Henrik Mathiesen
| Henrik Mathiesen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1847[1][2][3] Strinda | ||
| Død | 8. okt. 1927[2][3] (80 år) Ranheim | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, illustratør, forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henrik Mathiesen (født 9. juli 1847 i Strinda, død 8. oktober 1927 i Ranheim) var en norsk forretningsmann, historiker og illustratør.
Han er særlig kjent for sitt arbeid med Trondheim og Trøndelags historie, og han engasjerte seg sterkt for kulturminnevern. Han utgav et stort antall bøker, hefter, tidsskrifts- og avisartikler og andre nedtegnelser, og han har også illustrert en rekke historiske og arkeologiske utgivelser.[4]
Han hadde formell utdannelse i tegning fra København, og Mathiesen var en tid vitenskapelig tegner for Oluf Rygh ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Senere arbeidet han mye sammen med barndomsvenn og arkeolog Ingvald Undset, far til Sigrid Undset.[5] Politisk var Mathiesen radikal Venstre-mann.
Henrik Mathiesens vei på Rosenborg i Trondheim er oppkalt etter ham.[6]
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Olafsbrønden i Throndhjems Domkirke. Kristiania. 1888.
- Den thrønderske digter Markus Volquartz. Kristiania: Forfatterens Forl. 1889.
- Throndhjems ældre topografi. Kristiania. 1890.
- Thrøndernes julebog i jubilæumsaaret 1897. Throndhjem: H. Moe' forl. 1897.
- Det gamle Throndhjem : Byens historie fra dens anlæg til erkestolens oprettelse : 997 til 1152 : med karter og tegninger. [Kristiania]: Cammermeyer. 1897.
- Throndhjems arbeiderforening 1850–1900. Trondhjem: Arbeiderforeningens forlag. 1900.
- Officiel haandbog over det 11. alm. norske landbrugsmøde ; Tilligemed beskrivelse over Trondhjems by og omegn. Trondhjem: A. Holbæk Eriksen. 1902.
- Trondhjem i borgerkrigene. Byens historie 1152–1263 (1902)
- Trondhjem i senere middelalder : Byens historie og topografi i tiden fra 1263 til omkring aar 1300. Trondhjem: Dagsposten. 1903–1905.
- Raadhuset i Trondhjem : hermed 1 haandtegnet, koloreret billede af raadhuset nufortiden. Fagrabrekka: H. Mathiesen. 1904.
- Østeraat Herresæde : fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider. Trondhjem: I Kommission hos Aktietrykkeriet. 1904.
- Steinvikholm slot og dets bygherre. Fagrabrekka: H. Mathiesen. 1906.
- Trondhjems ordførere og viceordførere : 1837 til 1919. Trondhjem: Adresseavisens bogtrykkeri. 1919.
- Ruinerne paa Hamar : (med 20 tegninger av forfatteren). Hamar. 1910.
- Publikation 3 : Artikler av Joh. Meyer, Sverre Pedersen, Henrik Mathiesen. Trondhjem: Foreningen. 1915.
- Trondhjems bysegl og vaaben. Fagrabrekka [Trondhjem]: H. Mathiesen. 1916.
- Strindens sparebank i 75 aar : 1842–1917. Trondhjem: G. Krogshus boktrykkeri. 1917.
- En nymodens færd over grændsefjeldet : 1. Historisk oversigt i Trøndelagen, i Jemtland og Herjedalen, 2. Med automobil fra Levanger til Åre. [Levanger]: Levanger Automobilselskap. 1920.
- Fortegnelse over magistratpersoner i Trondhjem 1377-1922: med biografiske oplysninger og henvisninger. Trondheim: Adresseavisens boktr. 1922.
- Domkirken i Trondhiem og det norske folk. Oslo: Stranberg. 1926.
- Trønderen som tegnet Norgeshistorien : Henrik Mathiesen : historiker og humorist. [Trondheim]: A/S Nidaros og Trøndelagen. 1965. [med innledning av Einar Dahl]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00321827[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Henrik_Mathiesen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4308afb2-3fa6-45e4-9b85-3f48cbf6277d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Henrik Mathiesen». Strinda historielag.
- ^ «Henrik Mathiesen». Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[død lenke]
- ^ Brissach, Ingrid J. (4. mai 2004). «Henrik Mathiesens vei». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 2. juli 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Henrik Mathiesens privatarkiv finnes på NTNU Universitetsbiblioteket
- Henrik Mathiesen Norsk Kunstnerleksikon
- Utenfor «Hjorten», Trondheim 1897: Den første feiring av Olsok (?).