Stjerne (symbol)

I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en, er kommunevåpenet til Sørreisa fra 1984.

Stjerne er brukt som visuelt symbol og grafisk figur fra tidlig historisk tid og i de fleste kulturer. En stjerne kan være gjengitt som to eller flere rette streker som er lagt i kryss, eller som en flatefigur med spisser, også kalt odder eller takker. For eksempel kan en stjerne kalles femoddet eller femtakket, når den har fem spisser som stråler fra et sentrum. Spesielle stjerner som tegnes i én strek er pentagram og heksagram. Stjerne skal være det mest utbredte enkeltsymbolet på makt og finnes i en mengde militære, politiske og kommersielle merker og flagg verden over, deriblant i EU-flagget, USAs stjernebanner og Kinas røde kommunistfane såvel som i militære distinksjoner, kvalitetsklassifisering av hoteller og Betlehemsstjernen ved Jesu fødsel.

Historikk, utbredelse og betydning

Vi kan se stjerner i helleristninger. De er elementer i bildende kunst og andre framstillinger. Stjernene inngår i mønster, design, allegorier, dekorasjoner og ornamenter, segl, kjennetegn, faner, flagg, bumerker og våpenskjold. Det er stjerner i en rekke lands nasjonalflagg og mange foreningsfaner. De finnes også i kongevåpen, riksvåpen, kommunevåpen og slektsvåpen fra mange forskjellige land. Blant svært mange kjente våpen med en eller flere stjerner, er hjerteskjoldet i Sveriges store riksvåpen, Chiles riksvåpen, Folkerepublikken Kinas riksvåpen, Steinkjers og Sørreisas kommunevåpen, Auberts, Grans, Gyldenstiernes, Mathiesens og George Washingtons slektsvåpen

Som symbol forekommer en stjerne plassert ved siden av eller delvis innfattet av en halvmåne. I europeiske segl fra middelalderen kan halvmåne og stjerne ved siden av hverandre være å forstå som måne og en stilisert sol, for å symbolisere natt og dag. I flere flagg og merker fra muslimske land står det halvmåne og stjerne som et viktig symbol.

En eller flere stjerner brukes på uniformer i de fleste land, for å gi uttrykk for militær grad eller rang, slik det framgår av betegnelser som femstjerners general.

Metafor

Stjerne brukes også som et språklig symbol eller bilde, en metafor, særlig for berømtheter og kjendiser som utmerker seg som «et lysende punkt» innen et fag, for eksempel i musikk eller sport. Stjerner symboliserer ofte høye og ideelle mål, for eksempel i uttrykk som «gjennom motgang til stjernene» (per ardua ad astra).

Se også

• Pentagram
• Heksagram,
• Rød kommuniststjerne
• Davidstjerne
• Stjerne (klassifisering)
• Selburose

Heraldisk litteratur

Norge

• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
• Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 (med tilleggshefte 1988)
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010

Andre land

• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige,Lund 2001