Eiendomsskatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eiendomsskatt er en skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom. Det er eiendommen som er gjenstand for beskatning, og grunneierens økonomiske situasjon ut over eiendommens antatte verdi har ikke betydning for utmålingen av skatten.

Formål[rediger | rediger kilde]

Formålet med eiendomsskatt kan variere etter sted. De vanligste formålene er økte inntekter til myndighetene og utjevning av økonomiske ulikheter.

Økte offentlige inntekter[rediger | rediger kilde]

Skattlegging av eiendom vil kunne gi den skattleggende myndighet (lokal, regional, eller statlig) et stabilt økt inntektsgrunnlag. Inntekter som kan brukes enten til å nedbetale gjeld eller til å bedre offentlige velferdsgoder.

Utjevning av økonomisk ulikhet[rediger | rediger kilde]

Flere studier har vist at økomisk ulikhet er et økende sosialt problem.[1] Økende økonomisk ulikhet har negative effekter på en rekke områder inkludert helse, kriminalitet, økonomisk vekst og sosialt fellesskap.

Siden eiendomsskatten bare treffer de som eier en eller flere eiendommer vil den, med noen unntak, kun gjelde de rikeste segmentene av samfunnet, ikke de fattigste. Skatten har derfor et stort potensial for å motvirke økonomiske forskjeller. Ved å skattlegge de rikeste segmentene skapes det et økt inntektsgrunnlag for myndighetene som kan brukes på velferdsgoder som potensielt kan minke graden av ulikhet.

Eiendomsskatt i Norge[rediger | rediger kilde]

Gjeldende regelverk[rediger | rediger kilde]

I Norge er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eigedomsskattelova av 6. juni 1975.[2]

Kommunestyret kan velge å skrive ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan også skje i tillegg til utskriving av eiendomsskatt i klart avgrensa områder som helt eller delvis er utbygd på bymessig vis eller der slik utbygging er i gang.

Eiendommenes skatteverdi fastsettes ved taksering, og settes lik eiendommens objektive omsetningsverdi. Med objektiv omsetningsverdi menes den verdi en kjøper under normale omsetningsforhold er villig til å betale for eiendommen. Det er gitt særlige regler om verdsettelse av kraftproduksjonsanlegg.

Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettet hvilke satser og regler som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt for det kommende skatteåret. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av taksten. Det første året det blir utskrevet eiendomsskatt i en kommune, må skatten ikke være større enn 2 promille. Senere kan skatten ikke i noe år økes med mer enn 2 promille.

For boliger kan kommunestyret fastsette et bunnfradrag i eiendomsskatten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Eiendomsskatten er i prinsippet en av de eldste skatteformer i Norge. En form for eiendomsskatt ble innført i 1661 i forbindelse med tildeling av matrikkelskyld for eiendommer «på landet». Til sammenligning ble arveavgiften innført i 1792 og skatt på inntekt fra 1882 – til kommunen, fra 1892 – til staten. Matrikkelskylden for de enkelte eiendommene ble revidert flere ganger, senest ved «matrikkelloven» av 1886. Matrikkelskylden skulle gjenspeile eiendommenes avkastning, og var i realiteten en form for inntektsskatt. Bykommunene hadde ikke en slik form for skattlegging.

Etter at inntektsskatten ble innført i 1882 og 1892, forsvant i praksis matrikkelskatten (og dermed eiendomsskatten).

I ny skattelov fra 1911 ble det anledning til å kreve inn eiendomsskatt på alle bebygde boligeiendommer som befant seg i «bymessige strøk» i bykommunene, og på «verker og bruk» (i praksis forretninger og industribedrifter). I landkommunene var det bare anledning til å kreve inn eiendomsskatt på «verker og bruk». Ved tilleggslov av 1960 ble skillet mellom by- og land utvisket, slik at det også i deler av landkommuner som var utbygd på «bymessig vis» kunne utskrives eiendomsskatt. Begrunnelsen for denne form for skattlegging var at man regnet med at samfunnet i «bymessige strøk» hadde etablert tilleggstjenester (fast veidekke, gatelys, fellesfinansiert vann- og kloakksystem, fellesfinansiert kollektivtransport m.v.) som innbyggerne i slike strøk burde være med å dele kostnadene til.

Ved lovendring den 16. juni 2006 nr. 25, ble det gitt generell anledning til å kreve inn eiendomsskatt for samtlige eiendommer i kommunen, selv om eiendommene ikke har fellesfinansiert kollektive tilbud, fra og med inntektsåret 2007.

Kommunene kan velge å innføre eiendomsskatt på fire forskjellige måter:

  • Bare på «verker og bruk».
  • Bare i strøk «utbygd på byvis».
  • I strøk «utbygd på byvis» og på «verker og bruk».
  • I hele kommunen.

Størrelse og betydning[rediger | rediger kilde]

Ifølge tall fra SSB har både omfanget av og inntektene fra eiendomsskatt hatt en jevn økning fra 2007 til i dag.[3] Andelen kommuner med eiendomsskatt har økt fra 63,1% i 2007 til 82,9% i 2015. Antallet kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen har firedoblet seg fra 55 i 2007 til 221 i 2015. På samme tid har inntektene økt fra 5,6 milliarder til 9,6 milliarder kroner.

I 2015 opererte 355 av 428 kommuner med eiendomsskatt. 221 av kommunene med eiendomsskatt hadde det i hele kommunen. De samlede kommunale inntektene på eiendomsskatt var i 2014 på 9,6 milliarder.[4]

År Antall kommuner

med eiendomsskatt

Totalt antall

kommuner

Andel kommuner

med eiendomsskatt

Antall kommuner med

eiendomsskatt i hele kommunen

Samlede inntekter på eiendomsskatt

(i milliarder kroner)

2007[5] 272 431 63,1% 55 5,6
2008[6] 293 430 68,1% 83 6,3
2009[7] 299 430 69,5% 112 6,5
2010[8] 309 430 71,8% 145 7,1
2011[9] 316 430 73,4% 163 7,6
2012[10] 324 429 75,5% 174 8,1
2013[11] 330 429 76,9% 177 8,9
2014[11] 341 428 79,7% 199 9,6
2015[12] 355 428 82,9% 221 Tall foreligger ikke før 2016

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilkinson, Richard; Pickett, Kate (2009). The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better. Allen Lane. s. 352. 
  2. ^ http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19750606-029.html&emne=EIGEDOMSSKATTELOV*&
  3. ^ SSB. «Arkiv for eiendomsskatt, årlig». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  4. ^ Bredeli, Anne Helena og Thorud, Anne Brit (19. juni 2015). «Eiendomsskatt 2015». SSB. Besøkt 19. juni 2015. 
  5. ^ Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (1. august 2008). «Eiendomsskatt, 2007». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  6. ^ Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (19. juni 2009). «Eiendomsskatt, 2008». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  7. ^ Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (24. juni 2010). «Eiendomsskatt, 2009». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  8. ^ Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (27. juni 2011). «Eiendomsskatt, 2010». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  9. ^ Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (19. juni 2012). «Eiendomsskatt 2011». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  10. ^ Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (18. juni 2013). «Eiendomsskatt, 2012». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  11. ^ a b Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (24. juni 2014). «Eiendomsskatt, 2014». SSB. Besøkt 4. juni 2015. 
  12. ^ Bredeli, Else Helena og Thorud, Anne Brit (19. juni 2015). «Eiendomsskatt, 2015». SSB. Besøkt 19. juni 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]