Uttrøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Uttrøndelag er en tidligere administrativ inndeling av Sør-Trøndelag utenfor Trondheim. I administrativ sammenheng er begrepet ute av bruk siden 2002.

Historie[rediger | rediger kilde]

I middelalderens fylkesinndeling omfattet Uttrøndelag områdene sørover fra Leksvik, Frosta og Åsen og øst for Agdenes, og var i Frostatingsloven inndelt i småfylkene Stiordælafylki, Strindafylki, Gauldœlafylki og Orkdœlafylki med fellesting på Øra ved Nidelvosen (nå Trondheim).[1] Den tilsvarende enheten Inntrøndelag omfattet da nåværende Innherred i Nord-Trøndelag, og var likeledes inndelt i fire småfylker med fellesting på Mære.

Senere har begrepet Uttrøndelag kommet til å bli benyttet om hele dagens Sør-Trøndelag fylke, mens kommunene Leksvik, Frosta, Stjørdal og Meråker som hører til Nord-Trøndelag fylke har kommet til å bli regnet til Inntrøndelag sammen med Innherred. Eksempler på dette er Uttrøndelag politidistrikt og Inntrøndelag politidistrikt frem til 2001. Uttrøndelag politidistrikt omfattet hele Sør-Trøndelag unntatt Trondheim.

Området var tidligere inndelt i Orkedalen fogderi, Guldalen fogderi og Strinden og Selbu fogderi. I kirkelig sammenheng er det inndelt i Orkdal prosti (Orkdal, Skaun, Meldal), Gauldal prosti (Rennebu, Oppdal, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros), Heimdal prosti (Klæbu) og Stjørdal prosti (Malvik, Selbu, Tydal).

Språkgrenser[rediger | rediger kilde]

I dialektsammenhenger brukes begrepene inntrøndersk og uttrøndersk som klassifiseringer av språklige kjennetegn i trøndersk. Det inntrønderske dialektområdet går gjennom hele Trøndelag fra Oppdal i sør til Røyrvik i nord, mens det uttrønderske omfatter kystbygdene i Trøndelag.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sandnes 1971, s. 10–11
  2. ^ Vårt eget språk. Bind 2: Talemålet. Oslo: Aschehoug. 1987. s. 75, 97. ISBN 8203170927. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]