August Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
August Cappelen
Hermann August Cappelen by Hans Gude.jpg
Født 1. mai 1827
Skien
Død 8. juli 1852
Düsseldorf
Far Diderik von Cappelen (1795–1866)
Bror Severin Diderik Cappelen
Nasjonalitet Norge

«Foss i nedre Telemark», 1852

Herman August Cappelen (født 1. mai 1827 i Skien, død 8. juli 1852 i Düsseldorf) var en norsk nasjonalromantisk maler tett knyttet til den såkalte Düsseldorfskolen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold. Familien flyttet i 1835 til Holden hovedgårdUlefoss ved Norsjø, hvor August vokste opp. Han tok artium i Skien 1845, og studerte i Oslo den påfølgende vinteren. Her traff han den to år eldre Hans Gude, og de to utviklet et elev- og vennskapsforhold.

Maler[rediger | rediger kilde]

Årene 1845/1846 og senere 1849/1850 studerte han i Düsseldorf under Johann Wilhelm Schirmer i klassen for landskapsmaleri ved Kunstakademie Düsseldorf. Schirmer, som han hadde et godt elev-lærer-forhold, preget Cappelen ved sine ideallandskaper og komposisjonsteknikker. Cappelen var tilsynelatende ikke innskrevet ved kunstakademiet, men skolens leder von Schadow omtalte ham like fullt i ettertid som elev.

Sommeren 1846 dro Cappelen, Gude og J.F. Eckersberg på studiereise til Gudbrandsdalen, Mysuseter, Vågå og Bøverdalen.

Årene 1850 til 1852 va Cappelen medlem i kunstnerforeningen Malkasten.[1]

«Utdøende urskog», 1852

August Cappelen betraktes som en bråmoden og talentfull kunstner, som i løpet av de siste to årene av sitt liv nådde fram til et eget, personlig uttrykk. Typiske er hans villmarkspresentasjoner av Telemarks skoger, innsløer og bekker, fylt med lidelsesfulle uttrykk av ensomhet og forgjengelighet. Særlig trærne og kampeteinene er effektive i hans komposisjoner; mørke grønne fargetoner er fremtredende.

Hans mest produktive periode var mellom 1850 og 1852, det vil si hans to siste leveår.

Cappelen døde av en svulst i magen. Han ble begravet i Düsseldorf, men hans levninger er senere ført hjem til Norge.

Han var oldebarn av Knud Plesner og var dermed tremenning av Henrik Ibsen.

Kjente arbeider[rediger | rediger kilde]

  • 1850 - Kvernhus. Bildet vakte debatt i Christiania Kunstforening
  • 1851 – Utsikt over Norsjø
  • 1852 – Skogtjern
  • 1852 – Svarttjern
  • 1852 – Foss i nedre Telemark. «Hans mest helstøpte verk», ifølge Norsk kunstnerleksikon.
  • 1852 – Utdøende urskog. Uferdig ved kunstnerens død. «Er blitt oppfattet som et slags kunstnerisk testamente og symbol på hans skjebne», ifølge Norsk kunstnerleksikon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holger Koefoed. August Cappelen i Norsk biografisk leksikon
  • Magne Malmanger. August Cappelen. Messel forlag, 1997 (Utvidet utstillingskatalog, Astrup Fearnley museet)
  • Ingeborg Vibe. August Cappelen: skoglandskap, tegninger og oljestudier fra våre samlinger. Nasjonalgalleriet, 1997. (Utstillingskatalog)
  • Norsk kunstnerleksikon. Bind 2. 1982. (hovedkilde for denne artikkelen)
  • August Cappelens brev. Utgitt med et biografisk omriss av Einar Østvedt. 1952
  • Sigurd Willoch. August Cappelen og den romantiske landskapskunst. 1928
  • Rolf Thommessen. August Cappelen og hans samtid, et afsnit af den norske smags historie. 1906.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bettina Baumgärtel, Sabine Schroyen, Lydia Immerheiser, Sabine Teichgröb: Verzeichnis der ausländischen Künstler und Künstlerinnen. Nationalität, Aufenthalt und Studium in Düsseldorf. I: Bettina Baumgärtel (Hrsg.): Die Düsseldorfer Malerschule und ihre internationale Ausstrahlung 1819–1918. Band 1, Michael Imhof Verlag, Petersberg 2011, ISBN 978-3-86568-702-9, s. 428

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]