Værnes gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Postkort fra 1912
Tegning fra 1852, utført av Andreas Wulfsberg Grøtting.

Værnes gård var en jordbrukseiendom, kongsgård, fogdegård og offisersgård i Stjørdal i Trøndelag.[1] Den lå på den flate elvesletta Værnes på nordsiden av Stjørdalselva. Gården ble i 1887 kjøpt av staten og tatt i bruk som militærleir.[2] Mye av gårdens tidligere arealer er i dag brukt til sentrumsutbygging i tettstedet Stjørdalshalsen, til grunn for Trondheim lufthavn, Værnes og militærleiren Værnes garnison.[3][4][5]

I vikingtiden var Værnes havn, allmenning og bygdesentrum.[6] Gården var kongens eiendom fram til 1354; da ble den makeskiftet med erkebiskopen.[7] Fra 1592 til 1669 var gården fogdegård. Den ble regimentsjefgård i 1669, men ble allerede i 1675-76 solgt videre til generalløytnant Georg Christian von Schultz, noe som ga grunnlaget for gårdens tilnavn «generalgården».[8] Blant senere eiere som kan knyttes til gården er rådmann Jan Wessel, haugianeren Arent Solem, og proprietæren Jacob Schavland Gram.

Fogden Svend Andersen skjenket i 1623 en prekestol til Værnes kirke, og general von Schultz var initiativtakeren til den ruvende Værnesstolen som ble oppført inne i kirka i 1685.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal : fra strandsted til storsamfunn. Første bind. Historielaga i Stjørdalsbygdene. s. 65-129. ISBN 8299375908. 
  2. ^ Hans Olav Løkken: 1887: Forsvarsdepartementet overtar Værnes Hovedgård; historiefortelleren.no
  3. ^ (no) «Værnes gård» i Store norske leksikon
  4. ^ (no) «Værnes Garnison». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Hovd, Rune (2000). Værnes : fra høvdingsete til storflyplass. Værnes flystasjon; Stjørdal historielag. ISBN 8299546400. 
  6. ^ Sveian, Harald (1995). Sandsletten blir til : Stjørdal fra fjordbunn til strandsted. Norges geologiske undersøkelse. s. 18. ISBN 8273851664. 
  7. ^ Ivar Nilssen Værnesbranden (1928). Fra en svunnen tid : sagn og historie fra Stjørdalen. 1. Trondhjem: Krogshus boktrykkeri. s. 20-31. 
  8. ^ Sunde, Hjalmar I. (1984). Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie. eget forlag. s. 128-130. ISBN 8271640194.