Hijab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Objektivitet: Artikkelen fremstår mest som et partsinnlegg mot bruk av hijab og mangler også et skikkelig tidsbegrep (e.g. "den utgave som nå vekker strid". Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.

Hijab eller hidsjab (حجاب) er arabisk for substantivet «dekke», basert på rotordet حجب. I islamsk lovfortolkning og vestlig islamforskning blir hijab brukt i ulike sammenhenger knyttet til dygd og moral, ikke minst i forholdet mellom kvinner og menn og særlig i forhold til påkledning. Islam stiller krav både til kvinner og menns påkledning, men i dagligtale brukes hijab som regel om skaut båret av muslimske kvinner.^{[trenger referanse]}

Hijabpåbudet finnes i Koranen hvor ordet "khimar" er brukt. i Koranens vers 24:31 er det befalt fra Guds side at kvinner skal dekke til hodet med "khimar" (headcoverings) og at "khimar"-en (the headcovering) skal dekke brystpartiet også. På vestlig islams mest autoritative kilde, Sunnipath.com heter det i tillegg: "....Islamic legal opinion promulgated in December 2003 by the Grand Mufti of Egypt, Sheikh Ali Jumua of the Egyptian Fatwa Authority (Dar al-Ifta al-Misriyya) that the hijab is an obligation on all Muslim female adults, as firmly established in the Holy Quran and the Prophet Muhammads hadiths, as well as unanimously agreed upon by Muslim scholars. He pointed out that unlike the cross sometimes worn by Christians, or the skullcap worn by Jews, the hijab is not a symbol of Islam but rather that Islam orders female adults to wear hijab as obligatory religious clothing.It is part of every Muslim womans religious practice. " Se, "Why hijab?", http://qa.sunnipath.com/issue_view.asp?HD=10&ID=4813&CATE=128.

Også kvinnelige vestlige teologer, som amerikaneren Zaynab Ansari, understreker denne obligasjonen og plikten. I ett tilfelle har en vestlig muslimsk kvinne sendt spørsmål inn til den kvinnelige teologen Zaynab Ansari om at hennes mor ikke liker at hun går med hijab. Teologen Ansari svarer at moren ikke kan la henne fjerne hijaben, fordi det er en plikt: "Let me state, first and foremost, that there is no obedience to a human being, even to your parents, when they call for disobedience to the Creator." Se: http://qa.sunnipath.com/issue_view.asp?HD=3&ID=4450&CATE=452

Teologen Ansari skriver også et annet sted at alle teologer, både kvinnelige, mannlige, sunni-og shiamuslimske og alle lovskoler, har bestandig erklært hijab som en plikt. Hun skriver også det interessante: "I find it interesting that hijab was not legislated in stages, as opposed to the ban on intoxicants. When the verses in Surat al-Nur were revealed, the female Sahaba immediately covered themselves. Would that we had a fraction of their iman!" ("Female sahaba" betyr de kvinnene som levde og omgikk profeten Mohammad mens han levde).

Shia-islams store nettsted al-islam.org beskriver også teologien bak hijabpåbudet, se http://www.al-islam.org/hijab. Her pekes det fra shiamuslimske teologer også på vers 24:31 i Koranen som grunnlag, i tillegg til profeten Mohammads tradisjoner.

En vanlig islamsk forståelse er at kvinner når de er sammen med menn som ikke er i den nærmeste familien skal kle seg og oppføre seg på en måte som ikke kan tiltrekke seksuell oppmerksomhet. Oppfatningene av hvilke krav dette stiller til klesdrakt varierer fra lovfortolker til lovfortolker og fra land til land. Hijabens rolle er først og fremst å skjule kvinnens hår for menns blikk.

I Den vestlige verden er det uenighet hvor langt man skal gå i tillatelsen av hijab. I blant annet Storbritannia og USA er det tillat å bruke hijab for eksempel i forbindelse med politiuniform. I Norge var det på ettervinteren 2009 en diskusjon om bruk av hijab for politikvinner, den såkalte Hijabsaken.

Kart over utbredelsen av hijab. Grønn farge angir påbud, oransje farge angir majoritetsbruk, gul farge angir omfattende bruk, rød firkant angir begrensning av bruk ved lov.