Kambrosilur

Kambrosilursk havbunnsavsetning med skiftevis skifer og kalkstein på Langåra i Asker.

Kambrosilur er en norsk betegnelse for de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur for 545-417 millioner år siden, og brukes idag generelt om avleiringer dannet i denne tiden.

I kambrosilurtiden var det oppblomstring av dyr med harde deler som kunne bevares som fossiler, særlig trilobitter, graptolitter, koraller, blekkspruter og armfotinger. Det er betydelig lagdelt dannelse av skiftevis skifer og kalkstein i perioden, mot slutten også en del sandstein.

Kambrosilurske avsetninger i Norge

I Norge finnes kambrosilurske avsetninger i midtre deler av Oslofeltet (særlig i Oslo, Bærum og Asker), på Vestlandet og i Trondheimsfeltet, Nordlandsprovinsen, Troms og Finnmark.

Den kambrosilurske lagrekken er særlig komplett på Ringsaker hvor den er 125 meter tykk – lengre sør i Oslofeltet mangler avleiringene fra tidligkambrium og lagene er tynnere. I Oslofeltet er kambrosilurlagene synlige oppe i dagen i hovedstadsområdet og nedover langs den kystnære, østre halvdelen av Bærum og Asker, inklusive de vestre øyene i Indre Oslofjord. De ligger nær den østlige, ytre forkastningssonen mot Nesodden, og er sterkt foldet i retningen sørvest-nordøst. Mange steder er lagene vendt 90° med tydelgie striper langs overflaten av mørt skifer og lys kalkstein. Ovenforliggende lag fra permtiden er ikke synlige her, de ligger lengre nord og vest rundt Oslogryta.

Kilder

• (no) «Kambrosilur» i Store norske leksikon