Portal:Europa
Europa er en av de sju verdensdelene, og strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst; og fra Middelhavet i sør til Arktis i nord, og utgjør den vestlige delen av kontinentet Eurasia. Europa består av 44 selvstendige stater som anerkjennes av hverandre og av FN. Dersom man bortser fra den asiatiske delen (73 %) av Russland og legger til den europeiske delen (3 %) av Tyrkia, har Europa et samlet areal på ca. 10,5 millioner km² med ca. 694 millioner innbyggere, hvilket utgjør 6,6 % av arealet og 10,2 % av folkemengden på jorden (2009 est.)
Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeiske religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydningen «solnedgang». Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».
Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Maten i antikkens Hellas var karakterisert av sparsommelighet, noe som reflekterte de dårlige levevilkårene på landsbygden. Kostholdet var basert på de tre grunnleggende råvarene ved Middelhavet: hvete, olivenolje og vin.
Grekerne hadde tre måltid om dagen:
- Frokost (ἀκρατισμός / akratismós) som bestod av byggbrød dyppet i vin, ἄκρατος / ákratos, noen ganger supplert med fiken eller oliven
- lunsj (ἄριστον / ariston)
- middag (δεῖπνον / deĩpnon), det viktigste måltidet, vanligvis satt til kveldingen
Et tilleggsmåltid (ἑσπέρισμα / hespérisma) ble noen ganger inntatt i løpet av ettermiddagen.
Artikkelarkiv
Flavius Stilicho (død 22. august 408) var en romersk general av germansk ætt. Som verge for den mindreårige keiser Honorius dominerte Stilicho Vestromerriket fra 395 fram til sin død i 408. De store folkevandringene på denne tiden førte til et sterkt økende press mot Romerrikets grenser og Stilicho maktet bare delvis å løse disse problemene. Han falt til slutt i unåde og ble henrettet etter en palasskonspirasjon.
Stilichos far var en kavalrioffiser av vandalsk opprinnelse mens moren var romersk. Stilicho gikk gradene i militæret under keiser Theodosius I som hadde sete i Konstantinopel. I 394 var han utsending til kong Sjahpur III av Persia for å forhandle fram deling av Armenia. Omkring samme tid ble han gift med keiserens adopterte niese, Serena. De fikk sønnen Eucharius.
Biografiarkiv
Albania | Andorra | Belgia | Bosnia-Hercegovina | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Hviterussland | Irland | Island | Italia | Kroatia | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Moldova | Monaco | Montenegro | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Republikken Makedonia | Romania | Russland | San Marino | Serbia | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ukraina | Ungarn | Vatikanstaten | Østerrike
Avhengige områder: Akrotiri og Dhekelia | Gibraltar | Guernsey | Jersey | Man | Færøyene | Åland
Antikkens Hellas · Danmark · Den europeiske union · Estland · Færøyene · Island · Norge · Storbritannia · Tyskland
Vindmølle i Sønderho i Fanø, Danmark. Bygd i nederlandsk stil året 1895.
Bildearkiv