Fløan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Må ikke forveksles med fjorden og gården Fløan i Flatanger.
Fløan
Fløan
Utsikt fra Mellom-Fløan (Nestun) i 1905.
LandNorge Norge
FylkeNord-Trøndelag
KommuneStjørdal
Preposisjon Fløan
Postnummer7510 Skatval

Fløan
63°32′0″N 10°47′24″E

Fløan er en grend og et tidligere kirkested på Skatval i Stjørdal kommune i Trøndelag. Fløan ligger ved Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden, med utsikt over til Frosta i nord. Foruten de tre gårdene Østre Fløan (Østigard), Mellom-Fløan (Nestun) og Vestre Fløan (Oppistun). Mot sørvest ligger gården Hedstein (Hessteinen), som opprinnelig lå under Oppistun. Mot nord ligger Åsenfjorden, og mot øst ligger Steinvikgrenda med Steinvikholm slott. Bebyggelsen ligger langs Fv40 (Fløanveien). Fra Østigard går Rykkjasveien mot Hedstein og Røkke (Rykkja).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Fløan kommer fra norrønt Fljoðar, som sannsynligvis har sammenheng med begreper som «flod», «flom» og «flyte».[1] Navnet viser nok til den langgrunne strandlinjen i området, og kan derfor tydes som «overflødd land».[1] Noen eldre skriveformer av navnet Fløan er Fliodha (1440), Fløde (1530) og Fløe (1626). I Aslak Bolts jordebok fra 1432 står dativsformen af Fljodhom.[1] Den nyere dativsformen er på Fløom.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fløan kirke i 1774.
Kartskisse over Fløan, Røkke, Alstad og Steinvik fra 1857/1858.

Eirikssønnenes drap på Sigurd Ladejarl i en mordbrann i 962 kan ha skjedd på Fløan.[2] Gården var sete for Fljoðaætten på 1000-tallet. En av lendmennene på gården var Ivar av Fljoðar, som ble sendt til Orknøyene som skatteoppkrever, slik at kong Sigurd Jorsalfare kunne innynde seg hos Ivars hustru, Sigrid Ranesdatter. En lendmann av samme ætt, Ivar Fljoðekoll, var til stede under blodbryllupet i Nidaros i 1206, da baglerne gikk i et overraskende angrep på birkebeinerne. Kong Inge Bårdsson drev i land ved bredden av Nidelven, og ropte på hjelp fra Ivar Fljoðekoll, som svarte at «jeg må hjelpe meg selv først!»[3]

Gården ble senere kirkegods og avlsgård for Steinvikholm slott, oppført av Olav Engelbrektsson på 1500-tallet. Etter reformasjonen i 1537 ble gården Fløan krongods, men delt i tre mellom selveiende bønder på 1700-tallet.[4]

Middelalderkirken Fløan kirke er dendrokronologisk datert til 1420. Det er historiske indikasjoner på at Fløan var kirkested før den tid. Kirken var en tid oppholdssted for Olav den helliges skrin på 1500-tallet, før helgenkongen ble videre flyttet til Nidarosdomen. Kirken ble nedlagt som sognekirke ved reformatsen i 1589. Selve kirkebygningen ble revet rundt 1850.[4][5]

Gårdsnumrene på Fløan er 55 (østre), 56 (mellom) og 57 (vestre). Fløan østre, eller «Østigard», ligger lengst mot øst og lavest i terrenget. Fløan mellom, eller «Nestun», ligger mellom de to andre gårdene, lengst oppe i terrenget. Forklaringen på det motstridende navnet skriver seg fra 1700-tallet: Gårdbruker Ola A. Megard flyttet husene på Fløan vestre (Oppistun) fra gammeltomten, der de hadde stått litt høyere enn nabogården.[6] Navnene på begge gårdene har imidlertid holdt seg helt frem til i dag. Fløan vestre, eller «Oppistun», ligger lengst vest og lengst ut mot Åsenfjorden.

Det er også registrert anslagsvis 18 husmannsplasser for de tre gårdene, hvorav de fleste lå under Fløan østre. Tallet er heftet med usikkerhet, idet bostedene har blitt registert med ulikt navn i folketellingene, eller hatt like navn. Til sammen fire, antatt ulike husmannsplasser er registrert med navnet «Fløtrø».

Kaianlegget på Fløan var trafikkert av Frosta Dampskibsselskap i første halvdel av 1900-tallet. Dampskipene gikk i rutegående trafikk med passasjerer og gods mellom Frosta, Fløan og Trondheim.[7][8]

Slektsnavn[rediger | rediger kilde]

Fløan brukes som slektsnavn av om lag 120 nordmenn.[9] De har enten tilknytning til Fløan på Skatval, eller til Fløan i Flatanger, lengre nord i Trøndelag.

Noen personer med Fløan som slektsnavn er Geir Ove Fløan, Morten Fløan og Johan L. Fløan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Dalen, Arnold (2005). «Dialekt og gardsnamn på Skatval». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 243–244. ISBN 82-995735-6-4. 
  2. ^ Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv. 5. Skatval Historielag. s. 65. ISBN 978-82-995735-7-3. 
  3. ^ Leirfall, Jon (1970). Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, bind I, del I. Kommunene i Stjørdalen. s. 259–264. 
  4. ^ a b Johansen, O. J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder. Jordbruk, fiskeri, skogdrift, kultur, handel, industri. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 129–131. 
  5. ^ Røkke, Olav (red.) (1954). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 4. Kommunene i Stjørdalen. s. 299. 
  6. ^ Røkke, Olav (red.) (1954). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 4. Kommunene i Stjørdalen. s. 303. 
  7. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1946). Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringsliv forlag. s. 295–296. 
  8. ^ Fløan, Erik (2016). «Sjøfartshistorie fra Fløan». Våttån, lokalhistorie fra Skatval. Skatval Historielag. 4: 21–23. 
  9. ^ «Navnestatistikk». Statistisk sentralbyrå.