Liste over ordførere i Stjørdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stjørdals kommunevåpen, vedtatt i 1983.

Listen over ordførere i Stjørdal omfatter alle ordførere i Stjørdal kommune i Trøndelag siden innføringen av formannskapslovene av 1837. I løpet av denne perioden har prestegjeldene og sognene i distriktet vært utskilt som egne kommuner. I 1962 ble tre kommuner slått sammen til dagens Stjørdal kommune, mens Meråker bestod som egen kommune.[1][2]

Formannskapslovene bestemte at hvert prestegjeld skulle ha et formannskap med 3 til 9 formenn, og tre ganger så mange i herredsstyret. Valgene ble organisert for hvert sogn. Ordføreren skulle velges av formannskapet for 2 år.[3] Fra 1879 ble ordføreren valgt av det samlede herredsstyret, og i 1896 ble ordførerens funksjonstid forlenget til 3 år. Med kommuneloven av 1995 tiltrer ikke ordføreren lenger ved årsskiftet etter valget, men samme høst. Det ble ikke lenger avholdt nytt ordførervalg halvveis i valgperioden. Stjørdal kommune styres fortsatt etter formannskapsmodellen, hvilket betyr at kommunestyret velger ordfører og formannskap.

Bøndene var i flertall allerede i det første formannskapet som ble valgt i Stjørdal. De første ordførerne tilhørte imidlertid en bygdeelite med administrativ erfaring – prester, proprietærer, handelsmenn og høyere tjenestemenn ved kobberverket i Meråker.[3] Etter herredsdelingen i 1850 fortsatte dette en del lengre i Øvre Stjørdal, som ikke utviklet partipolitiske skillelinjer like tidlig som Nedre Stjørdal.[4] Stjørdalsbygdene ble preget av den radikale delen av folkehøyskolebevegelsen, som stod sterkt blant bøndene og lærerne. I Nedre Stjørdal kom ordførervervet til å veksle mellom moderate og radikale fraksjoner innen Venstre, og partiet fortsatte å dominere i Stjørdal herred (Værnes sogn) etter herredsdelingen i 1902.[5][6] Høyre stod sterkere i Stjørdalsbygdene enn i amtet/fylket sett under ett, og hadde ordførerne i Skatval, Lånke og Hegra herreder store deler av tiden fra 1900 til 1920.[7] I 1920 ble Bondepartiet, nå Senterpartiet, dannet. Stjørdal har vært blant bastionene for partiet siden da.[8] Venstre hadde også en forholdsvis sterk stilling i Stjørdal til og med 1980-årene. Arbeiderpartiet fikk ikke sin første ordfører i Stjørdal før etter den andre verdenskrig, men bekledde både ordfører- og varaordførervervene i 1980- og 1990-årene.[9] Siden 1999 har Senterpartiet og Høyre hatt ordfører- og varaordførervervet i Stjørdal.

Mange ordførere i Stjørdal på 1800- og 1900-tallet har tilhørt bondeslekter med flere generasjoner i kommunalt styre. Noen av dem har også vært representert med flere ordførere, for eksempel Ertsgård/Hofstad, Øverkil, Leirfall, Jullum og de to Arnstad-slektene, som begge også er i slekt med Vikan. Generelt kunne det kommunale styret på bygdene i Trøndelag være «dominert av visse slekter, og de føringene de hadde lagt, var tunge og nærmest uanfektelige. De som vokste opp i slike slekter, ble sosialisert til lederskap, noe som også innebar at de hadde en arv å løfte, kombinert av ærbødighet og respekt for sine forgjengere».[10] I løpet av 1900-tallet bidrog en mer variert næringsstruktur, undervisning, skolering i organisasjonslivet til at nye grupper kunne hevde seg i kommunepolitikken.

Flere ordførere i Stjørdal har blitt stortingsrepresentanter; Lars Soelberg, Bernhard Øverland, Johan Peter Trøite og Johan A. Vikan. Jon Leirfall var allerede stortingsmann, men lot seg velge til ordfører i Hegra i et forsøk på å forhindre sammenslåing med Stjørdal. Sivert Andreas Fergstad var stortingsmann før han kom til Stjørdal. En rekke andre har vært varamenn. Håvard Alstadheim var statssekretær og leder i Venstre. Mange ordførere har også vært valgmenn ved stortingsvalg, og noen også stortingskandidater. Karl Eidsvik, Peder J. Arnstad, Johan A. Vikan og Alf Daniel Moen har vært fylkesordførere eller fylkesrådsledere.

Ordførere i Stjørdal 1838–1849[rediger | rediger kilde]

Stjørdalen formannskapsdistrikt

I 1850 ble formannskapsdistriktet delt i Øvre og Nedre Stjørdalen herreder.

Periode Navn Stilling Merknad
1838–1841 Tobias Brodtkorb Bernhoft Kapellan
1842–1843 Halvor Bachke Bergskriver Fra Meråker sogn
1844–1845 Ole Øvre Richter Brukseier
1846–1849 Sivert Andreas Fergstad Kapellan

Øvre Stjørdal prestegjeld[rediger | rediger kilde]

Ordførere i Øvre Stjørdal 1850–1873[rediger | rediger kilde]

Øvre Stjørdal herred

Øvre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.

Periode Navn Stilling Merknad
1850–1851 Haftor Gundersen Skjelstad Gårdbruker
1851–1853 Halvor Johnsen Øverkil Lærer
1854–1857 Sivert Andreas Fergstad Sogneprest
1858–1861 Johannes Røyem Bergskriver Fra Meråker sogn
1862–1865 Jens Henrik Winsnes Hyttemester Fra Meråker sogn
1866–1869 Johannes Røyem Bergskriver Fra Meråker sogn
1869–1873 Halvor Johnsen Øverkil Lærer

Ordførere i Hegra 1874–1961[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Hegra

Hegra herred

Hegra og Meråker ble opprettet som egne herreder ved delingen av Øvre Stjørdal i 1874.

Periode Navn Stilling Parti
1874–1889 Olav Torsteinsen Bjørgum Lærer og gårdbruker Venstre
1890–1893 Mikal Setsaas Bruksbestyrer Venstre
1894–1897 John Halvorsen Øverkil Lærer Venstre
1898 Gunerius Pedersen Hofstad Lærer Venstre
1899–1910 Ole Gundersen Gårdbruker Høyre
1911–1922 John Lerfald Gårdbruker Venstre/Bondepartiet
1923–1937 Torstein Mørseth Gårdbruker Venstre
1938–1941 Johan Peter Trøite Gårdbruker Venstre
1941 Gunnar Børset[a] Gårdbruker NS
1941–1943 Lars O. Setran[a] Småbruker NS
1943–1945 Anders Ingstad[a] Gårdbruker NS
1945 Johan Peter Trøite Gårdbruker Venstre
1946–1947 Ole J. Hofstad Gårdbruker Bondepartiet
1948–1951 Magne Bremset Gårdbruker Arbeiderpartiet
1952–1955 Lars Bidtnes Gårdbruker Venstre
1956–1957 Johan Fornes Gårdbruker Bondepartiet
1958–1959 Karl Kringen Baneformann Arbeiderpartiet
1960–1961 Jon Leirfall Gårdbruker Senterpartiet

Nedre Stjørdal prestegjeld[rediger | rediger kilde]

Ordførere i Nedre Stjørdal 1850–1901[rediger | rediger kilde]

Nedre Stjørdal herred

Nedre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.

Periode Navn Stilling Parti
1850–1853 Mathias Lund Handelsmann
1854–1857 Johan Ertzgaard Gårdbruker og bankkasserer
1858–1860 J.P. Holan Gårdbruker
1860–1863 Johan Ertzgaard Gårdbruker og bankkasserer
1864–1867 Lars Soelberg Gårdbruker
1868–1871 Bortinus Ydsti Gårdbruker
1872–1875 Lars Soelberg Gårdbruker Venstre
1876–1883 John O. Arnstad Gårdbruker Venstre (moderat)
1884–1889 Bernhard Øverland Kontorsjef Venstre (radikal)
1890–1891 John O. Arnstad Gårdbruker Venstre (moderat)
1892–1901 Bernhard Øverland Brukseier Venstre (radikal)

Ordførere i Stjørdal 1902–1961[rediger | rediger kilde]

Stjørdal (Værnes sogn) ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Herredet fikk navnet «Stjørdalen», etter ønske fra et flertall i sognestyret, til tross for departementets anbefaling om samsvar mellom herredsnavn og sognenavn. I 1917 ble herredsnavnet endret til ubestemt form, «Stjørdal», ved kongelig resolusjon. Herredsstyret protesterte mot endringen, men fikk ikke gehør.[12]

Stjørdalshalsen hadde vært egen brann- og bygningskommune siden 1875, og beholdt denne administrative statusen, ettersom Stjørdal ikke ble en bykommune.[b] Bygningskommunestyret behandlet mest tekniske saker, som vann og kloakk, gater, veier, brannvern og feiing. Brann- og bygningskommunen opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.[13][14][15]

Periode Navn Stilling Parti
1902–1907 Bernhard Øverland Brukseier Venstre
1908–1910 Peter Andreas Hofstad Gårdbruker Venstre
1911–1925 Nils M. Vaagland Overrettssakfører Venstre
1926–1934 Marius Stokke Gårdbruker Bondepartiet
1935–1937 Gustav Johnsen Bakermester Venstre
1938–1941 Peder Bjerve Mølleeier og gårdbruker Venstre
1941–1942 Agnar Nordback[a] Lærer og gårdbruker NS
1942–1944 Reidar Foss[a] Redaktør og boktrykker NS
1944–1945 Arnt Hegstad[a] Banksjef NS
1945 Peder Bjerve Mølleeier og gårdbruker Venstre
1946–1951 Arne Holtesmo Stasjonsbetjent Arbeiderpartiet
1952–1955 Johan A. Vikan Gårdbruker Bondepartiet
1956–1959 Joar Eimhjellen Skoleinspektør Arbeiderpartiet
1960–1961 Johan A. Vikan Gårdbruker Senterpartiet

Ordførere i Lånke 1902–1961[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Lånke

Lånke herred

Lånke ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Periode Navn Stilling Parti
1902–1913 Andreas Thyholt Gårdbruker, fhv. lærer Høyre
1914–1922 Torstein Sætnan Gårdbruker Høyre/Bondepartiet
1923–1928 Olaf Jullum Gårdbruker Bondepartiet
1929–1937 Lorents Stenvig Gårdbruker og løytnant Bondepartiet
1938–1941 Halvard Havdal Gårdbruker Bondepartiet
1941–1944 Tøllef Elverum[a] Gårdbruker NS
1944–1945 Ole O. Elverum[a] Gårdbruker NS
1945 Osvald Nordback[a] Skogtekniker NS
1945 Halvard Havdal Gårdbruker Bondepartiet
1946–1951 Johan Hoås Overrettssakfører Venstre
1952–1955 Oskar Sletne Gårdbruker Arbeiderpartiet
1956–1957 Iver O. Jullum Gårdbruker Bondepartiet
1957–1959 Gustav Stuberg Gårdbruker Bondepartiet
1960–1961 Johan Hoås Overrettssakfører Venstre

Ordførere i Skatval 1902–1961[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Skatval

Skatval herred

Skatval ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Periode Navn Stilling Parti
1902–1907 John O. Arnstad Gårdbruker Venstre
1908–1913 Ole Nikolai Wæhre Gårdbruker Venstre
1914–1934 Karl Eidsvik Gårdbruker Høyre/Bondepartiet
1934–1945 John Arnstad[c] Gårdbruker Bondepartiet/NS
1945 Peder J. Arnstad Gårdbruker Bondepartiet
1946–1947 Peter Aune Lærer og klokker Venstre
1948–1961 Peder J. Arnstad Gårdbruker Bondepartiet

Ordførere i Stjørdal etter 1962[rediger | rediger kilde]

Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke
Stjørdal kommune i Trøndelag fylke (fra 2018)

I 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner ble slått sammen til den nye Stjørdal kommune.

Periode Navn Stilling Parti
1962–1966 Johan A. Vikan Gårdbruker Senterpartiet
1966–1967 Lars Bidtnes Gårdbruker Venstre
1968–1975 Karl Eidsvik Gårdbruker Senterpartiet
1976–1979 Kaare J. Forø Advokat og kjøpmann Venstre/Det Nye Folkepartiet
1980–1985 Håvard Alstadheim Professor i sosialøkonomi Venstre
1986–1993 Alf Daniel Moen Skogsarbeider Arbeiderpartiet
1994–1995 Einar Wollebæk Andersen Tømmermålesjef Høyre
1995–1999 Alf Daniel Moen Skogsarbeider Arbeiderpartiet
1999–2013 Johan Arnt Elverum Økonomisjef Senterpartiet
2013– Ivar Vigdenes Informasjonssjef Senterpartiet

Varaordførere etter 1962[rediger | rediger kilde]

Periode Varaordfører Stilling Parti
1962–1966 Johan Hoås Overrettssakfører Venstre
1966 Lars Bidtnes Gårdbruker Venstre
1966–1967 Peder J. Arnstad Gårdbruker Senterpartiet
1968–1969 Lars Bidtnes Gårdbruker Venstre
1969–1975 Kaare J. Forø Advokat og kjøpmann Venstre/Det Nye Folkepartiet
1976–1979 Håkon Børset Lærer og gårdbruker Senterpartiet
1980–1983 Kaare Børstad Løytnant Arbeiderpartiet
1984 John Gunnar Sørnes[d] Personalsjef Arbeiderpartiet
1984–1985 Alf Daniel Moen Skogsarbeider Arbeiderpartiet
1986–1987 Håvard Alstadheim Professor i sosialøkonomi Venstre
1988–1993 Einar Wollebæk Andersen Tømmermålesjef Høyre
1994–1995 Alf Daniel Moen Skogsarbeider Arbeiderpartiet
1995–1999 Per Morten Teigen Lærer SV
1999–2007 Einar Fløttum Oberstløytnant Høyre
2007–2011 Ole Myrbekk Oberstløytnant Høyre
2011– Ole Hermod Sandvik Major Høyre

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Ordfører innsatt av okkupasjonsmyndighetene under den andre verdenskrig.[11]
  2. ^ Ordførere i Stjørdalshalsen brann- og bygningskommune (ufullstendig liste): Bernhard Øverland, Johan P. Glad, Ole Moe, J. Rømo, Peder O. Krogstad, Gunnar Skulbørstad, Harald Rognås, Odd Alterhaug, Harald Bjerve, Leif Walstad, Petter Jakob Bjerve, Johan A. Bakken og I. Molund, se Stjørdalens Blad, 7. juli 1948.
  3. ^ John Arnstad fortsatte som ordfører under okkupasjonen, og meldte seg inn i NS i desember 1940. Han ble frikjent i landssvikoppgjøret.[16]
  4. ^ John Gunnar Sørnes bad seg fritatt fra varaordførervervet av helseårsaker i april 1984.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 352. ISBN 82-991614-0-1. 
  2. ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13:1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 82-537-4684-9. 
  3. ^ a b Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 14–15 og 17–19. ISBN 82-991614-0-1. 
  4. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 45–47. ISBN 82-991614-0-1. 
  5. ^ Leirfall, Jon (1972). «‘Ne' på Hælsja’ og ‘oppi storgålom’». I Leirfall, Jon. Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, band I, del III. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 208–211 og 218–221. 
  6. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 89ff. ISBN 82-991614-0-1. 
  7. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 83. ISBN 82-991614-0-1. 
  8. ^ Stugu, Ola Svein (2005). «Det politiske trøndelagskartet». I Bull, Ida. Trøndelags historie. 3 (digital utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 423–429. ISBN 82-519-2003-5. 
  9. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 283–286. ISBN 82-991614-0-1. 
  10. ^ Tretvik, Aud Mikkelsen (1998). «Dynastier i bygdesamfunnet». I Winge, Harald. Slekt og lokalsamfunn. Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt. 34. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. s. 96–97. ISBN 82-90176-90-2. 
  11. ^ Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. ISBN 82-993028-3-8. 
  12. ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 57–64. ISBN 82-993759-0-8. 
  13. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 92–93, 156–157 og 170–171. ISBN 82-991614-0-1. 
  14. ^ «Forord til arkivkatalog for Stjørdalshalsen bygningskommune» (PDF). Interkommunalt arkiv (IKA) Trøndelag. Besøkt 3. januar 2019. 
  15. ^ «Skrivelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om oppheving av Stjørdalshalsen bygningskommune m.v.». Norsk Lovtidende (17): 323–324. 5. mai 1955. 
  16. ^ Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. s. 48–49. ISBN 82-993028-3-8. 
  17. ^ Salberg, Bjarne T. (1992). Stjørdalens Blad gjennom 100 år. Trondheim. s. 164. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1.