Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) (egentlig Det internasjonale tribunalet for straffeforfølgelse av personer ansvarlige for alvorlige brudd på internasjonal humanitær lov begått på territoriet til det tidligere Jugoslavia siden 1991) er et tribunal underlagt De forente nasjoner som har som ansvar å etterforske krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia og forfølge jugoslaviske krigsforbrytere. Tribunalet er en ad hoc-domstol og har sete i Haag.
Det ble opprettet gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon 827 den 25. mai 1993, etter et opprinnelig forslag fra den tyske utenriksministeren Klaus Kinkel. Det har jurisdiksjon over visse typer forbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia siden 1991; grove brudd på Genèvekonvensjonen av 1949, brudd på krigens folkerett, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Det kan bare forfølge enkeltpersoner, ikke organisasjoner eller stater. Maksstraffen det kan dømme folk til er livsvarig fengsel. Forskjellige land har gått med på å fullbyrde straffene som tribunalet idømmer.
Tribunalet planlegger å bli ferdige med alle rettssaker innen utløpet av 2008 og alle ankesaker innen 2010.
Tribunalet har et årlig budsjett på 310 millioner dollar, som tilsvarer 1,6 milliarder kroner.
Tribunalet har 1 200 ansatte. Per 28. juli 2008 har domstolen satt 161 personer under tiltale, 56 er domfelt samt ti har blitt frifunnet. Per 28. juli 2008 foregår 27 rettssaker, mens ankeforhandlinger foregår for atten som er dømt før.
Sjefsanklageren er den belgiske juristen Serge Brammertz, som tok over etter Carla del Ponte 1. januar 2008.
Innhold |
Kjente anklagede [rediger]
Blant de antatte krigsforbryterne som tribunalet har anklaget og/eller dømt, er de mest kjente:
- Slobodan Milosević, serbisk president (arrestert 2002, død 2006)
- Milan Martić, serbisk president i Krajina-republikken (arrestert 2005)
- Milan Babić, serbisk president i Krajina-republikken
- Arkan, serbisk paramilitær leder (død 2000)
- Ramush Haradinaj, albansk statsminister i Kosovo (anket)
- Vlastimir Đorđević, serbisk general i Kosovo (arrestert 2007)
- Enver Hadžihasanović, bosnisk general
- Radovan Karadžić, serbisk president i Republika Srpska (arrestert 2008)
- Momčilo Krajišnik, serbisk statsminister i Republika Srpska
- Nebojša Pavković, øverstkommanderende for Jugoslavias hær
- Radko Mladić, serbisk general i Republika Srpska (arrestert 2011)
- Goran Hadžić, serbisk leder i Krajina-republikken (arrestert 2011)
- Pavle Strugar, montenegrinsk general
Ante Gotovina og Mladen Markač ble frikjent i ankedomstolen i november 2012.[1]
Referanser [rediger]
- ^ «To kroatiske offiserer frikjent i Haag», NRK, 16. november 2012.
