Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tribunalets sete i Haag.

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) (egentlig Det internasjonale tribunalet for straffeforfølgelse av personer ansvarlige for alvorlige brudd på internasjonal humanitær lov begått på territoriet til det tidligere Jugoslavia siden 1991) er et tribunal underlagt De forente nasjoner som har som ansvar å etterforske krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia og forfølge jugoslaviske krigsforbrytere. Tribunalet er en ad hoc-domstol og har sete i Haag i Nederland.

Det ble opprettet gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 827 den 25. mai 1993, etter et opprinnelig forslag fra den tyske utenriksministeren Klaus Kinkel. Det har jurisdiksjon over visse typer forbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia siden 1991; grove brudd på Genèvekonvensjonen av 1949, brudd på krigens folkerett, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Det kan bare forfølge enkeltpersoner, ikke organisasjoner eller stater. Maksstraffen det kan dømme folk til er livsvarig fengsel. Forskjellige land har gått med på å fullbyrde straffene som tribunalet idømmer.

Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler. Til sammen har domstolen tiltalt 161 personer, og 126 av disse tiltalene er avgjort (per april 2011). Domstolen anslo i april 2011 at de fleste sakene vil være ferdigbehandlet i 2013, med unntak av Karadžić-saken, hvor ankesaken er forventet sluttført i 2014.[1]

Tribunalet har et årlig budsjett på 310 millioner dollar, som tilsvarer 1,6 milliarder kroner, og har 1 200 ansatte. Per 28. juli 2008 foregår 27 rettssaker, mens ankeforhandlinger foregår for atten som er dømt før. Sjefsanklageren er den belgiske juristen Serge Brammertz, som tok over etter Carla del Ponte 1. januar 2008.

Norges forhold til ICTY[rediger | rediger kilde]

Sitat Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTY. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og man har innført en lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens informasjonsprogram, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolen og dens rolle. Norge har også støttet opprettelsen av et eget krigsforbryterkammer i Bosnia-Hercegovina, som tar over saker fra domstolen. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at den kan få fullført sitt mandat. Sitat
Regjeringen.no[1]

Kjente anklagede[rediger | rediger kilde]

Blant de antatte krigsforbryterne som tribunalet har anklaget og/eller dømt, er de mest kjente:

Ante Gotovina og Mladen Markač ble frikjent i ankedomstolen i november 2012.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]