Portal:Europa

rediger Europaportalen

Europa er en av de sju verdensdelene, og strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst; og fra Middelhavet i sør til Arktis i nord, og utgjør den vestlige delen av kontinentet Eurasia. Europa består av 44 selvstendige stater som anerkjennes av hverandre og av FN. Dersom man bortser fra den asiatiske delen (73 %) av Russland og legger til den europeiske delen (3 %) av Tyrkia, har Europa et samlet areal på ca. 10,5 millioner km² med ca. 694 millioner innbyggere, hvilket utgjør 6,6 % av arealet og 10,2 % av folkemengden på jorden (2009 est.)

Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeiske religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydningen «solnedgang». Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».

Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Les mer…

rediger Verdensdelportaler


Afrika	Antarktis	Asia	Europa	Nord-Amerika	Sør-Amerika	Oseania

rediger Utvalgt artikkel

Folkevandringene.

Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger. Skriftlige kilder fra perioden forteller om hyppige invasjoner og plyndringer av fremmede folkeslag i Romerriket. Folkevandringene var en av de viktigste utløsende grunnene til Vestromerrikets fall. Det antas at det var hunernes bevegelser i det østlige Europa, på 200-300-tallet, som var hovedårsaken til folkevandringene. De viktigste stammene blant germanerne som slo seg ned, i eller på grensen av Romerriket, var gotere, vandalere og frankere, men andre folkeslag, både slaviske og keltiske, migrerte også i denne perioden.
Artikkelarkiv

rediger Utvalgt biografi

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard.

Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio på Korsika i Frankrike, død 5. mai 1821 på St. Helena i Søratlanteren) var Frankrikes keiser under navnet Napoléon I fra 18. mai 1804 til 6. april 1814. Som øverstkommanderende for den franske militærmakt erobret og hersket han over det meste av det vestlige og sentrale Europa, og hadde et par år også makten i Egypt. Et mislykket felttog i Russland svekket hans posisjon, og la føringene for det endelige nederlaget ved Waterloo i 1815 som resulterte i hans fall.

Få personer i historien er blitt mer omtalt og forsket på enn Napoléon. Hans historiske betydning er stadig omdiskutert, de ulike syn på ham har ofte skapt debatt og uenighet. I Frankrike regnes han av mange som en nasjonalhelt. Han fremheves først og fremst som en dyktig feltherre og militær strateg, andre ser på ham mer som en politiker og samfunnsreformator. Av andre blir han betraktet som en stor despot, tyrann eller usurpator.
Biografiarkiv