Uttrøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Uttrøndelag er en tidligere administrativ inndeling av de deler av Sør-Trøndelag utenfor Trondheim som ikke historisk har vært regnet til Fosen. I administrativ sammenheng er begrepet ute av bruk siden 2002.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Området dekker Orkladalen, Gauldalen, Neadalen og trondheimsområdet, totalt 87 069 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 13 293 km² forutenom byen Trondheim. En mulig avgrensing er følgende 13 kommuner:

Frodig landskap ved Gaulosen.
Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[2] Flatemål
km²[3]
Målform
1634
Oppdal kommune
Oppdal komm.svg Oppdal Oppdal 3&503&6973&6 973 3&503&2274.11&2 274,11 Nøytral
1635
Rennebu kommune
Rennebu komm.svg Rennebu Berkåk 3&503&2556&2 556 3&502&947.97&947,97 Nøytral
1636
Meldal kommune
Meldal komm.svg Meldal Meldal 3&503&3960&3 960 3&502&613.35&613,35 Nøytral
1638
Orkdal kommune
Orkdal komm.svg Orkdal Orkanger 3&504&11891&11 891 3&502&594.59&594,59 Nøytral
1640
Røros kommune
Røros komm.svg Røros Røros 3&503&5623&5 623 3&503&1956.46&1 956,46 Nøytral
1644
Holtålen kommune
Holtålen komm.svg Holtålen Ålen 3&503&2046&2 046 3&503&1209.5&1 209,50 Nøytral
1648
Midtre Gauldal kommune
Midtre Gauldal komm.svg Midtre Gauldal Støren 3&503&6319&6 319 3&503&1860.51&1 860,51 Bokmål
1653
Melhus kommune
Melhus komm.svg Melhus Melhus 3&504&16213&16 213 3&502&693.83&693,83 Nøytral
1657
Skaun kommune
Skaun komm.svg Skaun Børsa 3&503&8000&8 000 3&502&224.21&224,21 Nøytral
1662
Klæbu kommune
Klæbu komm.svg Klæbu Klæbu 3&503&6050&6 050 3&502&186.36&186,36 Bokmål
1663
Malvik kommune
Malvik komm.svg Malvik Hommelvik 3&504&13820&13 820 3&502&168.44&168,44 Bokmål
1664
Selbu kommune
Selbu komm.svg Selbu Mebond 3&503&4098&4 098 3&503&1234.85&1 234,85 Nøytral
1665
Tydal kommune
Tydal komm.svg Tydal Tydal 3&502&861&861 3&503&1329.21&1 329,21 Bokmål

Historie[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige Uttrøndelag omfattet områdene sørover fra Leksvik, Frosta og Åsen og øst for Agdenes, og var i Frostatingsloven inndelt i småfylkene Stiordælafylki, Strindafylki, Gauldœlafylki og Orkdœlafylki med fellesting på Øra ved Nidelvosen (nå Trondheim).[4] Den tilsvarende enheten Inntrøndelag omfattet da nåværende Innherred i Nord-Trøndelag, og var likeledes inndelt i fire småfylker med fellesting på Mære.

Senere har begrepet Uttrøndelag kommet til å bli benyttet om hele dagens Sør-Trøndelag fylke, mens kommunene Leksvik, Frosta, Stjørdal og Meråker som hører til Nord-Trøndelag fylke har kommet til å bli regnet til Inntrøndelag sammen med Innherred. Eksempler på dette er Uttrøndelag politidistrikt og Inntrøndelag politidistrikt frem til 2001.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Området var tidligere inndelt i Orkedalen fogderi, Guldalen fogderi og Strinden og Selbu fogderi. I kirkelig sammenheng er det inndelt i Orkdal prosti (Orkdal, Skaun, Meldal), Gauldal prosti (Rennebu, Oppdal, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros), Heimdal prosti (Klæbu) og Stjørdal prosti (Malvik, Selbu, Tydal). Hele området inngår i dag i rettskretsen til Sør-Trøndelag tingrett.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Uttrøndelag, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[5]

Orkanger fikk bystatus 1. juli 2014.
Bergstaden Røros står på UNESCOs verdensarvliste.

Byer[rediger | rediger kilde]

Røros ble bergstad i 1646. Orkanger fikk bystatus i 2014.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Linda Cathrine Hofstad Helleland (H) fra Klæbu ble tildelt stortingsmandat nr. 2 for Sør-Trøndelag

Ved Stortingsvalget 2013 var det 62 871 stemmeberettigede velgere i Uttrøndelag. Det ble avgitt 49 488 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 78,7 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 12,7 prosentpoeng (41,6 % H+Frp+KrF+V, 54,4 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[6]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 18 845 38,3
Høyre 9 206 18,7
Fremskrittspartiet 6 980 14,2
Senterpartiet 6 097 12,4
Kristelig Folkeparti 2 268 4,6
Venstre 2 037 4,1
Sosialistisk Venstreparti 1 823 3,7
Andre partier 1 987 4,0
Blanke stemmer 245 -
Valgdeltagelse/Total 49 488 78,7

Annet[rediger | rediger kilde]

I dialektale sammenhenger brukes begrepene inntrøndersk og uttrøndersk som klassifiseringer av språklige kjennetegn. Det inntrønderske dialektområdet inkluderer da også indre deler av Uttrøndelag og indre deler av Namdalen, mens det uttrønderske dialektområdet omfatter Nordmøre og hele Trøndelagskysten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]