ansvaret for å sikre finansiering, trening og bevæpning av rekrutter for utplassering i Kosovo.

En av gruppens første virkelig militære handlinger skjedde 25. mai 1993, da de angrep en jernbanekryss i Glogovac, der fire serbiske politimenn ble drept, og tre såret. 17. juni 1996 deltok Thaçi i et KLA-angrep mot serbisk politi i Sipolje i det nordlige Kosovo. Senere samme år angrep en KLA-styrke under ledelse av Thaçi i angrep mot en serbisk militærleir i Vučitrn i det sentrale Kosovo. På den tiden begynte også studenter ved Universitet i Pristina å demonstrere for økt frihet, noe som ble slått brutalt ned av serbisk politi.

Kosovokrigen[rediger | rediger kilde]

Jugoslaviske sikkerhetsstyrker svarte med en offensiv mot KLA-geriljaen, og den sivile befolkningen. KLA fikk imidlertid økt tilgang til våpen fra Albania, og ble oppmuntret til økt aktivitet av signaler fra vestlige land om at det kunne bli aktuelt med en militær inngripen mot Jugoslavia dersom ikke volden ble stoppet. Utover i 1998 begynte sivile albanere å flykte over grensene til Albania og Makedonia fra de områdene hvor kampene mellom KLA og serbiske sikkerhetsstyrker var hardest. Hashim Thaçi ble kjent for verden som leder for KLA da Kosovokrigen brøt ut i 1998-1999.

Utdypende artikkel: Kosovokrigen

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I mars 1999 ble Hashim Thaçi forfremmet til politisk leder av KLA. Han deltok i Rambouillet-forhandlingene som del av den kosovoalbanske gruppen der.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Det ble avholdt parlamentsvalg i Kosovo 17. november 2007, valgdeltagelsen var på 45 %. Thaçi sitt parti fikk ca. 34% av stemmene, og 11. desember 2007 ble Thaçi utpekt til statsminister av president Fatmir Sejdiu. Thaçis parti, «Kosovos demokratiske parti», innledet koalisjonssamtaler med partiene «Den demokratisk liga i Kosovo» og «Allianse for nytt Kosovo». Thaçi ble valgt som statsminister i januar, og uttalte da at han hadde som mål å erklære Kosovo for uavhengig.[3] Thaçi sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar»[4], og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «dager unna», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas.[5] Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,[6] og parlamentet vedtok med overveldende flertall samme dag å erklære seg som en uavhengig nasjon. Thaçi leste erklæringen i parlamentet.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]