Enver Hoxha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Enver Hoxha
Statsleder
Periode(r):	1944 - 1985
Forgjenger:	Victor Emmanuel III av Italia (de jure)
Etterfølger:	Ramiz Alia
Persondata
Parti:	Det albanske arbeiderpartiet
Født:	16. oktober 1908
Død:	11. april 1985
Ektefelle:	Nexhmije Hoxha
Religion:	Ateist

Enver Hoxha (uttales: /ɛn'vɛɾ 'hɔʤa/) (født 16. oktober 1908 i Gjirokastra, daværende Det osmanske rike, død 11. april 1985 i Tirana, Albania) var en albansk kommunist og statsleder. Under hans ledelse frigjorde Albania seg fra italiensk og tysk okkupasjon uten hjelp fra Den røde armé. Til tross for hans nærmest diktatoriske lederstil og det faktum at han isolerte Albania fra resten av Europa, så tilegnes han også æren for at den sosialistiske folkerepublikken Albania ble utviklet fra en føydalistisk landbruksstat og Europas fattigste land til en sosialistisk industristat.^[1][2] På slutten av 1980-tallet stod industrien for mer en halvparten av Albanias BNP. Han forbedret også analfabetismen, som var estimert til omtrent 85% av alle albanere i 1946^[2], som i løpet av 30 år var snudd totalt rundt. Antall studenter økte fra mindre enn 60 000 i 1939 til over 750 000 i 1987. Ved utgangen av 200 var bare 15% av den voksne befolkningen analfabeter.^[1] Under hans regjeringstid ble mer enn 600 opposisjonsledere henrettet, han landsforviste alle som ikke ville følge hans strenge stalinistiske lederstil. Han konfiskerte også store landområder for å bygge ut industrien. Landet ble så og si totalt isolert fra resten av Europa og alle utreiser under hans regjeringstid var strengt kontrollert. Ved hans død i 1985 var det også ikke mer enn 2000 biler i Albania fordelt på ca 3,5 millioner innbyggere. ^[3]

Innhold 1 Tidlig historie 2 Førpolitisk historie 3 Veien til makten 4 Referanser

[rediger] Tidlig historie

Hoxha ble født i byen Gjirokastra, som ligger bare 30 km nordvest fra grensen mot Hellas. Hans far var en muslimsk landeier og solgte klær. Han bodde i store perioder i utlandet og reiste mye i Europa og USA.^[4] Hans mor var hjemmeværende. Hoxhas største innflytelse i barndommen var hans onkel, Hysen Hoxha, som var en militant forkjemper for frigjøringen av Albania fra Det osmanske rike.^[4] Albania fikk sin frigjøring da Hoxha var fire år gammel, etter den første balkankrigen. Han fullførte barneskole og ungdomsskole i hjembyen sin, og da han var seksten år gammel, ble han medlem og sekretær for studentrådet i Gjirokastra. Studentrådet hadde en gjennomgående opprørsk demokratisk ånd og Hoxha ledet protesten mot regjeringen etter de la ned rådet etter bare ett år. Etter dette forlot han Gjirokastra til fordel for Korçë der han fortsatte sine studier i fransk språk og historie. Det er trodd at han etablerte mange av sine politiske ideer i løpet av denne perioden og han skal ha vært veldig fascinert av den franske og den russiske revolusjon. Han avsluttet grunnskolen i 1930 og mottok statsstipend for å studere ved universitetet i Montpellier. Der studerte han naturvitenskap og deltok på møter arrangert av Parti communiste français. Han sluttet allerede etter ett år og flyttet til Paris der han tok filosofi ved Sorbonne. Under sin tid i den franske hovedstaden skrev han flere artikler for den kommunistiske avisen L'Humanité om situasjonen i Albania. Artiklene ble senere en medvirkende årsak til at han ikke mottok videre stipend etter november 1933.^[1]

[rediger] Førpolitisk historie

Etter han sluttet med studiene reiste han til Beliga og Brussel der han jobbet i to år på det albanske konsulatet. Under denne perioden studerte han også jus. Da hans kommunistiske synspunkter kom frem ble han tvunget til å slutte og flyttet i 1936.^[1] Etter et kort opphold i hjembyen fikk han jobb ved hans tidligere skole i Korçë som fransk lærer. Etter Italia invaderte Albania 7. april 1939 og Kong Zog forlot landet. Alle arbeidere ble tvunget til å melde seg inn det nyopprettede fascist partiet, men Hoxha nektet og ble derfor oppsagt fra sin jobb på skolen. Han flyttet til Tirana og åpnet en tobakkforretning. Derfra drev han også en kommunistisk undergrunnsbevegelse.^[1] Da hans aktiviteter ble oppdaget i 1941 ble butikken stengt og Hoxha måtte flykte. Senere samme år i november mottok han hjelp fra de jugoslaviske partisanerene og startet arbeidet med å bygge opp en motstandsstyrke, Nasjonal frigjøringshær, og etablerte Det albanske kommunistpartiet, som i 1948 endret navnet til Det albanske arbeiderpartiet Partia e Punës e Shqipërisë, PPSh. Nasjonal frigjøringshær tok makten i Albania 28. november eller 29. november 1944 og de tyske styrkene forlot Albania. Etter de tyske styrkene forlot Albania støttet Hoxha og flere albanske partisanere sine jugoslaviske medfeller i kampen mot tyskerene i Jugoslavia og bidro der sammen med Den røde armè til å presse ut de siste tyske styrkene.

[rediger] Veien til makten

23. oktober 1944 ble Hoxha offisielt statsminister i Albania. På dette tidspunktet var forventet levealder i Albania 40 år og analfabetismen ble anslått til å være 80 - 85%.^[1] Han innførte et sterkt kommunistisk styre og skapte en fellesskapsånd om landbruket, samt innførte en rekke reformer. Det ble også jobbet sterkt med å industralisere landet og det ble innført strømlevering til de landlige områdene som tidligere hadde vært uten strøm. Det ble kjørt kampanjer for å fremme albansk kultur og utdanningstilbudet ble utviklet for å få bukt med analfabetismen. Alle skoler ble satt under ledelse av staten og alle som var mellom 12 og 40 år ble tvunget til å gå på skolen. Helsevesenet ble også utviklet for å forbedre helsen til folket og for å forebygge epedemier.

Forgjenger:  Victor Emmanuel III av Italia (de jure)

Albanias statsleder (1944–1985)

Etterfølger:  Ramiz Alia

[rediger] Referanser