Zululand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Zululand, eller KwaZulu, er det zulu–dominerte området av det som skulle bli den nordlige delen av provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika, strekker seg langs kysten av Indiahavet fra Tugela i sør til Pongola i nord.

Shaka Zulu overtok i 1816 zulutronen. Innen ett år hadde han erobret naboklanene og hadde gjort zuluene til den viktigste allierte av den store mtetwa–klanen som kjempet med ndwandwe–klanen om herredømmet i den nordlige delen av dagens KwaZulu–Natal.

Shaka satte i gang mange militære, sosiale, kulturelle og politiske reformer og dannet en velorganisert og sentralisert zulustat. De viktigste reformene involverte omdanningen av hæren, takket være oppfinnsomme taktikker og våpen som han kom opp med. En konfrontasjon med det åndelige lederskapet hvor han klippet vingene, klørne og hoggtennene til heksedoktorene sikret effektivt underdanigheten til zuluenes religiøse praksis overfor staten.

En annen viktig reform integrerte beseirede klaner blant zuluene på grunnlag av full likhet, og forfremmelser i hæren og sosialtjenesten ble et spørsmål om egnethet fremfor fødsel.

Etter at mtwtwakongen Dingiswayo ble drept av Zwide, kongen av ndwandwe, rundt 1818, tok Shaka lederskapet for hele mtetwa–alliansen. Alliansen under hans lederskap overlevde Zwides første angrep i slaget ved Gqokli Hill i 1818. Innen to år hadde Shaka beseiret Zwide i slaget ved Mhlatuze og brutt opp ndwandwealliansen. Noen fra denne alliansen begynte igjen et morderisk felttog mot andre ngunistammer og klaner, og satte i bevegelse det som ble kjent som Defecane eller Mfecane, en massemigrasjon av stammer som flyktet fra restene av ndwandwe som flyktet fra zuluene. Innen 1825 hadde Shaka erobret et enormt imperium som dekket et stort område fra havet i øst til Drakensberg–fjellene i vest og fra Pongola i nord til Bashee i sør, ikke langt fra dagens East London.

Et utskudd av zuluene, kumalosene, bedre kjent for historien som matabelene, skapte under sin kong Mzilikazi et til og med større imperium som inkluderte deler av Highveld og dagens Zimbabwe.

Shaka hadde kontakter med engelske utforskere, og han innså at den hvite mann utgjorde en trussel mot de lokale befolkningene. Han planla derfor å begynne et intenst utdannelsesprogram som skulle gjøre det mulig for ngunifolket å ta igjen europeerne. Men i 1828 myrdet hans halvbror Dingane ham og etterfulgte ham som hersker. Dingane planla henrettelsen av Piet Retief og et antall trekboere i 1838. Zulu Nyawo og Nondawana myrdet i 1840 Dingane nær Hlatikhulu ForestLebombo Mountains nær Ingwavuma. Under hans etterfølger Mpande (nok en halvbror) som hersket frem til 1872, og Mpandes sønn Cetshwayo kaMpande (i praksis hersker 1856–1879), slo zuluene tilbake boernes forsøk på å erobre dem.

Men de stod så overfor problemet med britene. I 1878 gav Henry Bartle Frere, den britiske kommissæren for Sør–Afrika, et ultimatum om at Cetshwayo skulle oppløse sin hær og oppfylle et antall krav. Resultatet var den anglo-zulu-krigen i 1879.

Innledningsvis led britene et hardt nederlag i slaget ved Isandlwana den 22. januar 1879 hvor zuluhæren drepte mer enn 1000 britiske soldater på en eneste dag. Dette var det verste nederlaget British Army noen gang hadde opplevd overfor en ikke–europeisk kampstyrke. Nederlaget førte til en regruppering av krigsforetaket, og flere britiske styrker strømmet inn i Natal for å sikre en britisk seier ved Ulundi den 4. juli 1879. De britiske seierherrene sendte Cetshwayo i eksil og delte Zululand opp i 13 regioner. Den største regionen kom under John Dunns kontroll, en hvit jeger som hadde blitt venn med Cetshwayo.

Etter krigen i 1879 utnevnte britene en resident, Melmoth Osborne, som mellommann mellom de lokale høvdingene og Storbritannias regjering, men fortsatte stridigheter førte til anneksjonen av Zululand den 9. mai 1887. Hele provinsen Zululand, inkludert Amatongaland, ble annektert til Natal den 31. desember 1897.

Charles Saunders av Eshowe besøkte i 1895 områdene Ubombo og Ingwavuma som etterpå ble annektert til Zululand i 1897.