Enver Hoxha

Enver Hoxha
Foto: Forrásjelölés Hasonló
Født		16. oktober 1908 Ergiri, Det osmanske rike
Død		11. april 1985 (76 år) Tirana, Albania
Ektefelle		Nexhmije Hoxha
Parti		Arbeidets parti
Albanias utenriksminister
1946–1953
Forgjenger		Omer Nishani
Etterfølger		Behar Shtylla
Albanias forsvarsminister
1944–1953
Etterfølger		Beqir Balluku
Albanias ministerråds formann
1944–1954
Forgjenger		Fiqri Dine
Etterfølger		Mehmet Shehu
Arbeidets partis generalsekretær
1943–1985
Etterfølger		Ramiz Alia

Enver Halil Hoxha ([ɛn'vɛɾ 'hɔʤa] , født 16. oktober 1908 i Ergiri, død 11. april 1985 i Tirana) var en albansk kommunistisk politiker. Han var formann i Albanias ministerråd 1944–1953, forsvarsminister 1944–1953 og utenriksminister 1946–1953, men som generalsekretær i Arbeidets parti 1943–1985 fungerte han i praksis som statsleder fra slutten av andre verdenskrig og frem til sin død. Hoxha innehadde samtidig også vervene som leder for massebevegelsen Den demokratiske front og øverstkommanderende for landets væpnede styrker.

Under hans ledelse frigjorde Albania seg fra italiensk og tysk okkupasjon uten hjelp fra Den røde armé. Til tross for hans stalinistiske diktatur, og det faktum at han isolerte Albania fra resten av Europa, så tilegnes han også æren for at Den sosialistiske folkerepublikken Albania ble utviklet fra en føydalistisk landbruksstat til en sosialistisk industristat. Under Hoxhas styre ble politiske opposisjonelle og religiøse forfulgt, en personkultus ble etablert, og ulovlig utreise fra landet kunne straffes med døden. Hoxha var svært mistroisk til nabostatene og de såkalt revisjonistiske kommuniststatene, og han fryktet stadig en invasjon fra Jugoslavia eller Sovjetunionen. Frem til et brudd i 1970-årene drev Hoxha en maoistisk politikk, hvorpå tallrike maoistiske partier heller erklærte seg som hoxhaistiske.

Tidlig liv

Hoxhas barndomshjem, i dag et museum i Gjirokastra.

Enver Hoxha ble født i 1918 i byen Gjirokastra, dengang en del av Det osmanske rike og kjent under sitt tyrkiske navn, Ergiri. Byen ligger bare 30 kilometer nordvest fra grensen mot Hellas. Hans far, Halil Hoxha, var en muslimsk og toskisktalende landeier som ifølge ulike kilder var enten kleshandler eller apoteker. Han bodde i store perioder i utlandet, og reiste mye i Europa og USA. Enver Hoxhas mor, Gjylihan (Gjylo) Hoxha, var hjemmeværende. Etternavnet Hoxha er en albansk variant av den muslimske ærestittelen hodja, som ble tildelt hans forfedre for deres innsats i å spre den islamske tro i landet.

Hoxhas største innflytelse i barndommen var hans onkel, Hysen Hoxha, som var en militant forkjemper for frigjøringen av Albania fra Det osmanske rike. Albania fikk sin frigjøring da Hoxha var fire år gammel, etter den første balkankrigen. I en kort periode i 1914 var Gjirokastra til og med hovedstad i Den autonome republikken Nord-Epirus, som ble proklamert av grekerne i området. Hoxha fullførte barneskole og ungdomsskole i hjembyen, og da han var seksten år gammel, ble han medlem og sekretær for studentrådet i Gjirokastra. Studentrådet hadde en gjennomgående opprørsk demokratisk ånd, og Hoxha ledet protesten mot regjeringen etter at den fikk rådet nedlagt etter bare ett år.

Etter dette forlot han Gjirokastra til fordel for Korçë, hvor han fortsatte sine studier i fransk språk og historie. Det er antatt at han etablerte mange av sine politiske ideer i løpet av denne perioden, og han skal ha vært veldig fascinert av den franske og den russiske revolusjon. Han avsluttet sin studieforberedende utdannelse i 1930 og mottok statsstipend for å studere ved Université de Montpellier i Frankrike, hvor han studerte naturvitenskap og deltok på møter arrangert av Parti communiste français. I mangel av interesse for biologi sluttet han allerede etter ett år og flyttet til Paris, hvor han ønsket å studere rettsvitenskap eller filosofi. Han studerte en tid filosofi ved Sorbonne og fikk samtidig undervisning i rettsvitenskap av landsmannen Llazar Fundo, men fullførte heller ikke denne utdannelsen. I løpet av sin tid i den franske hovedstaden skrev han flere artikler for den kommunistiske avisen L'Humanité om situasjonen i Albania. Artiklene ble senere en medvirkende årsak til at han ikke mottok videre stipend etter november 1933.

Yrkesaktiv og partisan

	Vårt folks ofre var veldig store. Av en befolkning på én million ble 28 000 drept, 12 600 skadet, 10 000 ble politiske fanger i Italia og Tyskland, og 35 000 ble satt til tvangsarbeid. Alle kommunikasjoner, alle havnene, gruvene og kraftinstallasjonene ble ødelagt, landbruket og buskapen vår ble plyndret, og hele vår nasjonale økonomi ble knust.
– Enver Hoxha.

Etter han sluttet med studiene i 1934, reiste han til Brussel i Belgia, hvor han jobbet i to år ved det albanske konsulatet. I denne perioden studerte han også rettsvitenskap. Da hans kommunistiske synspunkter kom frem ble han tvunget til å slutte og flyttet i 1936.

Etter et kort opphold i hjembyen fikk han jobb ved sin tidligere skole i Korçë som fransklærer. Studietiden hans gjorde at han snakket både fransk, italiensk, serbisk, engelsk og russisk. Senere skulle han bli beskrevet som «den desidert mest språksterke statslederen i Øst-Europa». Etter Italia invaderte Albania 7. april 1939 og kong Zog av Albania forlot landet, ble alle arbeidere tvunget til å melde seg inn nyopprettede Albanias fascistparti (albansk: Partia Fashiste e Shqipërisë, PFSh). Hoxha nektet å melde seg inn, og han ble derfor avskjediget fra lærerstillingen.

Han flyttet til Tirana og åpnet en tobakksforretning. Derfra drev han også en kommunistisk undergrunnsbevegelse. Da hans aktiviteter ble oppdaget i 1941, ble butikken stengt, og Hoxha måtte flykte. Senere samme år i november mottok han hjelp fra de jugoslaviske partisanene, og startet arbeidet med å bygge opp en motstandsstyrke, Den nasjonale frigjøringshær, og etablerte Albanias kommunistparti, som i 1948 endret navn til Arbeidets parti (Partia e Punës e Shqipërisë, PPSh). Hoxha ble valgt til medlem av den syv mann store sentralkomiteen. Under partiets første kongress i mars 1943 ble han betrodd vervet som partiets generalsekretær (eller førstesekretær), som han besatt frem til sin død.

Veien til makten

Den nasjonale frigjøringshær tok makten i Albania den 28. november 1944, og de tyske styrkene forlot Albania. Etter de tyske styrkene forlot Albania, støttet Hoxha og flere albanske partisaner sine jugoslaviske medfeller i kampen mot tyskerne i Jugoslavia og bidro der sammen med Den røde armé til å presse ut de siste tyske styrkene.

23. oktober 1944 ble Hoxha offisielt statsminister i Albania. På dette tidspunktet var forventet levealder i Albania 40 år og analfabetismen ble anslått til å være 80 - 85%. Han innførte et sterkt kommunistisk styre og skapte en fellesskapsånd om landbruket, samt innførte en rekke reformer. Det ble også jobbet sterkt med å industrialisere landet og det ble innført strømlevering til de landlige områdene som tidligere hadde vært uten strøm. Det ble kjørt kampanjer for å fremme albansk kultur og utdanningstilbudet ble utviklet for å få bukt med analfabetismen. Alle skoler ble satt under ledelse av staten og alle som var mellom 12 og 40 år ble tvunget til å gå på skolen. Helsevesenet ble også utviklet for å forbedre helsen til folket og for å forebygge epidemier.

Under Hoxhas ledelse markerte de albanske kommunistene seg internasjonalt ved sin motstand mot det de mente var forvrengninger av marxismen-leninismen revisjonisme og forsøk på fremmed dominans over Albania. Dette førte i 1947 til konfrontasjon og brudd med Jugoslavia, og i 1960 til åpent brudd med Sovjetunionens kommunistiske parti under Nikita Krustsjov. I 1977 førte denne prinsippfastheten og kritikken også til brudd med Kinas kommunistiske parti.

I 1967 ble Albania verdens første ateistiske stat. Flere kirker og moskéer ble gjort om til kulturformål og sportshaller, opplæring i religion ble forbudt.

På slutten av 1980-tallet stod industrien for mer en halvparten av Albanias BNP. Han forbedret også analfabetismen, som var estimert til omtrent 85% av alle albanere i 1946, som i løpet av 30 år var snudd totalt rundt. Antall studenter økte fra mindre enn 60 000 i 1939 til over 750 000 i 1987. Ved utgangen av 200 var bare 15% av den voksne befolkningen analfabeter. Under hans regjeringstid ble mer enn 600 opposisjonsledere henrettet, han landsforviste alle som ikke ville følge hans strenge stalinistiske lederstil. Han konfiskerte også store landområder for å bygge ut industrien. Landet ble så å si totalt isolert fra resten av Europa og alle utreiser under hans regjeringstid var strengt kontrollert. Ved hans død i 1985 var det også ikke mer enn 2000 biler i Albania fordelt på ca 3,5 millioner innbyggere.

Enver Hoxhas kone, Nexhmije Hoxha (født 7. februar 1921) og mangeårig leder av Den demokratiske fronten, ble til tross for sin høye alder arrestert og fengslet av de nye makthaverne i 1994. Hun har nylig skrevet en biografi om sin manns liv og virke.

Litteratur

• Banja, H.; Toçi, V. (1979). Socialist Albania on the Road to Industrialization. Nëntori Publishing House, Tirana (engelsk).
• Behrends, Jan C.; Apor, Balázs (2004). The Leader cult in communist dictatorships : Stalin and the Eastern Bloc. Palgrave Macmillan, New York (engelsk). ISBN 1-4039-3443-6.
• Benincasa, Rino (1995). Enver Hoxha: Der Pharao des Sozialismus und der Söhne des albanischen Adlers. PrismaPoint, Lengwil (tysk). ISBN 3-907567-01-3.
• Gjonça, Arjan (2001). Communism, Health, and Lifestyle: The Paradox of Mortality Transition in Albania, 1950–1990. Greenwood Press (engelsk). ISBN 0-313-31586-8.
• Myftaraj, Kastriot (2009). The Enigmas of Enver Hoxha's Domination 1944–1961. Tirana (engelsk). ISBN 978-99956-57-10-9.
• Myftaraj, Kastriot (2008). The Secret Life of Enver Hoxha, 1908–1944. Tirana (engelsk). ISBN 978-99956-706-4-X.
• O'Donnell, James S. (1999). A Coming of Age: Albania under Enver Hoxha. New York (engelsk). ISBN 0-88033-415-0.
• Pipa, Arshi (1990). Albanian Stalinism. East European Monographs, Boulder (engelsk). ISBN 0-88033-184-4.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Enver Hoxha – bilder, video eller lyd