Skadereduksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Skadereduksjon/skadebegrensning er også en aktivitet som foregår ved forsikringsskader som brann, rasulykker o. a.

Skadereduksjon viser til politikk, behandlingstilbud og prosjekter som har til hensikt å redusere helsemessige, sosiale og økonomiske skader og problemer forbundet med bruken av tobakk og psykoaktive stoffer. Det er en evidensbasert og kostnadseffektiv tilnærming som er fordelaktig for den enkelte, såvel som for samfunnet som helhet.[1]

Skadereduksjon er en målrettet tilnærming som fokuserer på spesifikke skader:

  • Sprøytebrukere er f eks utsatt for blodsmitte, som HIV og hepatitt B og C. Sprøytebytte, med tilgang til sterile nåler og pumper, bidrar til å redusere smittefaren.
  • Heroinister er utsatt for urent stoff og overdose, og tyr ofte til vinningskriminalitet og/eller prostitusjon for å få penger til stoff. Medisinsk forskrivning av substitusjonspreparater som Metadon, Subutex (Buprenorfin) eller diamorfin reduserer behovet for illegale stoffer, og dermed behovet for vinningskriminalitet og prostitusjon som inntektskilde.
  • Folk som drikker seg fulle på utesteder kan påføre seg selv og andre skade. Ved å gi ansatte ved utesteder opplæring i ansvarlig vertskap kan en redusere fyll og gi de ansatte ferdigheter i å unngå konfrontasjoner.
  • Kjøring i alkoholpåvirket tilstand medfører risiko for både føreren selv, passasjerer og andre. Lovverk mot kjøring i ruset tilstand og et godt og tilgjengelig offentlig transporttilbud reduserer risken for skader og død.
  • Røyking medfører røykerelatert sykdom og for tidlig død. Ved å motivere røykere til å gå over til nikotintyggegummi, -plaster eller snus, vil risken for røykerelatert sykdom og død kunne reduseres betraktelig.

Skadereduksjon kan gjennomføres parallelt med strategier for å redusere eller eliminere inntak av narkotika, alkohol og tobakk. I et folkehelseperspektiv bør man imidlertid gjøre hva man kan for å redusere skader her og nå, i stedet for å vente på at de som i dag benytter tobakk eller rusmidler skal slutte med det. For mange mennesker med en problematisk rusbruk vil det være uaktuelt å slutte helt med rusmidler, mens andre vil kunne motiveres til å redusere inntaket til et mindre skadelig nivå.

Skadereduksjon har to hovedelementer:

  • En pragmatisk folkehelsetilnærming,
  • En tilnærming basert på menneskerettstenkning.

Det grunnleggende i begge elementer er at det å skulle endre menneskelig atferd må baseres på en prosess med tilrettelegging og samarbeid der hver enkeltpersons verdighet respekteres.

Det finnes solid dokumentasjon for at skadereduksjonstiltak har en positiv effekt både på individ- og samfunnsnivå, og bidrar til økt opplevd livskvalitet, bedre helse og økt livslengde.[2]

Narkotika[rediger | rediger kilde]

Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet[rediger | rediger kilde]

Metadon og andre opiater som blir medisinsk foreskrevet for opioidavhengige reduserer dødeligheten blant heroinavhengige; reduserer risiko for hiv-infeksjon, hepatitt B og C; muliggjør behandling av hiv-positive opioidavhengige; øker sannsynligheten for å oppdage sykdommer tidlig; reduserer illegal bruk av heroin, særlig injeksjonsbruk; gir økt sosial tilpasning og en bedre hverdagsstruktur.[3]

Sett i et folkehelseperspektiv er det derfor gode grunner til at opiatavhengige bør få tilbud om substitusjonsbehandling med syntetiske opiater som Metadon og Subutex (buprenorfin)eller farmasøytisk heroin (diamorfin).- Brukt på denne måten frembringer ikke opiatene sterk eufori hos brukeren, men fjerner suget etter illegale opiater, og opiatabstinenser. I henhold til det norske regelverket for Legemiddelassistert rehabilitering skal substitusjonsbehandling utelukkende benyttes som et rehabiliterende tiltak. Det er ikke adgang til å drive skadereduksjon (se også Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Substitusjonsbehandling tilpasses likevel de dårligste opiatavhengige i mange regioner, på en måte som er i tråd med prinsippene for skadereduksjon.

Substitusjonsbehandling med diamorfin (heroin)[rediger | rediger kilde]

Flere land i Europa tilbyr medisinsk forskrevet, eller farmasøytisk, heroin (diamorfin) til heroinavhengige. I Sveits er et vedlikeholdsprogram med heroin fullt integrert i det offentlige helsevesenet, i til sammen 38 sentra. Det Sveitsiske vedlikeholdsprogrammet er generelt regnet som en suksess, og en verdifull komponent i landets overdordnede rusmiddelstrategi, se rapport.

Storbritannia har hatt et system for vedlikeholdsbehandling med heroin siden 1920. I løpet av 1960-årene ble substitusjonsbehandling med Metadon utviklet i USA, og mange opiatavhengige briter valgte utover 1970-tallet å bytte til dette stoffet. I dag kan substitusjonspasientene selv velge om de ønsker diamorfin eller Metadon for injisering eller oralt inntak. Forskrivning av diamorfin fra fastleger er nesten opphørt (ca. 250 pasienter pr april 2009). Pasientene som tidligere fikk diamorfin får nå Metadon for oralt inntak, eller i sjeldne tilfeller injiserbart Metadon. Fra politisk hold er det imidlertid fortsatt interesse for diamorfinbehandling. Det har derfor blitt gjennomført en stor undersøkelse de senere årene, kalt the RIOTT trials (Random Injectable Opioid Test Trials).[4]

Nederland har også hatt flere studier av vedlikeholdsbehandling med heroin CCBH. Disse studiene er imidlertid beheftet med metodologiske problemer, noe som gjør det vaskelig å vurdere verdien av behandlingen.

Det første og hittil eneste vedlikeholdsprogrammet med heroin i Nord-Amerika er i Vancouver og Montreal, Canada. For tiden er det over 80 heroinavhengige som ikke har hatt nytte av andre former for behandling som deltar i NAOMI forsøkene.

Sprøytebytte, tilgang til sterile sprøyter[rediger | rediger kilde]

Prinsippene i skadereduksjon innebærer at kanyler bør være lett tilgjengelig der sprøytebrukerne befinner seg, og gjerne gratis. På steder der tilgangen på rene sprøyter er god nok er HIV smitte mye mindre utbredt i forhold til der hvor tilgjengeligheten er begrenset.

Heroin og andre illegale rusmidler involverer ofte bruk av kanyler for injisering. Der tilgangen til rene sprøyter er begrenset, blir nålen ofte brukt flere ganger, og ofte av flere brukere. Som et resultat av dette, kan infeksjoner som HIV eller Hepatitt C smitte fra en bruker til andre.

Sprøyterom[rediger | rediger kilde]

Boks til å samle sprøytespisser

Sprøyterom er legale klinikker, under tilsyn, som er opprettet for å redusere helseproblemer og for å unngå følgene som kommer av at brukere injiserer illegale rusmidler med dertil påfølgende uroligheter for offentligheten.

Sprøyterom tilbyr et sted med sterilt injeksjonsutstyr, informasjon om rusmidler og helse, info om behandling, og tilgang på helsepersonell. Noen steder tilbyr konsultasjoner, hygieniske tjenester, til forkomne og resurssvake mennesker. De fleste sprøyterom forbyr kjøp og salg av illegale rusmidler. Mange krever identifikasjonskort. Noen steder tillater bare lokale brukere og har egne inntakskriterier. Evaluering av sprøyterom viser at det generelt bidrar til å redusere problemer som er relatert til risikabel injisering og eventuelle skader, inkludert absesser, overdoser og smitte. Det første og eneste sprøyterommet i Nord-Amerika åpnet i Vancouver, Canada i September 2003. Det fins 47 sprøyterom i Europa. Flere faktaopplysninger om sprøyterom kan hentes på Drug War Facts. I løpet av 5 år i drift, så har sprøyterommet i Sydney behandlet 1700 tilfeller av farlige overdoser uten et eneste dødsfall. link


DanceSafe[rediger | rediger kilde]

DanceSafe er en ideell organisasjon som fins i USA, hvor frivillige er tilstede på raveparty og o.l. arrangementer, der de utfører gratis tester av piller som er kjøpt under forutsetning av at det er Ecstasy. Slike analyser er akseptable initiativ for tilhengere av skadereduksjon fordi Ecstasy som er solgt på svartebørs er vanligvis uren, og kan inneholder ukjente kjemikalier som kan være til skade for brukeren.

DanceSafe selger ikke Ecstasy eller andre rusmidler, men utfører kjemisk analyse av brukernes piller. Lignende tiltak har blitt foreslått, og i noen tilfeller innført for å teste renhetsgraden også i andre rusmidler.

Ravesafe var det første tiltaket i Australia som hadde som målsetting å nå ut til folk som gikk på raveparty, utført i Sydney i 1993 av NSW USers & AIDS Association som en del av TRIBES proskjektet. I Melbourne organiserte man på selvstendig grunnlag Ravesafe Melbourne i 1995. Dette proskjektet mottok statlig finansiering i 1997.


Andre former for skadereduksjon[rediger | rediger kilde]

Andre tiltak kan være[rediger | rediger kilde]

  • Utdeling av folie for å motivere til å røyke heroin i stedet for å injisere det.
  • Opplæring i bedre injiseringsteknikk for å beskytte mot byller og infeksjoner.
  • Gjøre prosjonsposer med riktig dose askorbinsyre eller sitronsyre tilgjengelig for heroinister, for å redusere skader på blodårer ved injeksjon.
  • Utdeling av sprøyter og/eller ID-merker for sprøyter med forskjellige farger, for å unngå forveksling av injeksjonsutstyr.
  • Motivasjonsarbeid for å hindre injisering i hals og lyske (for å forebygge hhv hjerneslag og amputasjoner).

Kritikk av skadereduksjon[rediger | rediger kilde]

Kritikere hevder at tiltak for skadereduksjon kan oppmuntre til risikabel atferd. Det finnes imidlertid ikke empirisk dekning for påstanden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]