Portal:Kunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ribera - Magdalena penitente - Prado - 1.jpg
Kunst (tysk for «kunnen») kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert. Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.  Les mer…
  • Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
  • Norsk Kunstnerleksikon ble publisert i 1982-86 og inneholder 3000 artikler…
(1.00) Film
(0.87) Maler
(0.62) Musikk
(0.51) Kunst
(0.47) Opera
(0.42) Fjernsyn
(0.39) Avis
(0.38) Tegneserie
(0.31) Stavkirke
(0.27) Manga
(0.26) Nakenhet
(0.25) Museum
(0.25) Kari Byron
(0.25) Taj Mahal
(0.24) Rosemaling
(0.23) Fotografi
(0.22) Katedral
(0.22) Symbol
(0.22) Dans
(0.21) Hiphop
(0.21) Barokken
(0.21) Bunad
(0.20) Akvarell
(0.18) Bilde
Rossetti selbst.jpg
Dante Gabriel Rossetti (født 12. mai 1828, død 10. april 1882) var en engelsk maler, illustratør, poet, oversetter og en av prerafaelittene.  Les mer…
Jørleif uthaug amfitrite 1.jpg

Amfitrite, bølgen og havfuglene er en skulptur av den norske kunstneren Jørleif Uthaug.

Verket består av en 4 meter høy bølgeform, en svevende kvinneskikkelse, oppkalt etter den greske gudinnen Amfitrite og to fugler i flukt, foran kvinnen. Verket ble skapt i 1977 i forbindelse med en lukket konkurranse utlyst av Porsgrunn kommune til utsmykning av Nordenplassen i byen, og juryen sa om verket at «Symbolikken om skulpturen er god og vil etter juryens mening egne seg godt i en by som Porsgrunn med dens maritime historiske bakgrunn. Den dristige og fantasifulle løsning virker original […] og kontrasten mellom de store plan og figurene er løst på en heldig måte.»  Les mer…
Trine Lise Nedreaas (født 21. desember 1972 i Bergen) er en norsk kunster, og den første norske kvinnelige kunstner som har blitt kjøpt inn av Museum of Modern Art i New York. Verket som er innkjøpt er videoen Forget Me Not, som består av tre filmer. Filmene er om mennesker som søker berømmelse: En storeter, en sverdsluker og en som knuser 27 takstein med hodet i løpet av ett minutt. Alle gjør dette fordi de ønsker å komme i Guinness rekordbok. Trine Lise Nedreaas studerte historie og filosofi ved Universitetet i Bergen før hun flyttet til London for videre studier ved St. Martins School of Art og Slade School of Fine Art. I 2003 fikk hun Royal Caribbean International Arts Grant 2003 Young Artist Award, det største stipend for unge kunstnere i Norge. Samme år fikk hun også Statens arbeidsstipend.  Les mer…
Michelangelo Caravaggio 047.jpg
Figurativ kunst er kunst som fremstiller menneskeskikkelser, dyr eller andre gjenkjennelige gjenstander, det motsatte av abstrakt kunst/ non-figurativ kunst.  Les mer…
Cindy Sherman (født 19. januar 1954 i Glen Ridge, New Jersey) er en amerikansk kunstner. Sherman har spilt en nøkkelrolle i pop- og konseptkunstens problematisering og redefinering av det konvensjonelle fotografiets oppbygging. Hun arbeider gjerne i serier, og i mange av sine fotografier bruker hun seg selv som modell. En av hennes best kjente serier er Untitled Film Stills (19771980), hvor hun fremstiller seg selv i roller som heltinner fra bl.a. B-filmer og europeiske kunstfilmer. Mange av hennes arbeider fokuserer på hvordan kvinner i film, blader og TV blir fremstilt i stereotyper.   Les mer…


FridericianumBeuys kasselgalerie de.jpg

documenta er en toneangivende internasjonal kunstmønstring i Kassel, Tyskland. Utstillingen arrangeres hvert femte år, og ble første gang arrangert i 1955 som en del av det tyske Bundesgartenschau – den offisielle tyske hageutstillingen.

Arnold Bode som selv var kunstner, kurator og professor, tok initiativet til den første utstillingen. Han ønsket å gjenreise den kulturelle bevisstheten i sin utbombede hjemby etter andre verdenskrigs lidelser. Videre ønsket han å introdusere moderne kunst for det tyske publikum etter at nazistene hadde stemplet denne kunsten som «entartet» eller degenerert.  Les mer…
Kunst

Berthe Morisot (født 14. januar 1841, død 2. mars 1895) var en fransk malerinne. Hun var medlem av kretsen av Pariskunstnere som ble kalt impresjonistene.

Hun stilte ut første gang i Salongen i Paris i 1864. Salongen var på den tid juryert av akademikunstnere og støttet av regjeringen og var den offisielle årlige utstillingen. Verkene hennes ble godkjent i seks år på rad.</onlyinclude>[1] I 1874 brøt hun ut fra denne tradisjonen og slo seg sammen med de avslåtte kunstnerne Cézanne, Degas, Monet, Pissarro, Renoir og Sisley. Utstillingen ble holdt i atelieret til fotografen Nadar.

Hun var grandniese av maleren Jean-Honoré Fragonard og ble svigerinne til vennen og kollegaen Édouard Manet da hun giftet seg med hans bror.

Bakgrunn

Vuggen, av Berthe Morisot, 1872, Musée d'Orsay

Morisot ble født i Bourges i departementet Cher, i en vellykket borgerlig familie. Både hun og søsteren Edma valgte å bli malere. Familien hadde ikke noe mot det og støttet dem da de så at søstrene mente det for alvor. Slekten omfattet en av rokokkoperiodens store malere, Fragonard, som hadde hatt stor innflytelse på senere generasjoner av kunstnere.

Tyve år gammel hadde Morisot blitt venn med en sentral skikkelse i Barbizon-skolen, Camille Corot, som var både landskaps- og figurmaler. Corot ga søstrene undervisning og hjalp dem til å bli kjent i miljøet. Søstrene arbeidet tett sammen inntil Edma ble gift og fikk barn. Brevene dem i mellom viser at tilknytningen var livslang, selv om Berthe beklaget at søsteren ikke fikk nok tid til å praktisere malekunst. Søsteren støttet helhjertet opp om Berthe.

Manet og impresjonisme

Kornåker, av Berthe Morisot, Musée d'Orsay

Morisot var 23 år da hun fikk sine første to landskapsmalerier godkjent for Parissalongen. Hun fortsatte å få godkjent bilder og fikk stort sett rosende omtaler, inntil 1873, som var året før impresjonistutstillingen.

Pikebarn med rødt forkle, en skisse av Berthe Morisot

Imens var hun også blitt kjent med Édouard Manet. Han tok seg spesielt av henne, noe som vises i hans portrett av henne kledd i sørgeklær til sin fars begravelse. Brevvekslingen viser at de likte hverandre, og hun fikk et staffeli som julegave. Han «rettet» også på ett av hennes malerier, som han skulle levere for henne til Salongen. Hun hadde uttrykt selvkritikk med hensyn til det bildet, noe han tok som en bønn om hjelp og hun ble ergerlig for.

Tradisjonelt var han mesteren og hun elev, men mye tyder på at det gikk begge veier.[2] Morisot hadde sin egen stil, der Manet ofte lånte trekk av henne til eget bruk.

Barn blant stokkroser, av Berthe Morisot, 1881, Wallraf-Richartz Museum, Köln

Mye tyder på at det var hun som fikk ham i gang med friluftsmalerier. Hun trakk ham også inn i kretsen av unge malere som senere ble kjent som impresjonister. Hun ble gift med Édouards bror Eugene og de fikk en datter, Julie.

Som alle impresjonister i den tiden, og i tillegg medlem av det høyere borgerskap, malte hun det hun så på til dagen. Bildene og temaene hun behandlet og lot være, speiler tidens grenser for hva en kvinne kunne gjøre. Hun malte ikke by- og gatemotiver og ikke aktbilder, selv om kunnskapene om anatomi medførte studier av menneskekropper. I likhet med sine impresjonistkolleger Mary Cassatt og Pierre-Auguste Renoir fokuserte hun på hjemlige sysler, landlige idyller og portretter, der hun kunne bruke venner til å sitte modell. Sansen for moter og salgsappell vises blant andre igjen i «Vuggen», der rommet er utstyrt med det siste innen barneromsinnredning.

Hun døde den 2. mars 1895 og er gravlagt på Cimetière de Passy.


Referanser

  1. ^ Denvir, 2000, pp. 29-79.
  2. ^ Turner, 2000, p. 319.

Kilder

  • Denvir, B. (2000). The Chronicle of Impressionism: An Intimate Diary of the Lives and World of the Great Artists. London: Thames & Hudson. OCLC 43339405
  • Turner, J. (2000). From Monet to Cézanne: late 19th-century French artists. Grove Art. New York: St Martin's Press. ISBN 0-312-22971-2

Eksterne lenker

Paul Gauguin 092.jpg
Gouache, også skrevet guache og guasj, er en maleteknikk der en bruker dekkende vannfarger. Gouache er også betegnelsen på et bilde malt med denne teknikken.[1] Ordet «gouache» er overtatt fra fransk og uttales «gua´sj» eller «goa´sj». Fransk har fått ordet fra det italienske «guazzo» som betyr «vannpytt», «vannfarge» eller «lavering».  Les mer…
  1. ^ R. Broby-Johansen: Kunstordbok Tiden 1965