Hopp til innhold

Stjørdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stjørdal

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnstjørdaling
Grunnlagt1. januar 1902
Adm. senterStjørdalshalsen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
938,27 km²[3]
913,45 km²[2]
24,82 km²[2]
Befolkning24 541[4] (2023)
Bef.tetthet26,87 innb./km²
Antall husholdninger10 158
Høyde o.h.7 meter
Kommunenr.5035
MålformNøytral
Høyeste toppStorskarven (1 171,2 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerEli Arnstad (Sp) (2022)
VaraordførerRenate Bjørshol (H) (2023)
Kart
Stjørdal
63°28′30″N 11°10′15″Ø
Stjørdal på Commons

Stjørdal (sørsamisk: Skïerde/Sjïeredaelie) er en kommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede elvedalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal har 24 717 innbyggere per 1. januar 2024[5] og er Trøndelags nest mest folkerike kommune etter Trondheim. Godt over halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Stjørdalshalsen.

[rediger | rediger kilde]

Navnet Stjørdal kommer av Stjóri eller Stjóra, som er eldre navn på Stjørdalselva. Navnet er ikke sikkert forklart.[6][7]

Stjørdal er nevnt i skriftlige kilder før svartedauden som Stjoradal, der innbyggerne omtales som stjørdølir. I dansketiden ble skrivemåten forvansket, og etter hvert ble Størdalen og Stjørdalen enerådende. Fra 1880-årene var Stjørdalen dominerende. Samtidig med delingen av Nedre Stjørdalen herred i 1902 ble navnet av kongen i statsråd endret fra bestemt til ubestemt form, Stjørdal, til protester fra lokalbefolkningen. Herredsstyret søkte senere om å endre navnet til Stjørdalen, men fikk avslag. Et mindretall i herredsstyret ønsket Værnes som herredsnavn.[7]

Den bestemte formen er bevart i dialektuttalen av navnet er Sjørdarn.

Det sørsamiske navnet Skierde er lånt fra den norske dialektuttalen.[8]

Beliggenhet og infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt, hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Det er tre mil til Trondheim, omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien rett over grensen i Sverige ligger en time unna.

Næringsliv og arbeidsplasser

[rediger | rediger kilde]

Stjørdalshalsen er et viktig handelssted. Andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv er olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling, informasjonsteknologi, transport og bygg og anlegg. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Det samme gjør Nord universitet og Helse Midt-Norge.

Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison.

Stjørdal er også et fruktbart jord- og skogbruksdistrikt.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Se også: Grunnkretser i Stjørdal kommune
Kulturlandskap langs Stjørdalselva.
Foto: Erlend Bjørtvedt
Arealbruk[9][10] Jordbruk Produktiv
skog		 Ferskvann Annet
Stjørdal 10 % 40 % 2 % 48 %
Landssnitt 3 % 38 % 7 % 52 %

Kommunen består grovt sett av den nedre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen, i tillegg til Skatvalslandet, som naturgeografisk sett ikke hører til dalføret. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal kommune deles inn i sognene Stjørdal (tidligere Værnes), Skatval, Lånke og Hegra. Disse sammenfaller også grovt sett med delområdene som kommunen deles inn i for statistiske formål. Kommunen omslutter to enklaver av Malvik kommune, Jøsåsgårdene.

Kommunen rommer deler av naturvernområdene Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Øvre Forra naturreservat. Kommunen består av 45 % myr og fjell, 40 % produktiv skog, 10 % dyrket mark, 3 % bygge- og trafikkareal og 2 % vann.[11] 2 % (19 km²) av arealet ligger minst 5 km unna tyngre tekniske inngrep, og ca. 6,5 % (60 km²) er vernet.[12]

En femtedel av arealet ligger under 150 meter over havet. I nord og sør når åsene opp i 600 moh., på grensen mot Meråker i øst når fjelltoppene opp i vel 900 moh., og i sørøst helt opp 1 171 moh. med kommunens høyeste fjell, Storskarven.[1]

Flertallet av innbyggerne bor allikevel på Stjørdalshalsen. Tettstedet kalles ofte bare Stjørdal eller Halsen, herav det opprinnelige innbyggernavnet «halsbygg». Stjørdalshalsen ligger der hvor Stjørdalen møter Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I Stjørdalsfjorden har både Gråelva og Stjørdalselva sine utløp, og det er nettopp plasseringen mellom disse to elveløpene som har gitt stedet navnet Halsen.[13] Stjørdalselvas utløp har senere blitt omlagt med et kunstig utløp gjennom Langøras sørlige parti. Det gamle elveløpet sperres av flystripen i sør, og sammen med Langøras nordlige parti utgjør dette i dag våtmarksområdet Halsøen, et grunt mudderområde med rikt fugleliv.

Samtidig med innføringen av bystatus i 1997, bestemte kommunestyret at tettstedets navn skulle være Stjørdal, skjønt det opprinnelige navnet fortsatt brukes av mange for å skille tettstedet fra kommunen.

Geologi

[rediger | rediger kilde]
Leirras i Stjørdal på midten av 1970-tallet.
Foto: Henrik Svedahl/Norges vassdrags- og energidirektorat

Stjørdal inngår i Trondheimsfeltet, en geologisk provins av kambrosilurske og sterkt omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for om lag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket (Meråkerdekket) karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig omdannet under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter inn via Meråker og videre inn i Sverige med større innslag av skifer og sandstein, inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar.

Grunnforholdene og bergartene i kommunen er svært sammensatte, og aller mest variert på Skatval. Mye av berggrunnen består av fyllitt, som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand. Stjørdalelvas ulike løp gjennom tidene har gjort at grunnforholdene på Stjørdalshalsen og langs ved elva opp gjennom Hegra er mer ensartet enn andre steder i kommunen. Elva har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer.

Det er flere felter med kvikkleire i kommunen. De aller mest utsatte områdene finner man i Skjelstadmark, hvor flere store leirskred har formet landskapet i store deler av bygda. Det siste store skredet gikk i 1962. Det finnes felter med kvikkleire i andre deler av kommunen også, men disse utgjør ikke noen større trussel med tanke på skredsikkerhet.

Klima

[rediger | rediger kilde]

De indre strøkene av kommunen er skjermet av fjell, og har innlandsklima med moderat nedbør og kalde vintre, mens ytre strøk er påvirket av Norskehavet, og har kystklima.[9] Fosenhalvøyas høydedrag skjermer imidlertid lavere strøk lengre øst, og Trondheimsfjorden demper både vinterkulde og sommervarme.[9]

Kommunen har to målestasjoner for både temperatur og nedbør: Værnes og Kvithammer. Disse ligger henholdsvis sør og nord for Stjørdalshalsen, og henholdsvis 12 og 40 meter over havet. Gjennomsnittet av målinger foretatt 1961–1990 viser at det er liten forskjell på de to målestasjonene, både hva angår temperatur og nedbør. Gjennomsnittstemperaturen ved begge målestasjoner var 5,0 °C, mens gjennomsnittlig årsnedbør lå på 892 mm på Værnes og 900 mm på Kvithamar.[14]

Klimadata for Stjørdal (Værnes)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 1.3 1.8 4.4 8.9 13.9 16.8 19.4 18.5 14.5 9.3 4.3 1.8 9,57
Døgnmiddeltemp. °C -1.7 -1.4 1.0 4.9 9.3 12.3 14.8 14.2 10.6 6.1 1.5 -1.2 5,87
Normal min. temp. °C -5.0 -4.5 -2.3 1.3 5.3 8.7 11.2 10.7 7.4 3.2 -1.3 -4.5 2,52
Nedbør (mm) 75 65 55 44 56 69 88 91 96 84 70 82

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
Værnes kirke.
Foto: Dag Bertelsen

Kommunen består av kommunesenteret og tettstedet Stjørdalshalsen, samt bygdene Skatval, Lånke og Hegra. I tillegg kommer Skjelstadmark og mindre steder som Hell, Langstein, Vassbygda, Flora, Sona og Forradal. Stjørdal har høy grad av dagpendling fra Steinkjer i nord til Trondheim i sør. Kommunen er sentrum for administrasjonen i Værnesregionen, som dessuten omfatter Frosta, Meråker, Malvik, Tydal, Selbu. Kommunen er også en del av det interkommunale samarbeidet Trondheimsregionen.

I 2017 var 82 % av kommunens befolkning medlemmer av Den norske kirke, mens 6,8 % var medlemmer av andre trossamfunn. Andelen barn som ble døpt i Den norske kirke var 71,6 %. Både oppslutningen om Den norske kirke og andelen døpte i kirken var godt over landsgjennomsnittet.[15] Stjørdal (Værnes), Skatval, Lånke, Elvran, Skjelstadmark, Flora og Hegra danner egne kirkesogn. De tilhører Stjørdal prosti og Nidaros bispedømme. Tidlig på 1800-tallet fikk haugianismen mange tilhengere i Stjørdal. Stjørdal regnes fortsatt til kjerneområdene for vekkelseskristendom i Nord-Trøndelag.[16] Misjonsorganisasjonene eier i fellesskap et moderne bedehus på Stjørdalshalsen.[17] Det finnes også en menighet innen Misjonskirken, etablert i 1936, med nærmere 400 medlemmer.[18] Det største ikke-kristne trossamfunnet er Stjørdal islamske kultursenter med 556 tilskuddsberettigede medlemmer i 2018.[19] Human-Etisk Forbund er organisert med et eget lokallag. Medlemmer av trossamfunn som ikke er organisert i kommunen, er gjerne knyttet til forsamlinger og institusjoner i Trondheim.

I domstolene dekkes Stjørdal kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Stjørdal lensmannskontor er landets største lensmannskontor.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1835 7 978 —
1845 8 849 +10,9%
1855 9 883 +11,7%
1865 10 691 +8,2%
1875 9 735 −8,9%
1890 8 853 −9,1%
1900 9 184 +3,7%
1910 8 832 −3,8%
1920 9 332 +5,7%
1930 9 726 +4,2%
1939 9 848 +1,3%
1950 11 785 +19,7%
1960 12 847 +9,0%
1970 13 681 +6,5%
1980 16 152 +18,1%
1990 17 276 +7,0%
2000 18 238 +5,6%
2010 21 375 +17,2%
2019 24 028 +12,4%
Kilde: Statistisk sentralbyrå.[20][21]
Statistisk sentralbyrås definerte tettsteder i kommunen.
Kart: Statistisk sentralbyrå

Stjørdal er Nord-Trøndelags største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Steinkjer i 2008, og Stjørdalshalsen har vært det største tettstedet siden 2019. Stjørdal har hatt sterk tilvekst de siste tyve årene, og dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil, eller en halvtime med bil, buss eller tog, unna Trondheim, og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilvekst i form av flyplassen og som et trafikknutepunkt for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet.

Stjørdal har en forholdsvis ung befolkning, men gjennomsnittsalderen er økende. I 2019 var 22,7 % av befolkningen under 18 år, og 15,9 % var 67 år eller eldre. 4,2 % var 80 år eller eldre.[22]

De tre hovedalternativene i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger i 2019 tilsier at Stjørdal vil ha mellom 28 300 og 31 600 innbyggere i 2040. Andelen av befolkningen som er 67 år eller eldre, vil være økt til rundt 22 %.[23]

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 9,2 % av Stjørdals befolkning i 2019. De mest tallrike innvandrergruppene var somaliere, polakker, syrere, thaier, eritreere og litauere. Fra Vest-Europa var det flest svensker og tyskere.[24]

Av kommunens 22 379[25] innbyggere bor 14 959 i tettbebyggelse ( 66.8 prosent), og 7 373 i spredtbygde strøk ( 47 bor på ukjent sted). [26] Det er en klar overvekt av eneboliger; 68,1 % av boligene i kommunen i 2018. 20,3 % av befolkningen bodde i tomannsboliger, rekkehus eller kjedehus, mens 9 % bodde i blokker eller bygårder.[27] 14,3 % av kommunens befolkning bodde på gårdsbruk i 2018.[28]

Stjørdal kommune har følgende tettsteder: Stjørdalshalsen (med 13 596 innbyggere), Hegra (961), Skatval (962), og Prestmoen (374) (per 1. januar 2023)[29].

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Stjørdal havn med Langøra, Halsøen og Stjørdalshalsen i bakgrunnen, sett fra vest.
Foto: Åge Hojem/Trondheim havn
Tunnelene i Gevingåsen.
Kart: Jernbaneverket
Trondheim lufthavn, Værnes.

Stjørdal er et trafikknutepunkt i Midt-Norge, ettersom både Europavei 6 og Europavei 14 samt Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes ved Hell stasjon. Stjørdalshalsen betjenes av Stjørdal stasjon på Nordlandsbanen. Det er flere veiprosjekter under planlegging eller utbygging i kommunen, deriblant firefelts Europavei 6 både nord og sør for Stjørdalshalsen. 4,4 km lange Gevingåsen tunnel ble åpnet i 2011, og den reduserte reisetiden for tog mellom Nord-Trøndelag og Trondheim med 4–5 minutter. Nesten parallelt med Gevingåsen tunnel går den 3,9 km lange veitunnelen Helltunnelen, som ble åpnet i 1995.

Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal er landsdelens hovedflyplass og siden 2006 landets fjerde mest trafikkerte flyplass.[30] De første tre permanente flyene ble stasjonert på Værnes i 1919, men den virkelige utviklingen til dagens flyplass kom med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Dagens to terminaler ble åpnet i henholdsvis 1982 og 1994. Flyplassen har et eget stoppested på Nordlandsbanen.

I nærheten av næringsarealene på Sutterø ved Stjørdalshalsen ligger Stjørdal havn, som driftes av Trondheim Havn. Selskapet har foreslått å bygge en terminal for lossing mellom sjø-, vei- og jernbanetransport ved Hell, og omgjøre Stjørdal havn til et rekreasjonsområde, men andre lokaliseringer er også foreslått.

Skole og helse

[rediger | rediger kilde]

Nord universitet har en avdeling på Stjørdal, med studier i trafikkpedagogikk (tidligere Statens trafikklærerskole) og vernepleie (nytt fra januar 2011).[31] Samlokalisert med Trondheim lufthavn, Værnes finnes Heimevernets hovedbase for Trøndelag, tidligere Luftforsvarets Skolesenter Værnes (LFS) og Værnes Flystasjon. Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) lå tidligere på Værnes, men ble nedlagt i 2008.[32]

På Stjørdalshalsen ligger Ole Vig videregående skole, en av Nord-Trøndelags største skoler, med over 1 200 elever. Blå Kors driver privatskolen Aglo videregående skole på Skatval, hvor man også finner den private grunnskolen Fagerhaug kristne skole. Offentlige grunnskoler i kommunen er Elvran skole, Flormo skole, Forradal skole, Fosslia skole, Halsen skole, Halsen ungdomsskole, Haraldreina skole, Hegra barneskole, Hegra ungdomsskole, Kvislabakken skole, Lånke skole, Skatval skole, Skjelstadmark skole og Stokkan ungdomsskole. Målt i grunnskolepoeng har resultatene i grunnskolen blitt forbedret fra 2008 til 2009, og om lag 99 % av elevene begynner på videregående opplæring samme år som de fullfører grunnskolen.[33] Kommunen har full barnehagedekning.[33] I 2011 hadde 24,6 % av kommunens innbyggere universitets- eller høyskoleutdannelse, mot 19,3 % i Trøndelag og 29 % i Norge som helhet.[34]

Administrasjonen i Helse Midt-Norge har tilhold i kommunen. Kommunen huser dessuten et distriktsmedisinsk senter (DMS), flere helsestasjoner tilknyttet kommunehelsetjenesten, samt flere legekontor tilknyttet fastlegeordningen. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Stjørdal har også sykehjem og flere aldershjem. I helse- og omsorgssektoren har eneromsdekningen forholdt seg stabil på om lag 91 % i årene 2008–2009,[33] men her er det varslet flere dobbeltrom.[35] Fritt brukervalg innen omsorgstjenester ble vedtatt i 2010.[36]

Stjørdal er en foregangskommune innen utvikling og kommunal bruk av velferdsteknologi, og har inntatt en regional (interkommunal) lederrolle for å koordinere arbeidet med disse tilbudene til eldre og pleietrengende som alternativ til institusjonsplass.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kommunestyrevalg i Stjørdal og Liste over ordførere i Stjørdal

Rådhuset i Stjørdal.

Kommunen er styrt etter formannskapsmodellen.

Ordfører i kommunen siden 2022 er Eli Arnstad (Sp), mens varaordfører siden 2023 er Renate Bjørshol (H). Sentrum–høyrepartiene har hatt flertall i kommunestyret, men med noe skiftende samarbeidsforhold, siden valget i 1999.

Kommunen er relativt inntektssvak, og den har måttet bære store investeringskostnader for å holde tritt med befolkningsveksten.[37] Kommunen stod på ROBEK-listen i periodene 2006–2007 og 2008–2009, men har siden hatt budsjettbalanse.[33]

Kommunen har ingen eiendomsskatt på bolig- eller næringseiendom.[38][39][40]

Kommunestyrevalget 2023[41]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 31,2 −7,3 3 769 −932 12 −5 Eli Arnstad, Siv Sætran, Tor Helge Forbord Slind
Arbeiderpartiet 23,6 −4,2 2 841 −557 9 −2 Jan Inge Kaspersen, Ann-Inger Leirtrø
Høyre 14,1 +3,6 1 700 +414 5 +1 Renate Bjørshol, Ole Hermod Sandvik
Fremskrittspartiet 7,3 +3,0 879 +353 3 +1 Johan Aarbu
Sosialistisk Venstreparti 6,5 +1,7 784 +193 2 ±0 Gudrun Lidal
Venstre 3,2 +0,5 388 +51 1 ±0
Miljøpartiet De Grønne 2,6 −1,3 319 −168 1 −1 Gunnar Uglem
Pensjonistpartiet 2,6 +2,6 316 +316 1 +1
Rødt 2,5 −1,9 299 −234 1 −1
Kristelig Folkeparti 2,4 −0,3 285 −35 1 ±0 Annette Tollefsen Jensen
Industri- og Næringspartiet 2,3 +2,3 283 +283 1 +1
Norgesdemokratene 1,3 +0,9 157 +114 0 ±0
Konservativt 0,3 +0,3 41 +41 0 ±0
Valgdeltakelse/Total 63,5 % 12 173 37 11
Ordfører: Eli Arnstad (Sp) Varaordfører: Renate Bjørshol (H)
Merknader: Se alle representanter i Stjørdal kommunestyre 2023–2027.

Media

[rediger | rediger kilde]

Stjørdalens Blad ble etablert i 1892. Den gis ut i Stjørdal, og dekker kommunene Stjørdal, Malvik og Meråker. Avisen var først et radikalt Venstre-organ, senere mer orientert mot Arbeiderpartiet, men er i dag erklært partipolitisk uavhengig. Avisen har en husstandsdekning på 56,2 % i kommunen.[42]

Stjørdals-Nytt ble etablert i 1984.[43] Den distribueres gratis til alle husstander i Stjørdal, Meråker, Åsen, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal. Avisens forløper var det borgerlige organet Stjørdalingen, som utkom fra 1924 til 1985.

Adresseavisen i Trondheim har en husstandsdekning på 35,5 % i Stjørdal.[42] Trønder-Avisa har også en viss spredning.

Nea Radio og Radio Trøndelag har avdelinger i Stjørdal. I 1980- og 1990-årene ble det drevet nærradio og lokalt fjernsyn i Stjørdal.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Statoils driftsadministrasjon på Tangen i Stjørdal i 2000/2001.
Foto: Arne Gunnarsjaa/NTNU Universitetsbiblioteket
Hellsenteret, det nest største av kommunens kjøpesentre.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Kommunen har siden 1960-årene vokst frem til et betydelig industri- og servicesentrum i regionen med kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Det er over 2 000 bedrifter og næringsdrivende i Stjørdal som sysselsetter vel 8 000 arbeidstagere.[11] Kommunen selv har 1 250 årsverk og 1 600 ansatte.[11] 74,2 % av sysselsettingen er i privat sektor, og den registrerte arbeidsledigheten er på 2,7 %.[44] Ifølge NHO skyldes mye av dette ringvirkninger av aktiviteten på Værnes.[44] I 2015 dagpendlet 19,8 % av kommunens sysselsatte til Trondheim.[45]

I 2009 var 17,6 % av arbeidsplassene i kommunen knyttet til industri eller oljenæring, betydelig over landsgjennomsnittet.[46] I 2004 hadde verkstedindustrien nesten halvparten av industriens sysselsatte i kommunen, og viktige bedrifter innen bransjen inkluderer blant andre Glen Dimplex Nordic og Microplast. 18 % i industrien var sysselsatt i produksjon av mineralske produkter, med for eksempel Norsk Leca og Glava, mens 17 % var sysselsatt i gummi- og plastvareindustri som Norplasta.[9]

Konsentrasjonen av industribedrifter på Sutterø skyldes den forhenværende teglprodusenten Tangen bruk, som i sin tid var kommunens dominerende industriarbeidsplass. På Tangen ved Sutterø ligger også Equinors driftsadministrasjon for region midt, som inkluderer feltene Åsgard, Mikkel, Heidrun, Kristin og Njord.[47][48] Driftsadministrasjonen ble vedtatt lagt til Stjørdal av Stortinget i 1988; «Stjørdal og Kristiansund fikk dermed opprettet driftsorganisasjoner samtidig og utviklet seg parallelt som oljebyer.»[49] I 2022 hadde Equinor 600–700 ansatte i Stjørdal.[50]

Stjørdal kommune er også et betydelig jordbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking,[9] i likhet med andre flatbygder ved Trondheimsfjorden, men jordbruket er ikke begrenset til de sjønære områdene. Det finnes også et betydelig storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en av fylkets største skogbrukskommuner; i 2004 hadde man en årlig avvirkning på 40 700 m³.[9] Sysselsettingen i jord- og skogbruket er på 3,5 %, litt over landsgjennomsnittet.[46]

Det mest varierte utvalget av butikker finnes i kjøpesentre som Torgkvartalet i sentrum og Hellsenteret på Sandfærhus, mens flere bygnings- og interiørforretninger er samlet i Sjøsiden kjøpesenter på Sutterø. Kommunens eldste kjøpesenter er Domus i Kjøpmannsgata.

Reiselivsbransjen har vært i stadig vekst i kommunen, og i dag har Stjørdal en betydelig del av fylkets samlede overnattingskapasitet. Sysselsettingen i hotell- og restaurantbransjen ligger også en del over landsgjennomsnittet.[46] Scandic Hell Hotel på Sandfærhus er et av landets største konferansehoteller utenfor Oslo. Andre hoteller inkluderer Quality Hotel Airport Værnes i sentrum og Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport på flyplassen.

Handelsstanden og industrien er organisert i Stjørdal Næringsforum.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Den gamle Hellbroen over Stjørdalselva ved ferdigstillelsen i 1856, sett fra Hell.
Gårdsinteriør fra Hegra ved Trøndelagsutstillingen 1930.
Foto: Trondheim byarkiv
Stjørdalshalsen rundt 1900.
Foto: Iversen

Utdypende artikkel: Stjørdals historie. Se også: Skatvals historie

Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Stjørdal fra et tidlig stadium. Særlig er helleristningene i Hegra velkjente, men det finnes helleristningsfelt fra steinalderen i alle de fire kommunedelene, Stjørdal, Lånke, Hegra, og Skatval. Maktsentrene i dalføret ser ut til å ha etablert i jernalderen, og Værnes gård ble sentrum for det uttrønderske fylket Stiordølafylki, hvor Stjørdalen, Neadalen og Klæbu inngikk. I den forbindelse ble også Værnes kirke anlagt her.

Værnes var et viktig høvdingsete i Trøndelag i førkristen tid.

Sigurd Håkonsson Ladejarl var kommet over fra Lade til Oglo, det daværende navnet på Skatval, på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av Eirikssønnenes menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på Fløan eller Auran. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor jarlen ble innebrent.

Byggingen av Steinvikholm slott ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for byggherren, erkebiskop Olav Engelbrektsson, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og Trondhjems len bar da navnet Steinvikholm len. Aktiviteten opphørte i 1575, og slottet forfalt. Slottet er senere utgravd og delvis rekonstruert.

Skibreder

[rediger | rediger kilde]

Fra middelalderen var det historiske Stjórdœlafylki inndelt i 8 skibreder:

Prestegjeldet og tinglag

[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 1500-tallet og utover til 1700 var Stjørdalen delt i tre tinglag[51]:

Delingen av Trondhjems amt

[rediger | rediger kilde]

Det store Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Som et opprinnelig uttrøndersk fylke skulle Stjørdal ha tilfalt Søndre Trondhjems amt, men kong Frederik VI flyttet grensen syd for Stjørdal for å skape en jevnere befolkningsmessig fordeling amtene imellom. Senere har Stjørdal i økende grad blitt omtalt som en del av Inntrøndelag.

Fremveksten av småbyen på Stjørdalshalsen skjøt fart på 1800-tallet. Hjørnesteinsbedriften på stedet kom til å bli teglverket Tangen bruk, som fikk sin glanstid ved flyttingen til Tangen i 1824. Bedriften drev også med tømmerfløting og pottemaking, og keramikk og andre produkter ble spredt helt til Nordland og Jämtland. Tangen bruk ble først nedlagt i 1960-årene. Løken-familien etablerte flere industriforetak i Stjørdal, hvorav brenneriet på By var det største. Her ble det primært produsert potetbrennevin. Stjørdal hadde aldri kjøpstadsrettigheter, og man fikk derfor ikke et borgerskap av handels- og embedsmenn på samme måte som i Trondheim eller Levanger. Bortsett fra en handelsstand av begrenset størrelse, forble Stjørdal i all hovedsak et bonde-, arbeider- og håndverkersamfunn.

Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 ble Stjørdalens formannskapsdistrikt, som bestod av dagens Stjørdal og Meråker kommuner, opprettet. Formannskapsdistriktet ble i 1850 delt i Nedre og Øvre Stjørdal formannskapsdistrikt. Stjørdalen hadde ved delingen 11 643 innbyggere, hvorav 6 543 ble boende i Nedre Stjørdal. I 1874 ble Øvre Stjørdal delt i Hegra og Meråker herreder. Den militære tilstedeværelsen på Værnes fra 1887 var en viktig betingelse for kommunens vekst på 1900-tallet. I 1902 ble Nedre Stjørdal delt i Lånke, Skatval og Stjørdal herreder.

Hegra festning ble anlagt med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. I april og mai 1940 kjempet 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim, under major Hans Reidar Holtermanns kommando mot de tyske okkupantene i 23 døgn. De norske styrkene overgav seg som de siste i Sør-Norge.

Synet på Stjørdal som et vekstsentrum i regionen ble avgjørende da Stjørdal, Lånke, Hegra og Skatval ble slått sammen til storkommunen Stjørdal ved nyttår 1962.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Helleristningsfelt

[rediger | rediger kilde]

Stjørdal har mange helleristningsfelt som vitner om rike jaktmarker og jordbruk i førhistorisk tid, slik som helleristningene på Leirfall og helleristningene på Hell.

Slott og festning

[rediger | rediger kilde]

Steinvikholm slott og Hegra festning er også viktige historiske minnesmerker.

Andre severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag.

Kulturhus og kirker

[rediger | rediger kilde]
En av VM-rundene i rallycross har i flere år blitt arrangert på Lånkebanen i Stjørdal, som også brukes som messeområde.
Foto: EKS Audi Sport

Kimen kulturhus åpnet i 2015. Kulturhuset inneholder blant annet landets første kirkerom i sitt slag, Stjørdal kirke.[52][53]

Den over 800 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk.

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har fleridrettslagene Flora, Forra, Hegra, Nybrott, Dalebrand, Fram, Lånke, Remyra, Skjelstadmark, Stjørdals-Blink og Tangmoen. Av disse er Stjørdals-Blink størst, og dets herrelag i fotball spiller pr 2020 i 3. divisjon fotball for menn.[54] De største idrettsanleggene er Stjørdalshallen fra 2012, stadionet Øverlands Minde, Nye Blinkbanen og Lånkebanen.

Til kommunens mest besøkte attraksjoner regnes oftest Steinvikholm slott, Hegra festning, Værnes kirke og Hell stasjon. På Steinvikholm har midnattsoperaen «Olav Engelbrektsson» blitt spilt av Opera Trøndelag siden 1993. Blues in Hell har blitt arrangert siden 1992. Friluftsmuseet Stjørdal museum Værnes omfatter Værnes gamle prestegård og flere andre bygg.

Landbruksmessa Agrisjå arrangeres hvert tredje år.[55] Stjørdals tusenårssted er torget, sentralt beliggende mellom Kjøpmannsgata og Torgkvartalet på Stjørdalshalsen.

Kommunevåpen

[rediger | rediger kilde]
1960–d.d.
1839–1960
Stjørdal kommunes våpen viser «i rødt en liggende gull lindorm».[56] Våpenet ble godkjent i statsråd den 25. november 1983. Til høyre er kommunens segl fra 1898, som var en gjenskapelse av Stiordølafylkets segl fra 1344, og som ble inspirasjon for våpenet.

Stjørdals kommunevåpen fra 1983 er basert på et motiv fra det gamle Stjordølafylkets segl, som er dokumentert brukt i «hyldningsbrevet», utstedt på Båhus slott i 1344, og sannsynligvis brukt frem til reformasjonen. Seglet viste helgenen Margareta av Antiokia med en korsstav som dreper en linnorm, et symbol på djevelen. Værnes kirke ble sannsynligvis viet til henne som helgen.[57][58] Motivet hadde også blitt gjenskapt i et moderne segl som Henrik Mathiesen utarbeidet, og som ble vedtatt av formannskapet i kommunen den 1. februar 1898.[57]

Riksarkivets heraldiker Hallvard Trætteberg mente at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen, et område hvor praksisen har vært inkonsekvent. Han foreslo derfor enten en hvit korsstav på rød bunn, eller en hvit linnorm på rødt som motiv.[57][58][59] Kommunen trodde også at korsstaven allerede var i bruk. Trættebergs bearbeidede forslag om linnormen ble vedtatt i kommunestyret den 29. september 1983 og godkjent i statsråd den 25. november samme år. Andre ideer til motiver som var fremme, var en såmann (Ole Vig), et ølkrus på rød bunn, som et symbol på stjørdalsølet eller helleristninger.[57][58]

Dialekt

[rediger | rediger kilde]

Stjørdalsdialekten tilhører de inntrønderske dialektenes sørlige gruppe, som tradisjonelt har hatt full utjevning i likevektsord som viktigste kjennetegn.[60] Dette er særlig tydelig i verb: vårrå ([vɔrrɔ], «være»), låvvå ([lɔvvɔ], «love»), våttå ([vɔttɔ], «vite») og gråvvå ([grɔvvɔ], «grave»). I andre verb forekommer apokope. Det er apokope i svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel oks ([uks], «okse»), bakk ([bakk], «bakke»), ung ([uŋ], «unge») og stælp ([stæɽp], «stolpe»).[60][61] I dialekter nord for Verdal ender disse ordene på i, og i bygdene vest og sør for Stjørdal den mer typiske e.[61] I tradisjonelt bøyningsmønster i stjørdalsdialekten har de nevnte substantivene fått i-en tilbake i bestemt form entall, for eksempel oksin ([uksiɲ], «oksen») og ungin ([uŋiɲ], «ungen»).[61] I svake hunkjønnsord med overvekt har dialekten bare tilsvarende utjevning med u, som i stuggu («stue»), mens dialekter nordenfor har både u og o.[60] Palatalisering forekommer kun i trykksterke stavelser.

Tradisjonelt har man i dialekten hatt én vokallyd mer enn i normert norsk, en såkalt dyp ø (œ), en mellomlyd mellom æ og ø. Det fantes meningsforskjeller, slik som sjæl («å skille») og sjœl («å skylle»). At denne lyden har falt bort hos de fleste dialektbrukerne, har beviselig skjedd etter 1920, og begynte trolig i Hegra og Meråker. I Stjørdal fikk lyden et sammenfall med æ, mens den i dialektene nordenfor fikk det med ø. Noen dialektbrukere vil derfor holde fast på uttalen av «smør» som smœr, de som er påvirket av lydendringen som smær, mens de som er påvirket en mer skriftrett uttale, som smør. Dialekten har også hatt cirkumflekstonelag, eller totoppet stavelse, og har derfor hatt en meningsforskjell mellom eksempelvis sup («sup») og sûp («suppe»).[61]

Det finnes rester av dativ i stjørdalsdialekten, men de blir sjeldnere. Allerede i 1970-årene merket språkforskerne seg en klar tilbakegang over få generasjoner. Dativ var helst bevart i substantiver styrt av preposisjoner, slik som i skoja («i skogen»), på låfti («på loftet») og på gålom («på gårdene»), og ved indirekte objekt, som i æ ga mat åt guta («jeg gav mat til gutten»).[61] Substantiver i bestemt entall, i dativ, ender på -a i hankjønn, -n i hunkjønn og -i i intetkjønn. Intetkjønnsordene går også fra tostavelsestone til enstavelsestone (som fra «loven» til «låven»). Substantiver i bestemt flertall, i dativ, ender på -om. Det finnes også rester av dativ, akkusativ og genitiv i faste uttrykk.

Vanlige spørreord i stjørdalsdialekten er kæm (hvem), ka (hva), hænn (hvor), kålles (hvordan) og kåffer (hvorfor).

Innflytting og generell regionalisering av dialektene gjør at talemålet i Stjørdal blir mindre særpreget og får en enklere grammatikk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024. 
  6. ^ Løkken, Hans Olav (2006). «Betydningen av enkelte stedsnavn». Stjørdalens krønike 6. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. Besøkt 9. februar 2010. 
  7. ^ a b Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 57–64. ISBN 82-993759-0-8. 
  8. ^ Qvigstad, Just (1893). Nordische Lehnwörter im Lappischen. Forhandlinger i Videnskabs-Selskabet i Christiania (på tysk). 1. Christiania: I kommisjon hos Jacob Dybwad. s. 332. «şkierrde, ein Thal im Stift Drontheim = nw. stjor-dalen; die lapp. form setzt die Aussprache “skjor-dalen” voraus.» 
  9. ^ a b c d e f «Stjørdal». Store norske leksikon. 
  10. ^ ssb.no/areal
  11. ^ a b c «Nøkkelopplysninger». Stjørdal kommune. Arkivert fra originalen 9. august 2014. Besøkt 28. september 2011. 
  12. ^ «Stjørdal kommune. Presentasjon» (PDF). Direktoratet for naturforvaltning. [død lenke]
  13. ^ Løkken, Hans Olav (2008). «Stjørdalshalsen». Stjørdalens krønike 7 og 8. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. 
  14. ^ «Normaler for Stjørdal 1961–1990». Meteorologisk institutt. [død lenke]
  15. ^ «12025: Utvalgte nøkkeltall kirke (K) 2015–2018». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 1. juli 2019. 
  16. ^ Kjølsvik, Idar (2009). «Det nordtrønderske religionskartet : om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009. Nord-Trøndelag historielag. s. 33–47. 
  17. ^ «Generelt». Stjørdal bedehus. Besøkt 1. juli 2019. 
  18. ^ «Om oss». Stjørdal misjonskirke. Besøkt 1. juli 2019. 
  19. ^ «Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2018». regjeringen.no. 12. oktober 2018. Besøkt 1. juli 2019. 
  20. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 353. ISBN 82-991614-0-1. 
  21. ^ «06913: Befolkning og endringer, etter region, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 12. november 2019. 
  22. ^ «07459: Befolkning, etter region, kjønn, alder, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 12. november 2019. 
  23. ^ «11668: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, kjønn, alder, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 12. november 2019. 
  24. ^ «09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, innvandringskategori, landbakgrunn, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 12. november 2019. 
  25. ^ Dette tall er for innbyggere i kommunen per 1. jan 2013, det stemmer ikke med tallet i kommunens infoboks som er av nyere dato.
  26. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 4. juli 2014. 
  27. ^ «11509: Personer, etter region, bygningstype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 12. november 2019. 
  28. ^ «06520: Landbrukseiendommer, etter region, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 12. november 2019. 
  29. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  30. ^ «Lufttransport». Statistisk sentralbyrå. 
  31. ^ Nesset, Ingunn (21. desember 2010). «Mange vil bli vernepleier». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 12. august 2011. 
  32. ^ Hansen, Ellinor (28. mars 2008). «HVUV legges ned». NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 9. februar 2010. 
  33. ^ a b c d «Månedens eksempel: Økonomi i balanse». Kommunalnytt. Kommunal- og regionaldepartementet. 21. juni 2010. Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 31. juli 2014. 
  34. ^ Skjetne, Oda Leraan (28. juni 2012). «Dette stedet har færrest med høyere utdanning». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 29. juni 2012. Besøkt 25. juli 2012. 
  35. ^ Gulaker, Elisabeth (19. mai 2011). «Gjeninnfører dobbeltrom». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 27. mai 2011. 
  36. ^ «Årsberetning 2010» (PDF). Stjørdal kommune. 2010. s. s. 32. [død lenke]
  37. ^ Fosse, Kjell (2013). Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2014–2017 samt budsjett 2014 (PDF). Stjørdal kommune. s. 41. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2014. Besøkt 31. juli 2014. 
  38. ^ Berre, Tor (3. juni 2007). «Valg 07 – Stjørdal». NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 9. februar 2010. 
  39. ^ Sundøy, Jan Erik (29. november 2012). «En stemme fra eiendomsskatt». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 31. juli 2014. 
  40. ^ Bredeli, Else (5. september 2017). «Kommuner uten eiendomsskatt – hva er det med dem?». SSB. Besøkt 4. juli 2022. 
  41. ^ «Kommunestyrevalget 2023: Valgprotokoll for valgstyret i Stjørdal kommune, Trøndelag Trööndelage valgdistrikt» (PDF). Stjørdal kommune. Besøkt 11. oktober 2023. 
  42. ^ a b Engan, Bengt (2016). «Et informert valg? Offentlighet, patriotisme og pressens lokale samfunnsoppdrag». Norsk medietidsskrift. 22 (2): 1–19. ISSN 0804-8452. doi:10.18261/issn.0805-9535-2016-02-03. 
  43. ^ Cadamarteri, Frank (31. oktober 2005). «Tøff aviskrig i Stjørdal». Adresseavisen. 
  44. ^ a b Laugen, Stig Tore; Haug, Anne Kari (9. juli 2011). «Løftes av lufthavn». Dagens Næringsliv. 
  45. ^ «Pendling i 2015». Trondheimsregionen. Besøkt 8. januar 2017. 
  46. ^ a b c «Offentlig sektor og næringslivet. Stjørdal kommune». Næringslivets Hovedorganisasjon. 
  47. ^ Langørgen, Ståle (28. september 2010). «Blir ny Statoil-sjef på Stjørdal». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 2. mars 2012. 
  48. ^ «Godt olje-nytt». 2012. Arkivert fra originalen 11. august 2014. Besøkt 29. mars 2012. 
  49. ^ Gjerde, Kristin Øye (2013). «Petroleumsnæringens påvirkning på norske byer og regioner: En komparasjon med utgangspunkt i oljebyen Stavanger». Heimen. 50 (4): 302. ISSN 0017-9841. 
  50. ^ Hoås, Erik (29. januar 2022). «Skal ansette flere titalls nye ingeniører i Stjørdal». Stjørdals-Nytt. Besøkt 7. september 2022. 
  51. ^ Stjørdalsboka. Herada. 1968. s. 452. 
  52. ^ «Kimen kulturhus - Innhold i huset». Stjørdal kommune. 19. mars 2015. Arkivert fra originalen 24. april 2015. Besøkt 29. august 2015. 
  53. ^ Solli, Bjørn (21. august 2015). «Her åpner kronprinsen Kimen». NRK Trøndelag. Besøkt 29. august 2015. 
  54. ^ «Lag og foreninger». Stjørdal kommune. Arkivert fra originalen 15. august 2012. Besøkt 28. september 2011. 
  55. ^ Gamme, Iver K. (29. august 2011). «Tidenes landbruksmesse nordafjells». traktor.no. [død lenke]
  56. ^ «Godkjenning av våpen og flagg, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag». Lovdata. 25. november 1983. 
  57. ^ a b c d Løkken, Hans Olav (1998). «1983: Stjørdals kommunevåpen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. august 2021. Besøkt 8. desember 2019. 
  58. ^ a b c Vestmo, Bjarne (1999). «Stjørdal valgte djevelen fremfor ølkruset». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. 
  59. ^ «Kommunevåpen». Stjørdal kommune. [død lenke]
  60. ^ a b c Dalen, Arnold (2005). «Dialekt og gardsnamn på Skatval». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 239–260. 
  61. ^ a b c d e Dalen, Arnold (1970). «Målføret». I Leirfall, Jon. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. 1. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 148–166. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8. 
  • Bull, Ida (2005). Trøndelags historie. 3 bind. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 82-519-2000-0. 
  • Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2 bind. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993028-0-3. 
  • Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. 
  • Dybdahl, Audun (1979). Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01928-4. 
  • Foss, Thorbjørn (1988). Stjørdalen. Skildring. Midt-Norge forlag. ISBN 82-7358-010-5. 
  • Hovd, Rune (2000). Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass. Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag. Stjørdal. ISBN 82-995464-0-0. 
  • Leirfall, Jon (1968–1972). Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. 3 bind. Stjørdal og Meråker kommuner. 
  • Løkken, Hans Olav (2002–2021). Stjørdalens krønike. 21 bind. Trondheim. ISBN 978-82-93149-00-2. 
  • Pettersson, Kjell Erik (1999). Sånn va de! En fotodokumentasjon fra Stjørdalen gjennom 150 år. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-0-7. 
  • Pettersson, Kjell Erik (2001). Sånn va de å! Bilder fra et århundre. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-1-5. 
  • Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1. 
  • Selin, Jan Algar (2010). Krig og fred. Bilde for bilde. Stjørdal. ISBN 978-82-998514-0-4. 
  • Værnesbranden, Ivar Nilssen (1988). Sagn fra Stjørdal. Fra en svunnen tid (faksimileutgave). 2 bind. Stjørdal historielag. 
  • Wik, Svein (2008). Stjørdalen fra fjord til fjell. Stjørdal. ISBN 978-82-303-1123-3. 
  • Aasvold, Gunnar (1984). Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960. Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening. ISBN 82-7358-001-6. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stjørdal&oldid=24709374»