Roy Hattersley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roy Hattersley

Roy Sydney George Hattersley, Baron Hattersley (født 28. desember 1932) er en britisk politiker og var nestleder i det britiske arbeiderpartiet fra 1983 til 1992, mens Neil Kinnock var leder.

Han studerte økonomi ved universitetet i Hull, der han også var aktiv i studentpolitikken. Etter å ha fullført studiet var han engasjert i lokalpolitikken, men forsøkte samtidig å komme inn i underhuset. Etter et mislykket forsøk I 1959, der han tapte for den konservative kandidaten, lyktes han endelig å bli innvalgt i 1964, der han raskt ble assosiert med Roy Jenkins og Tony Crosland på partiets høyrefløy. I 1968 ble han statssekretær i arbeidsdepartementet under arbeidsminister Barbara Castle. Året etter ble han flyttet over til samme posisjon i forsvarsdepartementet, under Denis Healey, en jobb han beholdt til valgnederlaget året etter. I opposisjon ble Healey «skyggeutenriksminister» og Hattersley «skyggestatssekretær» under Healey. Hattersley ble derfor sterkt engasjert i sammenheng med Storbritannias inntreden i Det europeiske fellesskap og var en av 96 opprørere som stemte sammen med de konservative for at Storbritannia skulle bli medlem, på et tidspunkt da det britiske arbeiderpartiet var mot medlemskap.

Etter at Harold Wilson trakk seg som statsminister og partileder i 1976, stemte Hattersley for James Callaghan som stilte som kandidat om å bli Wilsons etterfølger mot den mer venstreorienterte Michael Foot. Han ble deretter statsråd i den nye Callaghan-regjeringen, en posisjon han hadde til valgnederlaget i 1979. Året etter, I 1980, trakk Callaghan seg som partileder. Hattersleys tidligere sjef, Denis Healey stilte som kandidat som ny partileder mot Michael Foot, men tapte. På dette tidspunktet hadde venstresida i partiet styrket seg kraftig. Healey vant så vidt valget om å bli nestleder og ble allerede året etter på nytt utfordret fra samme mann, Tony Benn, etter at reglene for valg av ledelse hadde blitt endret. Healey vant valget med liten margin. Styrkingen av venstresida bidro til at deler av partiets høyrefløy forlot Labour og dannet et nytt sosialdemokratisk parti. Selv om Hattersley selv tilhørte Labours høyrefløy, så hadde han liten sans for dette og fortsatte sin karriere i partiet.

Etter det katastrofale valgnederlaget i 1983, trakk Foot seg som partileder og Hattersley stilte til valg som hans etterfølger, men ble slått kraftig av den mer venstreorienterte Neil Kinnock, Hattersley, som ble nummer to, ble valgt til partiets nye nestleder. Valgnederlaget i 1987 var ventet, mens nederlaget i 1992 kom mer overraskende på partiet. Både Kinnock og Hattersley trakk seg fra partiets ledelse, og Hattersley støttet John Smith som ny partileder. Året etter annonserte Hattersley at han ville trekke seg fra politikken ved neste parlamentsvalg og han ble senere adlet til såkalt «life peer», som baron Hattersley av Sparkbrook i grevskapet West Midlands. Som politisk pensjonist har han skrevet en rekke bøker som har fått mye oppmerksomhet. Blant annet har han skrevet en bok om ekteparet Catherine og William Booth, som grunnla Frelsesarmeen.