Hopp til innhold

Velferdsteknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.[1]

I Helsedirektoratets definisjon heter det: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet.»[2]

Husbankens definisjon: »Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.»[3]

Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier

[rediger | rediger kilde]
  1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Disse løsningene fokuserer på at brukeren kan bo hjemme lenger og kan gi en trygghetsfølelse for pårørende.[1] Eksempel på denne type teknologi: Adgangskontroll, Boligalarmer for brann, lekkasje og innbrudd, Bevegelsesdetektorer, Komfyrvakt, Trygghetsalarmer, Aktivitetsdetektor, Falldetektor og Sensor for tilstrekkelig påkledning.
  2. Kompensasjons- og velværeteknologi. Disse hjelpemidlene kan gi økt grad av selvhjulpenhet og redusere belastning og bekymring hos pårørende[1]. Eksempel på denne type teknologi: Forflytningsteknologi, Hjelpemidler som kompenserer for fysiske handicap eller manglende fysisk styrke , Hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller reduserte kroppsfunksjoner, Klimakontroll, Husholdningsapparater, Underholdning, Pasientforflytning, Toaletthjelpemidler, Robotteknologi, Fysisk trening, Hjernetrim, Rehabilitering, Automatiske meldinger for å huske og Løsninger som aktiveres av bruker.
  3. Teknologi for sosial kontakt. Dette er hjelpemidler som kan forenkle kommunikasjon mellom bruker, pårørende og omsorgspersoner[4]Eksempel på denne type teknologi: Videokommunikasjon , Webtjenester og Robotteknologi.
  4. Teknologi for behandling og pleie. Dette omfatter teknologi som kan bidra til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse, f.eks. ved kronisk lidelse[5] Eksempel på denne type teknologi: Hjemmebehandling og Hjemme analyser

Mål med velferdsteknologi

[rediger | rediger kilde]

Målet med velferdsteknologi må og vil være å gi brukerne mulighet til å klare seg selv i egen hverdag. Gi brukerne og pårørende større trygghet og avlaste de for bekymring gjennom teknologi for sporing, observasjon, alarmer og sensorer.[1]

Velferdsteknologi omfatter ett bredt spektrum av innsatsfaktorer som dels kan benyttes som enkeltstående virkemidler eller inngå i ett mer omfattende tjenestesystem der mennesker, organisatoriske ordninger, og tekniske tiltak spiller sammen. En av de vanligste velferdsteknologiene er trygghetsalarm[6]

Velferdsteknologi i omsorgstjenestene som “teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet [7]

Gevinster

[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har avdekket gjennom undersøkelser at velferdsteknologi gir gevinster. Gevinstene er i hovedsak spart tid, unngåtte kostnader og økt kvalitet. Bruk av elektronisk medisineringsstøtte står for 48 prosent av gevinstene knyttet til spart tid. Tiden som frigis kan knyttes til færre besøk og mindre kjøring i hjemmetjenesten. 47 prosent av de innrapporterte gevinstene som kan knyttes til unngåtte kostnader er relatert til bruk av digitalt tilsyn som medfører redusert bemanning på natt[8].

Leverandørmarked

[rediger | rediger kilde]

Velferdsteknologimarkedet i Norge vokser bortimot 20 prosent årlig. Veksten kommer stort sett gjennom anskaffelser med ordinære og forutsigbare innkjøpsprosedyrer. Et knippe større leverandører kaller seg integratorer, disse tilbyr velferdsteknologiske plattformer som kan samle informasjon fra ulike produkter fra mindre leverandører. Åpne plattformer tilbys av få leverandører. Dette resulterer i at kommunene ofte binder seg til ett økosystem når de velger hovedleverandør, og opplever plattformene som til dels nedlåste uten mulighet for deling. Velferdsteknologimarkedet har større omsetning enn journalmarkedet. Det er likevel begrenset som konsekvens av blant annet lav implementeringstakt. Leverandørene opplever at de har produkter og tjenester, men at disse ikke anskaffes av kundene. Det er få og små anskaffelser. Det er heller ikke uvanlig at kjøpene er langt lavere enn volumene som indikeres i anskaffelsesprosessen. Markedet oppleves som tregt, og at langsomme beslutningsprosesser forsinker implementering av teknologi. Det etterspørres også i stor grad skreddersøm fremfor standardiserte løsninger som enklere kan skalere[8]

Anvendelse og opplæring

[rediger | rediger kilde]

Kuben yrkesarena har sammen med Telenor bygget opp topp moderne undervisningsrom for opplæring i bruk av velferdsteknologi. Det er Kuben videregående skoles ansatte som står for opplæringen.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Velferdsteknologi - NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg
  2. ^ Helsedirektoratets definisjon på Velferdsteknologi Arkivert 4. juli 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Husbankens definisjon[død lenke]
  4. ^ «Velferdsteknologi». www.lier.kommune.no. Besøkt 28. september 2023. 
  5. ^ Helsedirektoratet (01.06.2012). «Velferdsteknologi Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030» (PDF). Helsedirektoratet. Besøkt 28.09.2023. 
  6. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (16. juni 2011). «NOU 2011: 11». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 28. september 2023. 
  7. ^ «NOU 2023: 4». Regjeringen.no (norsk). 2. februar 2023. Besøkt 28. september 2023. 
  8. ^ a b «Utforming av en helseteknologiordning». ehelse (norsk). Besøkt 28. september 2023. 
  9. ^ Et undervisningsrom fylt med velferdsteknologi, hentet 9. februar

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]