Spiritualistisk sakramentforståelse

Spiritualistisk sakramentforståelse er et begrep som brukes som betegnelse på det som ligger til grunn for at noen trossamfunn ikke forvalter sakramentene som liturgiske eller fysiske handlinger i menighetens gudstjenesteliv. Vennenes samfunn og Frelsesarmeen er de mest markante blant disse. I Kirkenes Verdensråds «Limadokument» er det gitt en definisjon på «kristne». Der står det blant annet at på tross av ulik forståelse er sakramentene dåp og nattverd felles fysiske kjennetegn for dem som kaller seg kristne. En fotnote tar med at de to ovenfor nevnte trossamfunn likevel er betraktet som inkludert i den universelle kirke selv om de ikke observerer disse fysiske kjennetegnene.

Dåpen er gjenfødelse

Når det hevdes at Frelsesarmeen ikke har sakramenter, vil en salvasjonist på det sterkeste ta avstand fra en slik påstand dersom det med sakrament forstås dåp og nattverd. Dette fordi man med en spiritualistisk sakramentforståelse vil si at det er bare «en dåp» – nemlig det som skjer når et menneske ved tro dør med Kristus og oppstår med ham som en ny gjenfødt skapning En person med dette syn vil derfor være enig i at vanndåpen er et flott symbol på død, begravelse og oppstandelse, men dersom det ikke har skjedd en forvandling i et menneskes indre liv vil den fysiske handling ikke gjøre noe fra eller til. Videre vil han ikke ha problemer med Jesu avskjedsord til disiplene «Den som tror og blir døpt skal bli frelst....» for han er allerede død og oppstått med Kristus, og dermed utfra den spiritualistiske fortolkning allerede «døpt». Dette syn står relativt nær de fleste protestantiske kirkenes symbolske forståelse av sakramentene. De lutherske kirkene utgjør unntaket.

Å leve som Jesu kropp i verden

Når det gjelder nattverden tolkes det på samme måte: Vinen og brødet symboliserer på en utmerket måte syndstilgivelsen og at den troende ved den både har del i Kristus og er hans kropp, men dersom dette kun blir et ritual blir det verken mer eller mindre enn nettopp det. I den spiritualistiske forståelsen er det nye livet som leves ut i denne verden et sakrament i seg selv. Den gjenfødte kristne, som har fått sine synder tilgitt, representerer Kristi kropp. Dermed er det ikke bare den troende selv, men også mennesker i verden som blir minnet om Kristi kjærlighet, forsakelse og død. Ordet sakrament kommer fra latin og betyr «hellig handling». En person med en spiritualistisk forståelse vil derfor hevde at det er i tråd med Jesu liv og lære at de hellige handlinger flyttes ut av det «liturgiske rom» og gjøres synlige i selvoppofrelse og nestekjærlighet. General Albert Orsborn, Frelsesarmeens 6. verdensleder, uttrykker dette i en av sine sanger. Her gjengis den på originalspråket

My life must be Christ's broken bread,
My love his outpoured wine,
A cup o'erfilled, a table spread
Beneath his name and sign.
That other souls, refreshed and fed,
May share his life through mine.

My all is in the Master's hands
For him to bless and break;
Beyond the brook his winepress stands
And thence my way I take,
Resolved the whole of love's demands
To give, for his dear sake.

Lord, let me share that grace of thine
Wherewith thou didst sustain
The burden of the fruitful vine,
The gift of buried grain.
Who dies with thee, O Word divine,
Shall rise and live again.

I siste utgave av Frelsesarmeens sangbok (2010), er Marit og Helge Byre Myklebusts oversettelse/gjendiktning til nynorsk: "Mitt liv i verda delast må som Kristi brød og vin" tatt med. Det finnes også andre gjendiktninger som er i bruk.

Finnes det teologisk støtte for en spiritualistisk forståelse?

Jesus tok klart avstand fra rituell religion uten forvandlet liv. De Johanneiske skriftene, evangeliet i særdeleshet, har en klar spiritualistisk profil og kan fungere legitimerende på en slik forståelse. Evangeliet mangler beretningen om det som tolkes som en innstiftelse av nattverden, men det har klare assosiasjoner til både brødet fra himmelen, til den «nye vin» osv. Likevel er det både i assosiasjonene og i gjengivelsen av de syv miraklene, samtalene og handlingene en spiritualistisk undertone som er merkbar. Når tilhørerne ikke oppfatter denne undertonen, benytter forfatteren humoristisk ironi for å anskuelig gjøre det enda bedre. Jesu bønn: ”Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» viser at han ønsker at hans kropp skal være tilstede i verden.

Også hos Paulus er det støtte for en spiritualistisk forståelse. Til korinterne skriver han: «Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius». Dersom dåpen som fysisk handling i seg selv er nådegivende eller frelsende, er det underlig at Paulus som sier at han gjerne skulle vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for hans søsken ville bruke et slikt argument selv for å anskueliggjøre et annet anliggende.

Mange protestanter har en spiritualistisk fortolkning men benytter likevel de sakramentale symbolene.

Hvorfor velger Frelsesarmeen dem bort?

I bevegelsens barndom ble sakramentene forvaltet i metodistisk tradisjon. At de etter kort tid ble kuttet ut har både en teologisk og praktisk årsak. Det praktiske har sammenheng med at kvinnene tidlig fikk en framskutt plass som forkynnere og ledere. Dette var i seg selv revolusjonerende. Tiden var enda ikke moden for at de også skulle bli akseptert som sakramentforvaltere. Den teologiske årsak hadde sammenheng med frykten for at mennesker skulle stole på de ytre handlinger uten at det skjedde en indre forvandling. Da Frelsesarmeens grunnlegger,William Booth, ble spurt om hva som er Frelsesarmeens teologi, svarte han: «Jesu blod». En person med en spiritualistisk sakramentforståelse vil si at det ikke er frelse i noe annet.

Eksterne lenker

• Limadokumentet - Baptism, Eucharist and Ministry (Faith and Order Paper No. 111, the “Lima Text”)

Autoritetsdata