Portal:Kunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ribera - Magdalena penitente - Prado - 1.jpg
Kunst (tysk for «kunnen») kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert. Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.  Les mer…
  • Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
  • Norsk Kunstnerleksikon ble publisert i 1982-86 og inneholder 3000 artikler…
(1.00) Film
(0.87) Maler
(0.62) Musikk
(0.51) Kunst
(0.47) Opera
(0.42) Fjernsyn
(0.39) Avis
(0.38) Tegneserie
(0.31) Stavkirke
(0.27) Manga
(0.26) Nakenhet
(0.25) Museum
(0.25) Kari Byron
(0.25) Taj Mahal
(0.24) Rosemaling
(0.23) Fotografi
(0.22) Katedral
(0.22) Symbol
(0.22) Dans
(0.21) Hiphop
(0.21) Barokken
(0.21) Bunad
(0.20) Akvarell
(0.18) Bilde
Inderøy komm.png
Nils Sigurd Aas (født 21. april 1933Inderøy, død 9. februar 2004 i Oslo) var en norsk billedhugger. Han er mest kjent for sin statue av Haakon VII7. juni-plassen i Oslo, og regnes som en av de mest allsidige billedhuggere i norsk kunsthistorie. Han dobbeldebuterte på Høstutstillingen i 1964, med en byste av Johan Falkberget, og den halvfigurative jernskulpturen Torso. Han har designet flere av våre mynter, blant andre 10- og 20-kronemynten.  Les mer…
Leonardo da Vinci (1452-1519) - The Last Supper (1495-1498).jpg
«Nattverden» er et maleri utført av Leonardo da Vinci for hertug Ludovico Sforza, kalt «Il Moro», og fremstiller Herrens aftensmåltid som den beskrives i Bibelen. Maleriet på 460 x 880 cm finnes i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Leonardo da Vinci innledet arbeidet i 1495 og avsluttet det i 1498. Leonardo brukte blant annet lang tid på å finne de rette modellene til de enkelte portrettene av apostlene. Abbeden ble utålmodig og klaget til Ludovico Sforza, hvorpå Leonardo svarte at han kunne gjøre maleriet ferdig hurtigere, hvis abbeden ville sitte modell til Judas.  Les mer…
Torbjørn Rødland (født 3. april 1970 i Stavanger) er en norsk fotograf og billedkunstner. Som student i Bergen i perioden 1992-1995 fikk han kjennskap til en gruppe av kunstnere som omtales som «The Picture Generation», Richard Prince, Cindy Sherman, Louise Lawler, Barbara Kruger og Sherrie Levine. Disse kunstnerne arbeidet på 1980-tallet med iscenesatt fotografi.  Les mer…
Popkunst eller Pop art er en kunstretning som utviklet seg som en reaksjon mot den abstrakte ekspresjonismen, som var den dominerende kunstretningen i USA på 1940- og 50-tallet. Betegnelsen «popkunst» kommer av «populærkunst», og henviser til denne kunstretningens fokus på temaer og teknikker hentet fra masse- og underholdningskulturen.  Les mer…
Kristján Guðmundsson (født 1941 i Snæfellsnes) er en islandsk kunstner, som arbeider med skulptur og konseptkunst, og som beskrives som en minimalist. Han er autodidakt, og bodde og arbeidet i Amsterdam 1970-79. Siden har han bodd i Reykjavík. Han fikk sin internasjonale introduksjon på den andre nordiske ungdomsbiennalen i Helsingfors 1968. Senere har han hatt separatutstillinger i Oslo (Kunstnernes Hus 2002, Galleri F 15 1994, Galleri Riis flere ganger), Stockholm, Paris, Hamburg, Frankfurt, Brussel, New York og særlig i Amsterdam. Han representerte Island på Veneziabiennalen i 1984.  Les mer…


Prima esposizione internazionale d'arte di Venezia - 1895.jpg

Veneziabiennalen (Italiensk: La Biennale Di Venezia) er en stor samtidskunstutstilling som finner sted hvert annet år i Venezia. Biennalen startet opp i 1895, og er dermed verdens eldste kunstbiennale.

For hver biennale inviteres det en kurator eller kunstnerisk leder som står for den internasjonale hovedutstillingen, samtidig har en lang rekke land paviljonger hvor de presenterer en egen kuratert utstilling, enten som solopresentasjoner eller som gruppeutstillinger. Biennalen vises idag på to hovedområder, Aresenale og i Giardiniparken, hvor man også finner 29 permanente nasjonale paviljonger, ved siden av at mange land uten permanent paviljong leier seg inn rundt om i Venezia.  Les mer…
Kunst

Berthe Morisot (født 14. januar 1841, død 2. mars 1895) var en fransk malerinne. Hun var medlem av kretsen av Pariskunstnere som ble kalt impresjonistene.

Hun stilte ut første gang i Salongen i Paris i 1864. Salongen var på den tid juryert av akademikunstnere og støttet av regjeringen og var den offisielle årlige utstillingen. Verkene hennes ble godkjent i seks år på rad.</onlyinclude>[1] I 1874 brøt hun ut fra denne tradisjonen og slo seg sammen med de avslåtte kunstnerne Cézanne, Degas, Monet, Pissarro, Renoir og Sisley. Utstillingen ble holdt i atelieret til fotografen Nadar.

Hun var grandniese av maleren Jean-Honoré Fragonard og ble svigerinne til vennen og kollegaen Édouard Manet da hun giftet seg med hans bror.

Bakgrunn

Vuggen, av Berthe Morisot, 1872, Musée d'Orsay

Morisot ble født i Bourges i departementet Cher, i en vellykket borgerlig familie. Både hun og søsteren Edma valgte å bli malere. Familien hadde ikke noe mot det og støttet dem da de så at søstrene mente det for alvor. Slekten omfattet en av rokokkoperiodens store malere, Fragonard, som hadde hatt stor innflytelse på senere generasjoner av kunstnere.

Tyve år gammel hadde Morisot blitt venn med en sentral skikkelse i Barbizon-skolen, Camille Corot, som var både landskaps- og figurmaler. Corot ga søstrene undervisning og hjalp dem til å bli kjent i miljøet. Søstrene arbeidet tett sammen inntil Edma ble gift og fikk barn. Brevene dem i mellom viser at tilknytningen var livslang, selv om Berthe beklaget at søsteren ikke fikk nok tid til å praktisere malekunst. Søsteren støttet helhjertet opp om Berthe.

Manet og impresjonisme

Kornåker, av Berthe Morisot, Musée d'Orsay

Morisot var 23 år da hun fikk sine første to landskapsmalerier godkjent for Parissalongen. Hun fortsatte å få godkjent bilder og fikk stort sett rosende omtaler, inntil 1873, som var året før impresjonistutstillingen.

Pikebarn med rødt forkle, en skisse av Berthe Morisot

Imens var hun også blitt kjent med Édouard Manet. Han tok seg spesielt av henne, noe som vises i hans portrett av henne kledd i sørgeklær til sin fars begravelse. Brevvekslingen viser at de likte hverandre, og hun fikk et staffeli som julegave. Han «rettet» også på ett av hennes malerier, som han skulle levere for henne til Salongen. Hun hadde uttrykt selvkritikk med hensyn til det bildet, noe han tok som en bønn om hjelp og hun ble ergerlig for.

Tradisjonelt var han mesteren og hun elev, men mye tyder på at det gikk begge veier.[2] Morisot hadde sin egen stil, der Manet ofte lånte trekk av henne til eget bruk.

Barn blant stokkroser, av Berthe Morisot, 1881, Wallraf-Richartz Museum, Köln

Mye tyder på at det var hun som fikk ham i gang med friluftsmalerier. Hun trakk ham også inn i kretsen av unge malere som senere ble kjent som impresjonister. Hun ble gift med Édouards bror Eugene og de fikk en datter, Julie.

Som alle impresjonister i den tiden, og i tillegg medlem av det høyere borgerskap, malte hun det hun så på til dagen. Bildene og temaene hun behandlet og lot være, speiler tidens grenser for hva en kvinne kunne gjøre. Hun malte ikke by- og gatemotiver og ikke aktbilder, selv om kunnskapene om anatomi medførte studier av menneskekropper. I likhet med sine impresjonistkolleger Mary Cassatt og Pierre-Auguste Renoir fokuserte hun på hjemlige sysler, landlige idyller og portretter, der hun kunne bruke venner til å sitte modell. Sansen for moter og salgsappell vises blant andre igjen i «Vuggen», der rommet er utstyrt med det siste innen barneromsinnredning.

Hun døde den 2. mars 1895 og er gravlagt på Cimetière de Passy.


Referanser

  1. ^ Denvir, 2000, pp. 29-79.
  2. ^ Turner, 2000, p. 319.

Kilder

  • Denvir, B. (2000). The Chronicle of Impressionism: An Intimate Diary of the Lives and World of the Great Artists. London: Thames & Hudson. OCLC 43339405
  • Turner, J. (2000). From Monet to Cézanne: late 19th-century French artists. Grove Art. New York: St Martin's Press. ISBN 0-312-22971-2

Eksterne lenker

Ferapontov.jpg
Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur)[1] er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.[2] Denne typen maleri utføres vanligvis på våt kalkvegg med jordfarger eller mineralske farger. Fargepigmentene blander seg med vann og blir kjemisk bundet til kalken. Veggen grunnes først med et første lag som blir dekket med et lag av kalk. På dette lages det en skisse i kull og rødbrun kalkfarge. Det er viktig at det ikke blir lagt på mer kalk enn det en regner med å male på en dag. Freskomaleri har vært brukt i mange av kunsthistoriens epoker.  Les mer…
  1. ^ «fresco», Bokmålsordboka
  2. ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, revidert utg., Viborg: Thaning & Appel, ISBN 87-413-6079-6, s. 66