Huset Nemanjić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stefan Nemanja av Raška grunnla Huset Nemanjić.

Huset Nemanjić var en serbisk fyrstefamilie som utgikk av Huset Vukanović og kongedømmet Raška, men som skapte seg en egen dynastisk maktplattform som herskere av middelalderen Zeta – omtrent dagens Montenegro.

Grunnleggeren, kong Stefan I Nemanja Vukanović av Raška, brakte det serbiske kongedømmet til et midlertidig høydepunkt. Han grunnla ikke bare Huset Nemanjić, men ble også opphøyet til ortodoks helgen. Han var en adelsmann fra Ribnica (Podgorica), og tillot opprettelsen av et underlagt, men enhetlig fyrstedømme Zeta som omfattet omtrent samme territorium som dagens Montenegro. I 1219 ble Stefan I's sønn Đorđe Nemanjić utropt til konge av Duklja-Zeta. Siden Zeta-herskerne også språklig og kulturelt var serbere, kan vi nå snakke om et tvillingkongedømme med sterk serbisk kulturell identitet. I denne perioden skjedde det spesielt stor klosterbygging med kongelig støtte.

Dynastisk strid var derimot uløselig knyttet til høymiddelalderen, og under kong Stefan Uroš IV Dušan av Raška ble oppløsningstendensene i den serbiske staten så åpenbare, at Zeta etterhvert gled ut av Nemanjić'enes grep. Da Stefan Uroš IV Dušan døde i 1355 overtok en lokal, «montenegrinsk» høvdingefamilie – Huset Balšić – året etter å tilkjempe seg makten i Zeta under sin første konge Balša I