Portal:Europa

rediger Europaportalen

Europa er en av de sju verdensdelene, og strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst; og fra Middelhavet i sør til Arktis i nord, og utgjør den vestlige delen av kontinentet Eurasia. Europa består av 44 selvstendige stater som anerkjennes av hverandre og av FN. Dersom man bortser fra den asiatiske delen (73 %) av Russland og legger til den europeiske delen (3 %) av Tyrkia, har Europa et samlet areal på ca. 10,5 millioner km² med ca. 694 millioner innbyggere, hvilket utgjør 6,6 % av arealet og 10,2 % av folkemengden på jorden (2009 est.)

Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeiske religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydningen «solnedgang». Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».

Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Les mer…

rediger Verdensdelportaler


Afrika	Antarktis	Asia	Europa	Nord-Amerika	Sør-Amerika	Oseania

rediger Utvalgt artikkel

Vikingenes ferdesveier og bosetninger.

Vikingtiden i Norge regnes arkeologisk sett fra ca. 800 til ca. 1100. Historisk sett regnes den mer spesifikt fra angrepet på Lindisfarne i 793 til slaget ved Stamford Bridge i 1066.

Selv om det første vikingangrepet i England fant sted i Portland i 789, er det imidlertid med plyndringen av klosteret på Lindisfarne i 793 at vikingene for alvor dukker opp i europeisk historie. På grunn av at jernet ble tatt i bruk i jordbruket økte produksjonsnivået, og det ble fort mangel på dyrkbar jord. Mange valgte å utvandre og den enkleste måten å skaffe seg inntekter var ofte plyndring. Vikingene skaffet seg fort et dårlig rykte blant samtidens kristne europeere. Men vikingtiden var også preget av handel, ikke bare i Europa, men også med blant annet det bysantinske riket og Bagdad-kalifatet.
Artikkelarkiv

rediger Utvalgt biografi

Kopi av gresk byste av Aleksander den store i British Museum.

Aleksander den store (født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.) (gresk: ho Megas Alexandros eller Μέγας Αλέξανδρος), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Alexandros III ho Makedon eller Αλέξανδρος Γ' ο Μακεδών), var konge av Oldtidens Makedonia. Etter at faren Filip II av Makedonia hadde forent de splittede og krigsherjede statene i Hellas, erobret Aleksander Persia, Egypt og flere andre riker, helt til grensene av India. Erobringene, spredningen av gresk kultur og blandingen av gresk kultur med mer østlig kultur, førte til den hellenske periode på flere kontinenter. Etter tolv år med konstante militære felttog, døde Aleksander, antakelig av malaria eller tyfoidfeber. Aleksander selv levde videre i historien og i mytene til både greske og ikke-greske folkeslag. Allerede i hans levetid, og særlig etter hans død, inspirerte hans bedrifter en litterær tradisjon der han opptrer som en ruvende legendarisk helt i fortellingene om Akilles.
Biografiarkiv