Jesu blod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jesu blod, her framkalt ved tornekronen (utsnitt av maleri fra mueseet i Colmar.
Nattverd i en protestantisk kirke.

Jesu blod er et begrep i kristen teologi som referer til (a) det fysisk blodet som rant av Jesus Kristus mens han hang på korset, og frelsen som kristendom lærer var derav fullendt; og (b) blodet til stede i nattverd som er betraktet av katolikker å være det samme blodet som Kristus spilte på korset. Den katolske kirke, som den ortodokse kirke og de orientalske ortodokse kirker, er av den tro at i nattverden vil den troende motta Kristus' bokstavelige blod i form av vin.

Den katolske kirke, den ortodokse kirke, de orientalske ortodokse kirker, den assyriske kirke i øst, og den evangelisk-lutherske kirke sammen med den anglikanske kirke tror på den sanne tilstedeværelse til Kristus i nattverden. Den katolske kirke benytter begrepet «forvandling» for å beskrive den endring i brødet og vinen inn i Kristus' blod og legeme. De lutherske kirker følger læren til Martin Luther i å definere Kristus' tilstedeværelse i nattverdens elementer som en sakramental forening (skjønt ikke som en konsubstansiasjon, det vil si Kristus' nærvær) i betydningen av den fundamentale «substans» eller «kjernen» i Kristus' blod og legeme som bokstavelig er til stede i substansen av brød og vin.

Historie[rediger | rediger kilde]

I den tidlige kirke mottok de troende nattverden i form av viet brød og vin. Sankt Maximus forklarte at i de gamle lovene i Det gamle testamente ble kjøttet til offeret delt med folket, men offerets blod ble kun hellet over alteret. Under den nye lov ble Jesus' blod den drikk som ble delt av alle kristne. Justin Martyr, en tidlig kirkefar på 100-tallet, snakker om nattverden som det samme legeme og blod til Kristus som var til stede i hans legemliggjørelse.

Bibelen[rediger | rediger kilde]

I Evangeliet etter Lukas 22:19-20: Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.[1]

I Evangeliet etter Markus 14:22-24: Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sollier, J. F. (1913): «Precious Blood». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.
  • Vincent, Nicholas (2001): The Holy Blood: King Henry III and the Westminster Blood relic. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0521571286.
  • Heinlen, Michael (1998): An Early Image of a Mass of St. Gregory and Devotion to the Holy Blood at Weingarten Abbey, Gesta, Vol. 37, No. 1, ss. 55-62
  • Bynum, Caroline Walker (desember 2002): The Blood of Christ in the Later Middle Ages, Church History, Vol. 71, No. 4, ss. 685-671